Disse studentene fullfører oftest studiene ved OsloMet

Profesjonsutdanninger i helse- og sosialfag, har høy fullføringsgrad ved OsloMet. Karakterene fra videregående spiller en mindre rolle her enn i mange andre fag, ifølge forskere.

To sykepleierstudenter står ved en seng og øver på intubering og monitorering av pasient.

Hva bidrar til at noen fullfører høyere utdanning, mens andre faller fra? Ifølge forskning ved OsloMet er én av faktorene som betyr noe, karakterene fra videregående skole.

– Sannsynligheten for å fullføre en grad i høyere utdanning i Norge, øker med karaktergjennomsnittet. Dette gjelder både ved OsloMet og ved andre utdanningsinstitusjoner, sier doktorgradsstipendiat Lasse Holtar ved Senter for profesjonsforskning på OsloMet.

Han er blant forskerne bak en studie publisert i Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk.

Karakterer betyr mindre i noen studier enn andre

På OsloMet er sykepleiestudiet blant studiene med høyest fullføringsgrad. Her ble karakterkravet for matematikk og norsk fjernet i 2025.

På sikt kan fjerningen av karakterkravet føre til at fullføringsandelen synker, men forskjellen blir trolig ikke dramatisk, ifølge analyser forskerne har gjort.

De profesjonsrettede bachelorutdanningene har nemlig generelt høyere fullføringsgrad enn mange andre studier, og karakterkrav ser ut til å spille en mindre rolle: Har du lave karakterer, utgjør dette en lavere risiko for frafall på lærer-, førskolelærer- og sykepleieutdanningene enn i humaniora, samfunnsfag, økonomi og administrasjon samt real- og ingeniørfag, ifølge forskerne.

Flest fullfører i profesjonsutdanninger innen helse og sosial

På én og samme utdanningsinstitusjon kan det være store forskjeller i hvorvidt studier fullføres eller ikke. For OsloMet presenteres disse tallene i rapporten Fullføring og frafall ved OsloMet - storbyuniversitetet (skriftserien.oslomet.no), der Lasse Holtar er en av forfatterne.

– Her tyder tallene på at det er profesjonsutdanninger innen helse- og sosialfag, spesielt vernepleie, fysioterapi og sykepleie, som har høyest fullføringsgrad innen fem år, sier Holtar.

Vernepleie er aller øverst på listen: I 2015-kullet fullførte 68,5 av vernepleierstudentene innen tre år og 77,5 innen fem år, altså to år etter normert tid.

Også lærerutdanningene, inkludert førskolelærerutdanningen, kan vise til gode tall etter fem år.

– Alle disse utdanningene har en fullføringsgrad på over 60 prosent.   

Noen studenter har en gulrot i sikte

Ifølge Håvard Helland, som er professor på samme senter som Holtar, har praksisrettede bachelorutdanninger i Norge generelt en høyere fullføringsgrad enn mer teoretiske universitetsstudier.

– OsloMet kommer ganske godt ut på den nasjonale statistikken, og det henger trolig sammen med at vi tilbyr mange slike praksisrettede utdanninger, sier han.

Helland leder et forskningsprosjekt der de har sett på mulige forklaringer til forskjellene i fullføringsgrad ulike utdanninger imellom. Blant annet har de gjort dybdeintervjuer med studenter.    

– Da har vi sett at hva som motiverer studenter, varierer. For sykepleiestudenter handler det ofte om å holde ut studieløpet for så å få drømmeyrket. Studerer du humaniora eller samfunnsfag, er drivkraften gjerne det faglige. Da er det lettere å gi seg hvis studiet ikke tilfredsstiller forventningene, sier han.

– Husk å tenke på jobbmulighetene  

Håvard Helland peker på at årsakene til hvorvidt du fullfører et studium eller faller fra, er sammensatte. Videregående-karakterer er én faktor, fagretning en annen.

Dessuten spiller studiets vanskegrad og karakterkrav inn, i tillegg til sosioøkonomisk bakgrunn: Har du foreldre med høyere utdanning, er sjansen større for at du fullfører det du begynner på.

– Noen velger også å avslutte et studium fordi de vil begynne på et annet. Det trenger ikke alltid være så dumt, sier han.

Hvis han skal gi et råd til studenter, er det å velge noe man tror man liker, samtidig som man tenker på jobbmulighetene.   

Studenthistorier

Flere studenthistorier
Silje Pileberg