De har lært å gi liv til livløse figurer
Da Jakob Angvik Helgheim (27) og Kari Koksvik (54) begynte på figurteaterstudiet ved OsloMet, var det en ny verden som åpnet seg.

– Jeg ville gjøre noe jeg ikke hadde gjort før: lage noe med hendene, som kunne komme til live, forteller Jakob Angvik Helgheim.
Han har drevet med teater lenge, beskriver det som å bli bitt av noe som ikke slipper taket. Og da han var i gang med en bachelor i drama og teater, fikk han lyst til å prøve noe nytt.
Figurteater-studiet går over ett semester og gir 30 studiepoeng. Det er blant de eldste emnene ved Institutt for estetiske fag og en av få muligheter til å studere figurteater i Norden.
Helgheim har ikke angret på at han tok faget som en del av bacheloren sin.
– Jeg har fått en bredere forståelse av teater, og jeg tenker mer på hva objekter og figurer kan bety. Det er noe menneskelig med å gi liv til livløse ting. Barn gjør det hele tiden, sier han.
En videreutdanning i teaterfaget
Figurteater er en kunstform der skuespilleren manipulerer og gir liv til figurer med hendene sine. Figurteatret kan rendyrkes som egen kunstform, eller det kan integreres i vanlig teater.
Kari Koksvik underviser videregående-elever i teater hjemme i Stavanger og valgte å ta et semester i Oslo for å videreutdanne seg.
– Figurteater har en lang tradisjon, og nå ser det ut til å være en voksende trend. Flere teater tar det i bruk, også her i Norge. Det er kjempespennende å lære mer om det, sier hun.
Mer enn Fantorangen
Mange tenker på figurteater som noe for barn og ser for seg karakterer som Fantorangen, men det har et like bredt spektrum som all moderne kunst, påpeker Koksvik og Helgheim.
– Historisk har det vært en sterkt politisk kunstform, som blant annet har gjort narr av makthavere, sier Helgheim.
Koksvik utdyper:
– En dukke kan tillate seg langt mer enn et menneske kan gjøre. Noen har kanskje sett videoen fra 1970-tallet, der dukken Titten Tei får kronprinsesse Sonja til å synge. Det var ganske utrolig på den tiden.
Hun mener at kunstformen er spesielt viktig i vår tid:
– Dette er helt løsrevet fra penger og kapitalisme. Når vi jobber med figurer, føler vi at vi leter etter en slags felles ånd, en kommunikasjon med dem som ser på der vi kan møtes på et dypere plan. Kunst har en egen evne til å la oss mennesker huske hva som egentlig er viktig for oss.
Krevende å gi liv til noe livløst
På studiet har de lært teori, laget figurer og satt opp små forestillinger. Både objektteater, som bruker figurer og objekter, skyggeteater og bunraku er kunstformer de har vært innom. Sistnevnte er en japansk dukketeatertradisjon.
Faglig ansvarlig Lynne Kent har bred internasjonal erfaring som figurteaterspiller, samtidig som hun har forsket mye. Hun kommer opprinnelig fra Australia og underviser på engelsk. Ifølge Kent skal studentene få en liten introduksjon det som i utgangspunktet er et stort fagfelt.
– Kurset varer bare et kort semester, men vi prøver å gi dem en smak av de mulighetene denne unike kunstformen gir, sier hun.
Figurteater krever stor fysisk ferdighet og mye trening, ifølge Kent.
– Det er krevende å gi liv til noe som i utgangspunktet er livløst. Studentene lærer å jobbe tett i grupper, noen ganger med tre personer på én dukke. Slik de får også skjerpet kommunikasjonsferdighetene sine.
– Utrolig snille mennesker
Koksvik og Helgheim forteller at Lynne Kent tidlig oppfordret dem til å dra på figurteaterfestivaler og se forestillinger, for å komme tettere på miljøet. Det har gitt mersmak.
– Figurspillere er utrolig snille mennesker! Det er et veldig åpent og vennlig miljø.
De to kommer til å ta med seg det de har lært, videre. Helgheim er åpen for å bruke det i teaterforestillinger, og Koksvik tror at hun vil prøve å lage figurer med elevene hjemme i Stavanger:
– Kanskje vil figurteater gå inn som en del av undervisningsrepertoaret mitt. Her på kurset har jeg fått en liten smak, og jeg har skjønt at jeg har lyst til å følge feltet videre.
Studenthistorier
- Estetiske fag
– Dramastudiet har opna mange dører for meg
Etter bacheloren i drama- og teaterkommunikasjon, har Andrine Nilsson sett opp si eiga framsyning, tatt i bruk teaterfaget i sin nye jobb og blitt regiassistent på Det Norske Teatret.
- Estetiske fag
Tar master i teater og samfunn: – Det har vært en skikkelig fin opplevelse
Som en del av masteroppgaven, satte Eivor opp sitt eget teaterstykke. – Det å lære om teater i et samfunnsperspektiv, har vært midt i blinken for meg, sier hun.
- Estetiske fag
- Lærer
Her lager lærerstudentene hverdagsmagi i klasserommet
– Jeg håpte at jeg skulle lære en mer gøy måte å undervise på og bli mer komfortabel med lærerrollen. Det var akkurat det som skjedde, sier Anna Lucinda Næss, som tok drama som en del av lærerutdanningen.
