Slik taklet studentene datalekkasjer og dataangrep
Masterstudenter ved OsloMet fikk bryne seg på en fiktiv, men høyst realistisk cyberkrise på «Cyber Security Strategy Challenge 2026».
Målet var å gi klare råd til myndighetene, holde viktige tjenester i gang og bygge bedre beredskap for framtiden.
– Studentene var svært godt forberedt, selv om de bare hadde jobbet med caset en uke, framhever universitetslektor Nuno Marques, som var med i juryen.
IT-avhengighet gir sårbarhet
– Vi lever i et samfunn som er sterkt avhengig av IT-infrastruktur, noe som også skaper nye sårbarheter. Cyberoperasjoner, både fra statlige og ikke-statlige aktører kan få store konsekvenser for samfunnssikkerhet og internasjonal stabilitet.
– Samtidig ser vi at cyberangrep i økende grad brukes som virkemiddel i moderne konflikter, blant annet gjennom informasjonskrigføring, målrettede angrep og sabotasje av kritisk infrastruktur.
– I denne konkurransen fikk vi se sterke policy-analyser, gode refleksjoner og solide svar på spørsmål. Dette viser at vi utdanner dyktige cybersikkerhetseksperter som er godt utrustet for arbeidslivet, faglig, etisk og når det gjelder samarbeidsevner.
Opplegget er utviklet av Marques sammen med førsteamanuensis Nurul Momen, som har ledet faglig design, koordinering og gjennomføring siden oppstarten. De har utarbeidet casene, organisert arbeidet og fulgt opp studentene gjennom hele prosessen.
Slik var konkurransen
Konkurransen hadde et spennende og svært utfordrende utgangspunkt:
- Tekniske planer for kraftnettets styringssystemer, SCADA, ble lekket på nett.
- Oslo kommunes nettsider ble rammet av et overbelastningsangrep (DDoS), som gjør en nettside utilgjengelig ved å sende enorme mengder trafikk.
- Etterretningen pekte både på en mulig innsidetrussel, det vil si fra noen med tilgang, og med støtte fra en fremmed stat.
- Konsekvensene kunne bli at strøm, vann og kommunikasjon rammes, alt fra lokale forstyrrelser til mer alvorlige scenarier.
Hva foreslo studentene?
Studentene tok tak i utfordringene, kom med forslag.
Først var det viktig å sikre drift og stoppe skade. Det kunne dreie seg om å
- dele opp datanettverk i mindre, adskilte deler for å hindre at et angrep sprer seg
- isolere mistenkelige systemer raskt og følge nøye med på trafikk og alarmer
- skille kontor-IT-tjenester fra driftskontrollsystemer, og ha manuelle backup-løsninger for kritiske tjenester, som for eksempel sykehus
Så var det avgjørende med bedre kontroll på leverandører og tilganger, det kunne dreie seg om
- strengere bakgrunnssjekker og jevnlige kontroller av alle som har tilgang til kritisk infrastruktur, også hos underleverandører
- midlertidig stenge usikre eller uavklarte brukertilganger i en krisesituasjon
Samarbeid og åpenhet var også viktig, for eksempel
- nært samarbeid med nordiske land, EU og NATO for å dele informasjon og koordinere tiltak
- åpen og rolig informasjon til innbyggerne for å motvirke rykter, uten å dele detaljer som kan svekke sikkerheten ved å bruke offisielle nettsider og sosiale medier
Høy terskel for motangrep
Noen diskuterte å ta i bruk digitale motangrep. Konklusjonen var at dette er risikabelt og krever sikker identifisering av angriper, klart juridisk grunnlag og tett koordinering med allierte.
Vanskelige avveiinger
Det var også noen vanskelige avveininger. En av dem var digital suverenitet: Avhengighet av utenlandske skyer kan skape sårbarhet i en konflikt. Flere anbefalte å styrke nordiske og europeiske alternativer.
En annen var balanse mellom åpenhet og sikkerhet: Myndighetene bør være åpne om tiltak, men uten å røpe detaljer som kan misbrukes.
Tidsbruk og oppfølging kunne også være utfordrende: Noen foreslo en plan med rask oppstart innen 48 timer og oppfølging over seks måneder.
Kommunikasjon, samarbeid og politikk
Øvelsen viste at god håndtering av cyberhendelser ikke bare handler om teknologi. Det handler også om tydelig kommunikasjon, samarbeid mellom offentlige og private aktører og kloke politiske valg.
Studentene ble vurdert på forståelse av cyberpolitikk, evne til å identifisere hovedproblemene, analysere alternativer, kommunisere tydelig og komme med kreative, gjennomførbare løsninger.
«Cyber Security Strategy Challenge» var en del av emnet “ACIT4055 Security Politics, Cyberwar, and Ethics” (student.oslomet.no), på OsloMet.
I dette emnet er slike oppgaver sentrale. Faget kobler teori mot reelle problemstillinger i dagens samfunn, og studentene lærer å analysere cybersikkerhet fra tekniske, politiske, juridiske og etiske perspektiver.
– Øvelser som denne gir studentene mulighet til å jobbe praktisk med komplekse problemstillinger der de må balansere sikkerhet, politikk, jus og samfunnshensyn. Det er i slike settinger de virkelig utvikler ferdighetene som etterspørres i arbeidslivet, sier Marques.
Studenthistorier
- Teknologi og design
Ny cyber-spesialisering: Student sikter mot toppjobb
Et økt trusselbilde og profesjonalisering av cyberangrep gir større bevissthet rundt digital sikkerhet i offentlige og private virksomheter. Det er stor mangel på kompetent arbeidskraft, ikke bare i Norge, men i hele verden.
