– Spennende å jobbe i skjæringspunktet mellom helse og teknologi

– Samarbeidet med lærerne er helt fantastisk, og det gir meg mye engasjement. Vi har gode diskusjoner, og jeg merker at de vil at vi skal utvikle oss. At vi er så få studenter gjør at vi jobber mye sammen, og kommer tett på hverandre, forteller Sindre.

De er tre andreårs masterstudenter på medisinsk teknologi. I utlandet kalles det «biomedical engineering» og er ofte et populært studium.

Elias trekker fram et spesielt spennende samarbeid de hadde våren 2021.

– Da studerte vi hvordan forbrukerteknologi som smartklokker og mobiltelefoner kan brukes til å diagnostisere langtidsvirkninger av covid-19. Det er kjempefint å kunne bruke lett tilgjengelig teknologi innen dette faget, og spesielt i land med mangel på medisinsk utstyr.

Teknologi samfunnet vil trenge

Elias jobber i dag ved siden av studiet som ansvarlig for det teknologiske utstyret på Bærum sykehus.

– Det er veldig spennende å se i praksis det vi lærer om, men på sikt har jeg lyst til å jobbe med utvikling av nytt utstyr, forteller han.

Håkon håper på jobb innen forskning i et stort firma eller innovasjon i en start up-bedrift, men vurderer også å gå løs på en doktorgrad.

– Hvis du er interessert i å jobbe med pasienter, men ikke føler at å jobbe som helsepersonell appellerer til deg, kan dette studiet passe, sier han.

Håkon påpeker at studiet er framtidsrettet og gir mulighet til å jobbe i grensesnittet der helse møter grensesprengende teknologi.

– Eller du kan ta fatt på de mange utfordringene helsetjenesten står overfor og arbeide for å desentralisere sykehusene, eller effektivisere prosessen for å iverksette ny teknologi som i dag hindres av omfattende regelverk. Mulighetene er mange, og behovet for medisinsktekniske ingeniører bare øker, sier Håkon.

Lett å få jobb ved siden av

Sindre setter stor pris på at studiet er såpass praktisk og trives spesielt med laboratoriearbeidet og praktisk anvendelse av teorien.

–  Vi blir godt ivaretatt samtidig som vi blir faglig utfordret. Det er arbeidskrevende, men spennende og engasjerende. Det liker jeg, sier han, som har fått jobb som produksjonsansvarlig i en start up-bedrift i Forskningsparken.

Han mener det sier en del om studiet at jobbmulighetene er såpass gode.

– Jeg er veldig interessert i produktutvikling, men det siste året har jeg også begynt å vurdere en karriere innen akademia. Da søker jeg meg i så fall inn på et ph.d.-studium, og denne utdanningen i medisinsk teknologi legger til rette for alle de akademiske nivåene fra bachelor- til doktorgrad, samt et arbeidsliv innen industrien, forteller Sindre.

Han er svært fornøyd med veilederne.

– De tar oss virkelig under sine vinger. De er ikke bare ute etter å få oss gjennom studiet. De gir oss en solid verktøykasse.

Elias vil også trekke fram det gode faglige miljøet.

– Dyktige medstudenter, og forelesere som er oppdatert innen ny teknologi, gjør dette veldig spennende.

Samhold, ikke konkurranse

Alle tre tok bachelorgraden sin og ble elektronikkingeniører med spesialisering i medisinsk teknologi ved OsloMet.

– Jeg trives veldig godt her. Jeg synes studiet er fint lagt opp. Det er variert og faglig oppdatert, med god balanse mellom forskningsetikk, medisinsk-tekniske ingeniørfag og en del tverrfaglig kompetanse.

– Og jeg vil gjerne trekke fram det faglige miljøet. Det er lagt opp til mye digital samhandling, og vi hjelper hverandre i stedet for å se på hverandre som konkurrenter, forteller Håkon.

Nå gleder han seg til å komme skikkelig i gang med masteroppgaven, der temaet er balanse og han skal måle sensoriske samhandlinger mellom hælbeinet og hjernen. Så har han ennå ikke landet hva som blir veien videre.

Så sosialt du selv vil

Håkon har barn og er derfor ikke så veldig delaktig i det sosiale studentlivet.

– Jeg har inntrykk av at det er bra, og at noen ildsjeler gjør en skikkelig god jobb.

Sindre mener det er helt opp til den enkelte hva man får ut av det sosiale. Han har gode studiekamerater, mange av dem har han blitt kjent med i studentforeninger, på tvers av faglige spesialiseringer.

Han og Håkon skal jobbe sammen om masteroppgaven, men Sindre har et litt annet fokus: tilrettelegging av hjernedataanalyser.

Spesialiseringen i medisinsk teknologi på masterstudiet i anvendt data- og informasjonsteknologi er helt ny og startet opp i 2020.

Elias tok et år med informatikk etter at han ble elektroingeniør, mens han ventet på å komme i gang. Nå venter masteroppgaven, og den skal handle om analyse av data til psykisk syke og deres hjerneaktiviteter.

–  Jeg var så heldig at jeg fikk en av veilederne mine fra bacheloroppgaven, så vi kjenner hverandre. Arbeidet skal knyttes opp mot en forskningsgruppe her ved OsloMet, forteller han.

Til sommeren skal de bli ferdige, og framtiden kan bare komme. Håkon, Sindre og Elias er klare for å bidra til gode møter mellom helse og medisinsk teknologi.