– Styrerutdanningen er rettet mot virkeligheten min

Elin Marie Bergendahl vil at barnehagen i Askim, som hun har ledet i 22 år, skal være en lærende organisasjon, ikke en selvtilfreds «kosebarnehage».

– Jeg synes jeg skylder både barna, foreldrene og de ansatte å gjøre en god jobb. Å skape et godt arbeidsmiljø gir også trivsel for barna. Jeg er jo ikke ute etter studiepoeng, sier 51-åringen.

Klar for ledelsesfag - valgte styrerutdanningen

Etter barnehagelærerutdanningen (som tidligere het førskolelærerutdanning) har hun sørget for påfyll flere ganger, men alltid innenfor pedagogiske fag. Både to år med spesialpedagogikk, og forskjellige kurs innen veiledning og IT, har gitt henne faglige løft i løpet av karrieren. Nå var Elin endelig klar for ledelsesfag, noe hun lenge tenkte på som litt kjedelig:

– Men det er det jo ikke! Da jeg kom tilbake til styrerjobben, etter et års permisjon i 2020 for å være barnefaglig rådgiver i kommunen, trengte jeg en visshet om at jeg gjør det rette. Etter mange år i yrket ønsket jeg å få trygghet og kunnskap, finne ut om jeg var på rett spor, og reflektere over egen praksis. Siden vi er en liten privat barnehage, med 31 barn og 10 ansatte, må vi passe oss for å bli for fornøyde med oss selv. Vi må være profesjonelle, og oppdaterte. 

Sosiale og faglige samlinger

Elin har studert siden august i år, og nå gleder hun seg til samling nummer tre med de andre som tar styrerutdanning. 

– Vi lærer av hverandre, og det er veldig fint å jobbe i grupper. Mange har mye erfaring, noen er ferske, og folk er jo motiverte. Å ta styrerutdanning er noe de har valgt selv. Vi får gode faglige diskusjoner. På høstens siste samling skal vi også ut og spise sammen på kvelden. Det blir hyggelig.

Rent faglig er det spesielt én foreleser som har gjort inntrykk og inspirert Elin til videreutvikling av ledergruppa i barnehagen:

– Henning Bang snakket om psykologisk trygghet i team, og hva et team er. Jeg ønsker å bygge et trygt psykososialt arbeidsmiljø. I en liten barnehage er faren at man blir for samkjørte, og ikke tør si fra. Vi må våge å være uenige. 

Hun vil bruke det Bang snakket om til å bli mer resultatfokusert.

– Hva får vi ut av møtene i ledergruppa? Hvilket perspektiv har den enkelte inn i ledermøtet? Får vi en merverdi for alle?  Dette er spørsmål vi må stille oss. Bang lærte meg at ledergrupper ofte ikke er godt nok utnyttet, og at klare bestillinger inn i møtene gjør at vi oppnår mer, forteller hun.

Kombinerer studier og jobb

Noen vil kanskje synes at det høres avskrekkende ut å studere ved siden av jobben. Med et samlingsbasert studium er det fullt mulig å få det til. 

– Det krever helt klart disiplin å lese mellom samlingene. Det kan være litt tøft å komme inn igjen i studieteknikken, hvis det er lenge siden sist. Men det går greit for meg. Jeg har store barn, en mann som støtter valget mitt, og kan bruke kvelder og helger til skole når jeg trenger det. Og vi får heldigvis pensumliste vi skal gjennom før hver samling. Det er til veldig god hjelp. Jeg synes det er morsomt, men litt krevende. 

Hun påpeker at det dessuten er mulig å få gode avtaler med arbeidsgiver om studiedager, dersom hverdagen er veldig travel med små barn i kombinasjon med full jobb. Arbeidsgiver får jo en enda bedre kvalifisert arbeidstaker tilbake.

Elin synes det har sine fordeler å ha vært i arbeidslivet en stund:

– Som voksen og erfaren har jeg knagger å henge ny kunnskap på. Mye er kjent. Og jeg velger å fordype meg mest i det jeg synes er spennende og som tilfører meg noe nytt.

Styrerutdanningen gir blikk på egen praksis

Det var naturlig for Elin å velge lederutdanning en på OsloMet, som hun kjenner fra før.

– Jeg tok grunnutdanningen der. Jeg kunne jo ha valgt BI, men ville ha det pedagogiske blikket også, og har ikke blitt skuffet. Jeg opplever at styrerutdanningen er rettet mot virkeligheten min. Det må ikke bli for teoretisk heller. 

Hun mener studiet passer for både ferske og erfarne styrere. 

Til slutt vil hun gjerne fortelle en liten historie fra den gangen hun studerte til å bli barnehagelærer:

– Jeg jobbet i hjemmesykepleien. En gammel dame jeg kom hjem til hadde et piano i stua, og jeg spurte henne om hun spilte mye. Hun svarte: «Nei, men jeg skal lære å spille». Pianoet hadde hun nettopp kjøpt. Det gjorde inntrykk. Det er aldri for sent å lære!