Hopp til hovedinnhold
Created by potrace 1.11, written by Peter Selinger 2001-2013
Søk på oslomet.no
  • Studier
  • Forskningen vår
  • Samarbeid
  • Universitetsbiblioteket
  • Om OsloMet
  • Kontakt oss
  • For studenter
  1. OsloMet
  2. ...Mellomliggende nivåer er skjult
  3. Forskningsnyheter
  4. Hvordan fungerer felles botilbud for kvinner, menn og barn på krisesenter?

Hvordan fungerer felles botilbud for kvinner, menn og barn på krisesenter?

Felles botilbud for menn og kvinner på Romerike krisesenter har styrket situasjonen for menn og barn som kommer til krisesenteret sammen med fedrene sine. For kvinner er bildet mer komplekst, viser ny forskning.

Mor og to barn som ser på TV bakfra
Foto: Colourbox

Forskningsartikkel av: Velferdsforskningsinstituttet NOVA

Publisert: 11.12.2024Sist oppdatert: 13.11.2026
Trond Tveit

I 2021 søkte Romerike krisesenter om tillatelse til å prøve ut et felles botilbud for kvinner og menn. Da botilbudet var adskilt, opplevde krisesenteret at tilbudet til menn og barn som kom sammen med far var dårligere enn tilbudet til kvinner og barn som kom sammen med mor.

Mennene og barna deres bodde i en egen avdeling på krisesenteret, med egen inngang, adskilt fra kvinneavdelingen. Barn som kom på senteret sammen med fedrene sine hadde ikke tilgang til det samme fellesskapet og de samme leke- og hobbyarealene som barna som kom sammen med mor.

Et viktig funn i evalueringen er at det felles botilbudet har styrket situasjonen særlig for barn som kommer med far. 

Også for menn er situasjonen styrket, blant annet fordi mennene nå har tilgang til et større fellesskap med andre beboere og lettere fysisk tilgang til kontakt med de ansatte.

Sett fra beboernes perspektiv, viser evalueringen at både kvinner, menn og barn opplever å ha fått god støtte under oppholdet, og har følt seg trygge.  

– Samtidig må det tas forbehold om at evalueringen er basert på intervjuer med beboere som i stor grad har funnet seg til rette, sier forsker Jane Dullum. 

– Flere valgte også å ikke stille til intervju uten at vi kjenner årsaken til dette, men det tilsier at beboererfaringene må tolkes med forsiktighet.

Dullum understreker også betydningen av de materielle forholdene og den fysiske utformingen av Romerike krisesenter (RKS). 

– RKS er et stort krisesenter, det nest største i Norge. Alle beboerne har egne rom med bad, og alle beboere har mulighet til å trekke seg tilbake til sine egne rom hvis de ikke ønsker fellesskap med andre.

Et mer komplekst bilde for kvinner

Evalueringen har vist at de aller fleste kvinnelige beboerne ved RKS har opplevd det felles botilbudet som trygt.  Likevel ønsker forskerne å trekke frem noen problemstillinger det er viktig å ta høyde for.

– Til grunn for prøveprosjektet ligger et kjønnsnøytralt syn på vold, sier Dullum. – Samtidig viser omfangsstudier at kvinner utsettes for grov og gjentatt vold i langt større grad enn menn, og kvinner frykter oftere å bli skadet eller drept. Dette gir risiko for at noen kvinner kan oppleve et felles botilbud som utrygt eller retraumatiserende, for eksempel kvinner som har opplevd spesielt grov og vedvarende vold eller kvinner fra kjønnssegregerte samfunn.

Romerike krisesenter tilbyr overføring til andre krisesentre eller plass i en avdeling for skjermet botilbud for beboere som opplever det felles botilbudet som problematisk.

Den skjermede avdelingen er den tidligere mannsavdelingen. I slike tilfeller vil det felles botilbudet i praksis kunne avskjære beboeren fra fellesskap med andre voldsutsatte. 

– Det er verdt å spørre om alternativet som tilbys kvinner i den skjermede avdeling gir et like godt tilbud som til andre beboere, sier Dullum. 

– Staten har forpliktet seg til å følge internasjonale regler som har til særlig hensikt å fremme kvinners rettigheter. Man kan reise spørsmål om et felles botilbud kan utfordre disse reglene.

Omfangsstudier viser at kvinner utsettes for grov og gjentatt vold i langt større grad enn menn, og kvinner frykter oftere å bli skadet eller drept.

NOVA-forsker Jane Dullum

Hvordan bør krisesentrene utvikles videre?

Evalueringen viser at hensyn som vanskelig lar seg forene står mot hverandre i spørsmålet om delt eller felles botilbud.

– Det foregår en bredere diskusjonen rundt botilbudet ved krisesentrene. Utviklingen av et likeverdig botilbud for alle grupper voldsutsatte, begrenses ofte til en diskusjon om botilbudet skal være delt eller felles. Det stiller vi oss litt undrende til, sier Dullum.

– Alternative løsninger diskuteres lite. I dag ser vi en utvikling ved flere krisesentre der man f.eks. opprettholder delt botilbud, men der man har etablert mellomløsninger for bedre å ivareta alle beboergrupper. Samtidig vet vi ikke nok om hvordan disse løsningene fungerer. Det er viktig å utforske slike alternativer nærmere, før myndighetene kan gjøre gode vurderinger av hvordan botilbudet ved krisesentrene bør organiseres og innrettes.

Om studien

Rapporten beskriver resultatene fra en følgeevaluering av et forsøk med felles botilbud for kvinner og menn ved Romerike Krisesenter. 

På oppdrag av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har forskerne Jane Dullum og Elisiv Bakketeig ved NOVA, OsloMet, i samarbeid med Stian Lid (NIBR, OsloMet) gjennomført en evaluering av et forsøk med felles botilbud for kvinner og menn ved Romerike krisesenter (RKS).

Prosjektet inngår som et delprosjekt i FoU-prosjektet «Utvikle likeverdige og virksomme tiltak mot vold og diskriminering» som forskningsstiftelsen Fafo, Nordlandsforskning og NOVA
utfører i samarbeid.

Jane Dullum og Elisiv Bakketeig er tilknyttet Voldsprogrammet ved NOVA, OsloMet.

Referanse

Dullum, J. & Bakketeig, E. (2024): Evaluering av forsøk med felles botilbud for kvinner og menn på Romerike Krisesenter. NOVA-rapport 11/24. (oda.oslomet.no)

Kontakt

  • Jane Vibeke Dullum

    Jane Vibeke Dullum

    • forsker II
    • +47 672 38 266
  • Elisiv Bakketeig

    Elisiv Bakketeig

    • forsker I
    • +47 672 36 318

Relatert forskning

  • Bilde av postkasser på en vegg
    • Arbeidsliv, samfunn og velferd

    Adressesperre beskytter mot vold, men påfører voldsutsatte store belastninger

    Forskere ved OsloMet har evaluert bruk av adressesperre for personer utsatt for alvorlig og mulig livstruende vold. De mener det er mye som kan bli bedre, særlig når tiltaket gjelder barn.

  • Ung pike som blåser såpebobler
    • Helse og sosialt arbeid

    Barnevernet er blitt mindre firkantet

    Barnevernet er mindre kategoriske i volds- og overgrepssaker, og det er det gode grunner til, viser ny studie.

  • Portrettfoto av Anja Bredal

    NOVA-forskar i Partnardrapskommisjonen

    Forskar og sosiolog Anja Bredal er i dag utnemnd som medlem av Statens kommisjon for partnardrap.

  • Tankefull kvinne sitter ved et vindu med mørke gardiner.
    • Arbeidsliv, samfunn og velferd

    For dårlig håndheving av besøksforbud

    Politiet reagerer ofte for sent og for sjelden når voldsutøvere bryter besøksforbud, ifølge NOVA-rapport..

Les flere nyhetsartikler

Forskningsartikkel av: Velferdsforskningsinstituttet NOVA

Publisert: 11.12.2024Sist oppdatert: 13.11.2026
Trond Tveit

OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY
STORBYUNIVERSITETET

Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo
Tlf.: 67 23 50 00

Kontakt oss

  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
  • English
  • Alumni
  • Ansattoversikt
  • Arrangementsoversikt
  • For ansatte
  • For studenter
  • Ledige stillinger
  • Personvernerklæring og informasjonskapslar
  • Pressekontakt
  • Tilgjengelegheitserklæring

Om krisesentre

Krisesentre er fysiske oppholdssteder hvor personer som er utsatt for vold eller overgrep i nære relasjoner kan søke tilflukt og bo i en periode. 

Sentrene tilbyr både bo- og dagtilbud. De første krisesentrene i Norge ble opprettet på 1970-tallet for voldsutsatte kvinner, med eller uten barn. 

I dag er krisesentre et tilbud til både kvinner, menn og barn, men botilbudet skal være adskilt for kvinner og menn. 

Å ivareta beboernes sikkerhet, og å tilby råd og veiledning, er sentrale elementer i tilbudet.

Det er risiko for at noen kvinner kan oppleve et felles botilbud som utrygt eller retraumatiserende, for eksempel kvinner som har opplevd spesielt grov og vedvarende vold eller kvinner fra kjønnssegregerte samfunn.

NOVA-forsker Jane Dullum
Portrett av forsker Jane Dullum