Halvparten av alle aleneforeldre i Norge har ikke råd til nok mat

Norske barnefamilier har opplevd en betydelig forverring i levekår under dyrtiden. Det viser en ny rapport fra SIFO ved OsloMet, på oppdrag fra UNICEF Norge. 

Til tross for at den offisielle fattigdomsgrensen viser en nedgang, viser rapporten at mange familier sliter med å dekke helt grunnleggende behov. Enslige forsørgere er spesielt utsatt.

– Én inntekt er ikke lenger nok. Vi ser at selv familier i arbeid ikke klarer å sikre barna sine deltakelse i samfunnet, sier forskningsleder Silje Skuland ved SIFO.

En inntekt er ikke lenger nok. Vi ser at selv familier i arbeid ikke klarer å sikre barna sine deltakelse i samfunnet.

Barnefamilier er mer matusikre enn husholdninger uten barn

Halvparten av familier med enslige forsørgere rapporterer om lav matsikkerhet. Det betyr at de sliter med å ha råd til nok og sunn mat til barna sine. Mange har måttet hoppe over måltider eller la være å kjøpe nødvendige matvarer. Dette gjelder særlig for familier med lav inntekt og for de som mottar sosialhjelp.

– Barnefamilier har dårligere matsikkerhet enn andre, og spesielt vanskelig er det for enslige med barn, sier Skuland.

– Priseksplosjonen på helt nødvendige goder som mat, strøm og bolig har skjøvet nye grupper ut i fattigdom. Sunn mat, stabil bosituasjon og deltakelse i lek og fritidsaktiviteter er viktig for barns utvikling. Derfor bekymrer denne rapporten oss, sier direktør for barns rettigheter, Elin Saga Kjørholt, i UNICEF Norge.

Økonomisk utrygghet har økt

I september 2024 var kun én av fire enslige forsørgere økonomisk trygge. Det er en forverring på 20 prosent siden før dyrtiden. Dette er en betydelig lavere andel økonomisk trygge sammenliknet med barnefamilier med to voksne, og med husholdninger uten barn.

Rapporten er basert på SIFOs undersøkelser av økonomisk trygghet, og forskerne har sett spesielt på tryggheten for barnefamilier før og under dyrtiden. Rapporten analyserer også data fra en spørreundersøkelse om nødvendige behov og mangler. I tillegg analyserer forskerne familiers evne til å dekke barnas behov på sosialhjelp.

Bør ha inntekt over 800 000 for å dekke viktige behov

Barnefamilier med inntekt under 800 000 har betydelig flere materielle mangler enn andre husholdninger i samme inntektskategori. Det betyr at de kan ha problemer med å dekke viktige behov i familien.

Stadig flere foreldre sliter med å dekke helt nødvendige ting som klær, utstyr til hjemmet og deltakelse i fritids- og sosiale aktiviteter som cuper og bursdager.

– Det er en høy inntekt, og spesielt for enslige. Det betyr at det er mange sårbare familier der ute, sier Skuland.

Sosialhjelp treffer ikke godt nok

Selv med økte satser, viser data fra januar 2024 at mange barnefamilier på sosialhjelp ikke klarer å dekke nødvendige behov. Enslige forsørgere er særlig utsatt. 

Mange prioriterer barnas behov foran egne, men analysene viser at når foreldrene ikke får dekket familiens behov, går det også utover barnas egne behov.

– Vi ser en tydelig sammenheng mellom familiens udekkede behov og barns manglende tilgang til nødvendige goder. Dette gjelder både materielle behov og deltakelse i sosiale og kulturelle aktiviteter, sier Skuland.

Etterlyser nytt blikk på fattigdom

Vi trenger et nytt blikk på hvordan vi måler og forstår fattigdom. Det handler ikke bare om inntekt, men om evnen til å leve et verdig liv.

Rapporten lanseres i forkant av valget i høst. Forskerne etterlyser en ny politikk for å måle og møte barnefattigdom i Norge.

– Vi trenger et nytt blikk på hvordan vi måler og forstår fattigdom. Det handler ikke bare om inntekt, men om evnen til å leve et verdig liv, sier Skuland.

– Familiefattigdom er ikke bare en sosial utfordring. Det er en krise for samfunnet, og politikerne må handle nå, sier Kjørholt i UNICEF Norge.

Last ned rapporten

Silje Elisabeth Skuland, Nan Zou Bakkeli og Krisztina Gyüre: Familiefattigdom. En undersøkelse av materielle mangler og økonomisk utrygghet i barnefamilier (oda.oslomet.no). SIFO-rapport 7-2025