Annelise (85) og vennene spiller biljard hver onsdag: – Her tar vi vare på hverandre

– Kjempebra! Den fikk du godt til!

Biljardkulen triller over det blå filtdekket. Seks personer lener seg over biljardbordene i dyp konsentrasjon. Annelise Jensen er 85 år. Hun er en aktiv del av seniorgruppa som møtes hver onsdag i bydelens nabolagshus Startblokka.

En av lederne av gruppa, Maaike Lahaise, står alltid i døra når de kommer og ringer hvis noen ikke dukker opp.

For Annelise er det nettopp dette som gjør gruppa spesiell.

– Her tar vi vare på hverandre. Jeg synes det vi har her er kjempeflott, sier Annelise.

Stor effekt på trivsel og helse

For deltakerne betyr gruppa fellesskap, rutiner og et sted å høre til. For forskere betyr det noe mer: forebygging av ensomhet.

– Forskning viser at sterke nabolagsfellesskap har stor effekt på trivsel og helse. Men da må det finnes steder der folk kan møtes, sier Gro Sandkjær Hanssen.

Hun er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet. Sandkjær Hanssen har forsket på møteplasser, lokalsamfunn og nabolagshus i en årrekke.

Faller mellom to stoler

Bydel Bjerke har i flere år satset målrettet på nærmiljøutvikling gjennom møteplasser og partnerskap.

– Sosial og fysisk aktivitet, mestring og frivillighet er viktig for helse og inkludering. Vi vil slippe til samfunnets ressurser når vi løser samfunnsoppdraget vårt, sier Ragnhild Olaussen, seksjonssjef for samfunnsutvikling.

Forskningen støtter også denne erfaringen. Ifølge Sandkjær Hanssen er innendørs møteplasser avgjørende for mange:

– Utendørsområder er viktige, men mange steder trenger også et nabolagshus med tak over hodet. Uorganiserte tilbud, som seniorgrupper, faller ofte mellom stoler. Når slike steder finnes, ser vi høyere deltakelse og tettere fellesskap.

Konsekvensene av å miste dem kan være betydelige:

– Vi risikerer å svekke forebyggende fellesskap og få en høyere samfunnsøkonomisk regning i det lange løp, sier forskeren.

Et sted å høre til: Medlemmene av gruppa kommer fra ulike steder i nærområdet. Noen er fra Kalbakken og Tonsenhagen, andre fra Vollebek, Tveita og Veitvet. Noen av dem kjente Maaike Lahaise fra før, og andre fant fram til gruppa via en notis i lokalavisa. Det er ikke så lett å være ny i en ny bydel. Da er det godt å finne et fellesskap å være en del av. F.v.: Maria Anjala Shevanti Thorud, Maaike Lahaise, Finn Kjær, Åse Annie Larsen, Hallstein Larsen, Logeswari Cristin Rajah, Arne Jensen og Annelise Jensen.

Å stå på egne bein

Startblokka ble utviklet gjennom et partnerskap mellom bydelen og StorOslo Eiendom, og drives nå av en selvstendig forening.

– Ambisjonen har vært at møteplassen skal leve videre på egen hånd. Derfor har vi vært opptatt av en bærekraftig modell, og en god overgang fra prosjekt til forening, sier Olaussen.

Styreleder Richa Chandra opplever likevel at økonomien er skjør:

– Vi jobber hardt for å ha en økonomi som gjør det mulig å drifte.

Usikkerheten påvirker ikke bare driften. Også brukerne kjenner på det.

– Det eneste som er forutsigbart, er at det er uforutsigbart, sier Maaike Lahaise.

Et gratis sted

Ved langbordet sitter seniorgruppa med matpakkene sine.

– Det er en hjertesak for meg, sier Lilleba Lian og setter fra seg kaffekoppen.

– De fleste møteplasser krever at man kjøper noe. Men ikke her. Det gjør det mulig å møtes jevnlig, bygge fellesskap og skape trivsel i hverdagen.

God stemning: Latteren sitter løst på onsdagsmøtene, og samtalene spretter lett fra det ene temaet til det andre. F.v.: Marit Sivertsen (leder av gruppa sammen med Maaike Lahaise), Logeswari Cristin Rajah, Finn Kjær, Lilleba Lian og Annelise Jensen.

Også Olaussen understreker betydningen av dette:

– For en voksende eldre befolkning er det avgjørende med helsefremmende tiltak tidlig i seniortilværelsen. Vi vil gjøre det lett å være sosial, aktiv, og komme seg ut av huset.

Tall fra Aldring og helse og Folkehelseinstituttet viser at rundt 180 000 eldre opplevde ensomhet i 2020. Tallet kan stige til 290 000 innen 2035 og 380 000 innen 2050 dersom utviklingen fortsetter.

Forebygging kuttes først

Samtidig som behovet øker, er møteplasser som dette ofte blant de første som kuttes.

Møteplasser og annet forebyggende arbeid er en del av de ikke-lovpålagte tjenestene i kommunen og bydelene. Dermed er de også kontinuerlig i risiko for å bli utsatt for kutt.

– De langsiktige gevinstene er vanskeligere å dokumentere, men både Kommunesektorens utenforskapkalkulator og Helsedirektoratets aktivitetskalkulator viser at inaktivitet og utenforskap koster samfunnet millioner, sier Sandkjær Hanssen.

Hun trekker fram Bydel Bjerke som et forbilde i Oslo:

– De jobber systematisk med å bygge robuste nabolag og mobilisere ressurser i nærmiljøet. Nabolagshus og møteplasser forsterker innsatsen til kommunens tjenester.

Nye venner: Arne Jensen er en av dem som ikke er helt enig i beslutningen om å legge ned eldresentre i bydelen og erstatte dem med tilbud som seniorgruppa. – Jeg fikk en penn på et møte på Rådhuset, og vet du hva det stod på den? «Oslo – en aldersvennlig by.» Det synes jeg ikke stemmer helt. Men han er glad i gruppa kona Annelise og han er en del av.

Fellesskap i hverandre

På Startblokka er dette tydelig i hverdagen.

For deltakerne i seniorgruppa betyr Startblokka mer enn en møteplass. Det er trim og gode samtaler. Felles lunsj og utflukter.

Gruppa drar på bowling, minigolf og «reiser» sammen ved å utforske nye steder de presenterer på onsdagsmøtene. Lilleba lager illustrasjoner av stedene.

– Her kan vi bare være sammen, sier hun.

På «reise»: Maria Anjala Shevanti Thorud, Åse Annie Larsen og Hallstein Larsen titter på illustrasjonene til Lilleba Lian. Denne gangen har de vært på «tur» til Kirkenes.

Referanser

Sammen mot utenforskap? Bydeler som samfunnsutviklere (scup.com)

Det vil bli flere ensomme eldre i fremtiden (forskning.no)