Hopp til hovedinnhold
Created by potrace 1.11, written by Peter Selinger 2001-2013
Søk på oslomet.no
  • Studier
  • Forskningen vår
  • Samarbeid
  • Universitetsbiblioteket
  • Om OsloMet
  • Kontakt oss
  • For studenter
  1. OsloMet
  2. ...Mellomliggende nivåer er skjult
  3. Forskningsnyheter
  4. Ny studie: Hvordan kan vi begrense naturtapet ved utbygging av vindkraftverk?

Ny studie: Hvordan kan vi begrense naturtapet ved utbygging av vindkraftverk?

Forskere har undersøkt to tiltak som ikke er bruk i dag: naturavgift på vindkraftverk og krav om restaurering av natur. Studien viser at begge virkemidler kan fungere etter hensikten.

Reinsdyr vandrer rundt vindmøllene på Storheia vindpark.

Forskningsartikkel av: Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM)

Publisert: 22.11.2024Sist oppdatert: 22.11.2024
Sonja Balci

Vindkraftverk på land er en klimavennlig og bedriftsøkonomisk lønnsom måte å produsere strøm på, og slike anlegg kommer trolig til å spille en betydelig rolle også i Norge framover. 

Men vindkraftverk på land medfører en rekke problemer for natur og miljø som investorene ikke har tilstrekkelig insentiv til å ta hensyn til.

Et av problemene er at de påvirker dyrelivet og er direkte farlige for fugler. Noen dyrearter er særlig vare for støy og kan komme til å flytte beite- eller hekkeområdet sitt som følge av utbygging. 

Videre reduserer utbyggingen av vindkraftverk områdene med uberørt natur. Det er ikke bare selve kraftstasjonene som tar plass; det må også bygges et nettverk av nye veier.

Så hvordan kan vi motvirke de negative miljøvirkningene av vindkraftutbygging?

Forsker på naturavgift og offset

Professor Mads Greaker ved OsloMet, Cathrine Hagem ved SSB og Andreas Skulstad ved NMBU har undersøkt to tiltak som ikke er bruk i dag: naturavgift på vindkraftverk og krav om restaurering av natur, også kalt offsets (se faktaboks).

En naturavgift innebærer at utbygger må betale en avgift ut fra hvor store arealer av natur som utbyggeren legger beslag på til vindkraftanlegg, nytt kraftnett og nye veier.

I dag er det ikke noe generelt krav om at utbygger må betale naturavgift eller kompensere for naturødeleggelsen gjennom å restaurere ødelagte naturområder.

– Dette høres kanskje urealistisk ut, men ved å gå gjennom to prosjekter med naturrestaurering i Norge, viser vi i studien at det å etablere offset-krav for vindkraftverk på land absolutt er mulig, sier Greaker.

– Ingen har foreslått dette for vindkraftverk i Norge før.

Mange detaljer er ikke på plass

De to prosjektene som forskerne har studert, er Hjerkinn-prosjektet på Dovrefjell og Skottvatnet naturreservat i Gudbrandsdalen. 

I disse prosjektene ble naturområdene restaurert og tilbakeført til mest mulig opprinnelig tilstand. Restaureringen var vellykket med tanke på de målene som var satt.

Mads Greaker og forskerkollegene har vurdert hvorvidt de kunne ha vært brukt som restaureringsprosjekter for et vindkraftverk som nylig har blitt bygget.

Forskerne konkluderer med at det kan de. Da ville det vært slik at utbyggerne, og ikke staten, hadde betalt for restaureringen.

– Men et offset-system krever gode målemetoder og reguleringer for å sikre at naturmangfoldet som går tapt, blir tilstrekkelig kompensert, forklarer Greaker.

Han mener det fortsatt er mange detaljer som ikke er på plass. Blant annet en kartlegging av alle områder som er mulig å restaurere.

Kan aldri fullt ut erstatte naturen

Greaker påpeker at et krav om restaurering av natur for utbyggere av vindkraftverk aldri vil gi en 100 prosent tilfredsstillende erstatning, men at systemet vil gi en betydelig forbedring av det som skjer i dag. 

I dag er det altså ingen krav om kompensasjon. Samtidig minsker arealer med uberørt natur jevnt og trutt. Det betyr natur uten tekniske installasjoner i en radius på minst en kilometer. 

– Et krav om offset for uberørt natur vil opplagt bremse denne utviklingen.

Når det gjelder kraftlinjer for eksempel, mener han at det er store muligheter for å finne bedre løsninger og restaurere natur.

– En type restaurering som man kunne gjort mer av, er fjerning av kraftlinjer gjennom ellers tilnærmet uberørt natur. Statnett har akkurat fjernet en kraftlinje gjennom Oslomarka, og det finnes antagelig flere slike eksempler. 

– Forskjellen vil være at det er utbyggerne av vindkraft som må finansiere dem og ikke Statnett gjennom det hver enkelt av oss betaler i nettleie.

Ble en del av nasjonalpark

I den nye studien har Mads Greaker sett spesielt på restaurering av Hjerkinn skytefelt ved Snøhetta.

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget i 1999, og Forsvarsbygg fikk i oppdrag å gjøre jobben. Målet var at området skulle tilbakeføres til en mest mulig opprinnelig naturtilstand, og nå er området blitt nasjonalpark.

Skytefeltet ble brukt til militær øvelse i mange tiår, så området var blant annet forurenset av udetonerte eksplosiver. En viktig del av restaureringen var derfor å rydde og sikre området for eksplosiver. 

Veimassene ble gravd vekk, og planter ble transplantert fra veibanen til midt på veien. 
De gode resultatene som er oppnådd, skyldes både aktive restaureringstiltak og naturens egen evne til gjenvekst.

– Jeg er imponert over hva de har gjort på Dovrefjell, og hva det er mulig å få til. Når jeg har vært der nå, er det få spor igjen etter skytefeltet.

USA og Australia har kommet langt

Det er ikke til å unngå at kraftbehovet vil øke fremover, i og med at fossil energi skal fases ut og erstattes med elektrisitet. 

Forskerne viser i denne studien at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å kombinere en naturavgift med et system for krav om restaurering av natur (offsets), så lenge det er akseptabelt å måle naturødeleggelser i penger. 

– En slik kombinasjon av virkemidler vil være å foretrekke fremfor å kreve at alle investeringer i vindkraft skulle kompenseres gjennom offsets, sier Greaker.

– Dersom det derimot ikke er akseptabelt med noe mer netto tap av naturmangfold og uberørt natur, bør alle nye inngrep i naturen kompenseres gjennom offsets, påpeker han.

Australia og USA har kommet langt på dette når det gjelder utbygginger som berører våtmarker. Utbyggere må i disse landene sørge for at våtmarker reetableres på andre steder.

Dette finnes det også eksempler på i Norge.

– Restaurert natur blir aldri perfekt

Forskningsdirektør Dagmar Hagen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har jobbet med restaurering i over 20 år og var også sentral i Hjerkinn-prosjektet.

Hun mener at restaurering er viktig og nødvendig for å forbedre tilstand i ødelagt natur. 

– Selv om restaurert natur ikke blir perfekt, blir det bedre enn utgangspunktet, altså ødelagt natur. I hvert fall dersom restaureringa har god kvalitet.

Hagen påpeker at det ikke er naturpositivt dersom restaurering brukes som argument for å kunne ødelegge urørt natur.

– Men restaurering kan begrense omfanget av nye inngrep. Her er det mye å gå på, men generelt setter myndighetene for få og utydelige krav om avbøtende tiltak og restaurering i utbyggingsprosjekter.

Referanser

M. Greaker, C. Hagem and A. Skulstad (2024): Offsetting schemes and ecological taxes for windpower production, Ecological Economics 224 (sciencedirect.com).

Kontakt

  • Mads Greaker

    Mads Greaker

    • Faggruppeleder
    • +47 672 38 159

Relaterte saker

  • Bonde med VR-briller i en åker
    • Forbruk, klima og miljø

    Fremtiden er teknologisk, tror vi

    Teknologi i en eller annen form er med i alle forestillingene vi har om fremtiden. Men det finnes også alternative måter å se for oss livet om 30 år.

  • Familie på kjøkken, mor sjekker mobilen og far ordner oppvaskmaskinen
    • Forbruk, klima og miljø

    Få vet hvilken strømavtale de har

    Enda færre vet at de har en strømavtale der prisene endrer seg hver time, viser ny SIFO-studie.

  • kvinne kikker på klær på klesstativ
    • Forbruk, klima og miljø

    Gjenbruk av klær er ikke så vanlig som du tror

    Vi kjøper mindre enn 1 brukt plagg i året, viser ny rapport om våre klesvaner.

  • To unge kvinner i en butikk holder opp plastpose og handelnett
    • Forbruk, klima og miljø

    Handlenett gir meir miljøvennleg mathandel

    Det finst minst 27 millionar handlenett i norske hushald. Kan handlenetta hjelpe oss å redusere bruken av plastposar?

Flere forskningsnyheter

Forskningsartikkel av: Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM)

Publisert: 22.11.2024Sist oppdatert: 22.11.2024
Sonja Balci

OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY
STORBYUNIVERSITETET

Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo
Tlf.: 67 23 50 00

Kontakt oss

  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
  • English
  • Alumni
  • Ansattoversikt
  • Arrangementsoversikt
  • For ansatte
  • For studenter
  • Ledige stillinger
  • Personvernerklæring og informasjonskapslar
  • Pressekontakt
  • Tilgjengelegheitserklæring
Portrettbilde av Mads Greaker ute på campus.
Mads Greaker er professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen på OsloMet. Foto: Sonja Balci

Om studien

  • Forskerne har undersøkt to virkemidler for å begrense naturtapet ved utbygging av vindkraftverk; naturavgift og offsets.
  • De har brukt en økonomisk modell av vindkraftverk. I modellen rangerer forskerne vindkraftverkene utfra samfunnsnytten fra veldig positiv til null eller sågar negativ.
  • Samfunnsnytten av et vindkraftverk defineres som den privatøkonomiske profitten av vindkraftverket minus miljøkostnadene. 
  • En naturavgift har den gunstige egenskapen at den tvinger utbyggerne til å ta hensyn til miljøkostnadene. Dermed vil bare de mest samfunnsnyttige vindkraftverkene bli utbygget.
  • I modellen viser forskerne hvordan offset-systemet vil virke på utbygging av vindkraftverk. Så lenge det finnes tilgjengelige områder for naturrestaurering, vil det fortsatt kunne bygges nye vindkraftverk.  
  • Forskerne viser også hvordan offsets kan virke i kombinasjon med en naturavgift dersom samfunnet er villig til å godta noe mer nedbygging av uberørt natur. 
  • Kombinasjonen er å foretrekke da det gir mindre nedbygging av natur enn en ren naturavgift, samtidig som produksjonen av ren energi blir høyere enn med bare offsets. 
  • Årsaken er at utbyggerne kjøper offsets så lenge dette er billigere enn naturavgiften.
En av veiene før restaureringen på Hjerkinn.
Før-etter: Restaureringen på Hjerkinn er unik i hele Europa på grunn av sin størrelse og kompleksitet. Veimassene ble gravd vekk, og vegetasjonstorver ble transplantert fra veikanten og inn i den gamle veibanen. Etter det gjør naturen resten av jobben og vegetasjonen vokser og sprer seg videre utover. Foto: Dagmar Hagen / NINA
Et bilde fra etter restaureringen på Hjerkinn
Foto: Dagmar Hagen / NINA
Portrettbilde av Dagmar Hagen.
Forskningsdirektør Dagmar Hagen ved NINA.