Lei av et innestengt liv? Prøv turskøyting

Den stille flyten på islagte vann. Isen som synger. På skøytene ser du landskapet i et annet perspektiv. Er vannet klart eller du går over grunne områder, kan du se bunn, stokker og kvister under vann og til og med en og annen fisk.

Skøyting på islagte vann i skog og mark blir stadig mer populært, særlig i perioder med lite snø, ifølge Skiforeningen.

– Naturen har en positiv effekt på vår psykiske helse ved at den byr på opplevelser og frihet til å bevege seg. Skøyting er en fantastisk måte å ferdes i naturen på, og på skøyter kan du tilbakelegge store avstander på kort tid, sier Henrik Neegaard.

Han underviser barnehagelærerstudenter ved OsloMet i friluftsliv. Blant temaene er skøyting og bruk av nærmiljøet. Neegaard har skrevet bok om friluftsliv og uteliv i barnehagen, og han er selv en aktiv turskøyteløper.

– Naturopplevelsen og farten på skøytene er nok et viktig element for mange. Lydene i seg selv er fascinerende, og dessuten sier den mye om isens kvalitet og tykkelse.

– Det er en spennende aktivitet, men den krever kunnskap om isforhold, sikkerhetsutstyr og hva du skal gjøre om uhellet er ute, understreker Neegaard.

Bilde av skøytene til en skøyteløper som står på islagt vann. — Turskøyteløpere bruker lange skøyter med skibinding. Ispik for å sjekke is, ispigger, kasteling og ryggsekk med magebelte og helst skrittstropp. Mange bruker hjelm og enkle kne- og albuebeskyttere.

Råd for å gå på turskøyter

Henrik Neegaard har flere konkrete råd til de som ønsker å prøve seg på skøyter på islagte vann.

Ikke gå alene.
Du må alltid sjekke isen selv. Det er ikke noe som heter trygg is. Den endrer seg stadig og forholdene varierer i ett og samme vann avhengig av vær, vind, strømninger, grunner og bekker som går ut eller kommer inn i et vann. Turskøytere bruker en isstav (ispik) for å sjekke tykkelse og konsistens på isen. Dette krever kompetanse og erfaring i å lese isen. Snø på isen skjuler mye, og da er det ekstra viktig å sjekke. Det er isens styrke som teller, ikke tykkelse. Den kan gjerne være 10 cm.
Ha sikkerhetsutstyr som ispigger, en liten ryggsekk med magebelte og gjerne skrittstropp. I tillegg bør du helst ha en kasteline som er festet til deg og som du kan kaste til de som skal få deg opp. Denne må være lett tilgjengelig. I sekken bør du ha noe med oppdrift, som hjelper deg med å flyte. Det kan være en tom femliters kanne eller tommer brusflasker, eventuelt en vanntett pakkpose med tørt skift.
Dersom du går gjennom isen: behold roen og snu deg dit du kom fra. Kast kastelinen til de andre om du har det. Ta frem ispiggene og pigg deg opp på isen mens du sparker fra i vannet. Dra deg opp den veien du kom fra.
På skøyter med barn: På de lokale vannene rundt omkring i landet er det flotte muligheter for å gå på skøyter med barn. Husk å sjekke isen selv, for eksempel med en øks, og hold deg unna steder hvor bekker kommer inn i vannet eller ved utløp og under broer. Der er isen svakere. Det bør være med voksne som kan sjekke og vurdere forholdene. Det kan også være lurt å ha et avgrenset område for barnas aktivitet.

Bilde av en fisk under isen. — Er vannet klart, kan du se bunn, stokker og kvister under vann - og til og med en og annen fisk.

Flere yngre turskøyteløpere

Oddvin Lund i Foreningen Turskøyting forteller at de tydelig ser en trend med flere unge skøyteløpere på isen og på kursene til foreningen de siste årene.

– Mange er i alderen 20 til 40 år. For ti år siden dominerte folk som er eldre enn det.

– Dessuten er det stadig flere kvinner som skøyter. Fra å ha vært mannsdominert tidligere, er kjønnsfordelingen i dag er nokså likt, mener han.

Til slutt tilføyer Oddvin Lund et poeng som han pleier å si til nye turskøyteløpere:

– Det finnes ikke sikker is, bare sikre skøytere.