– Vi må lære å leve liv som belaster miljøet mindre

Når lappet du sist en sokk eller sydde i en knapp? Eller fikk du kanskje hjelp av en slektning til å lappe hullet i buksa til junior? En ny bok løfter fram gamle og nye reparasjonsteknikker og viser hva vi kan gjøre selv for å gi klærne våre et langt liv.

– Vi ønsker å gi kunnskap, men også sette kunnskapen inn i en historisk og politisk sammenheng. Ikke som abstrakte globale problemer, men noe som kan gjøres enkelt og praktisk i de tusen hjem, sier SIFO-professor i klær og miljø, Ingun Grimstad Klepp.

Bruk klærne så lenge som mulig

Produktlevetid, det at vi bruker tingene våre så lenge som mulig, er en helt vesentlig del av miljødebatten. De mest miljøvennlige klærne er de du allerede har i skapet, er gjerne svaret fra Klepp når hun blir spurt om hvilke klær som er mest miljøvennlige.

Nå er hun og medforfatter Tone Tobiasson klar med bok tre i en trilogi om klær og miljø. Denne gangen handler det om å gi klærne et langt liv ved hjelp av mange ulike teknikker, der reparasjon er den mest kjente.

Tone Tobiasson og Ingun Grimstad Klepp — Med de tre bøkene ønsker Tone Tobiasson (t.v.) og Ingun Grimstad Klepp å gjøre kunnskap om klær og miljø lett tilgjengelig for alle.

Mye å hente i historien

For det er flere teknikker. Vi kan forebygge slitasje på klærne, vi kan planlegge bruken bedre, vi kan resirkulere og gjenbruke. Fram til de aller siste generasjoner har tekstiler vært svært verdifulle, og Klepp mener det er mye å hente i historien om reparasjon.

– Det var systematisk opplæring i reparasjon fram til midten av 1900-tallet, med lærebøker, plansjer og en rikt utviklet pedagogikk. Det er bevart mange fantastiske stoppeduker med eksempler på de mange tidkrevende teknikkene, sier hun.

Synlig reparasjon

Interessen for reparasjon vokser blant aktivister og kunstnere. Særlig er det som kalles «visible mending» – synlig reparasjon, populært. Her hentes det inspirasjon fra japanske teknikker, og fra historien. Det kan for eksempel være et plagg med dekorasjoner som skjuler en flekk, eller et buksebein med fargerike sting som dekker hullet.

– I dette ligger en kjerne i det å gi større verdi til produktet enn det hadde før. En tilfører noe som høyner verdien til produktet, sier Klepp.

Hun beskriver reparasjonsbølgen som mer åndelig enn lappeglede slik vi kjenner det fra 1970-tallet. Vi har fått begrepet «mendfulness», som spiller på det mer kjente «mindfulness».

– Det kjennetegnes ved at en roer seg ned, lar nålen gå, alt må ikke gå fort, forteller hun.

buksebein med vakker reparasjon — Eksempler på synlig reparasjon fra designer og tekstilkunstner Eva Kittelsen.

Feltet må tas på alvor

Interessen for reparasjon er drevet fram av en grasrotbevegelse, og Klepp etterlyser en politikk som tar feltet på alvor.

EU er opptatt av reparasjon, men problemet med klær er at det er vanskelig å definere hva som kan repareres og ikke. Fundamentet under politikken mangler, mener Klepp, og ingen har forsket på dette. Derfor står vi i fare for at prisverdige politiske initiativ ikke blir virksomme.

Hun mener at reparasjon og levetid må diskuteres på en grundig og realistisk måte, grundigere enn å gi momsreduksjon på reparasjon. Feltet omfatter opplæring, skolen, husflid og næringsliv.

Gjør miljø til noe praktisk

– Jeg ønsker en debatt om hvordan reparasjon kan styrkes, sier Klepp.

– Vi trenger en storstilt satsning på reparasjon som er sektoroverskridende. Den må omfatte støtte til kunstnere, aktivister og grasrotbevegelser, utvikling av nye forretningsmodeller i næringslivet og ikke minst utdanningsfeltet både i skole og gjennom kursvirksomhet, lag og bevegelser.

– Gjør miljø til noe praktisk, ikke bare prat og teori om bærekraftsmål. Barn, unge og eldre må lære å leve liv som belaster miljøet mindre. Det haster, vi kan ikke kaste bort mer tid, sier hun.

de tre bøkene Lettstelt, Lettkledd, Lettfiks — Trilogien om klær og miljø. Den første handler om klesvask, mens den andre blant annet tar for seg klesforbruk, garderober og materialer. Den nyeste handler om livsforlengende tiltak slik som reparasjon.

Nål, tråd og gode venner

Klepp har noen gode råd til de som har lyst til å reparere.

Finn en god venn å gjøre det sammen med.
Legg fysisk til rette, for eksempel ved å finne et fint sted å legge det du skal reparere.
Finn fram utstyr, som nål, tråd og saks, slik at det er lett tilgjengelig når du har noen minutter å avse.
Gjør det mens du ser på TV, eller samle opp mye og ha en kveld med gode venner eller en lang telefonsamtale med ørepropper.

– Ta gjerne et sykurs, få grunnleggende sømkunnskaper. Kunnskap gjør alt arbeid enklere og morsommere. Jeg håper også Lettfiks kan inspirere. Det å kjenne historien til det en gjør og viktigheten av det kan jo også inspirere, sier Klepp.

– Det aller viktigste er å komme i gang, og terskelen bør være så lav som mulig, sier hun.