Barneavhørsprosjektet
Avhør og medisinske undersøkelser av barn utsatt for vold og seksuelle overgrep: hvordan er kvaliteten og hva kan gjøres bedre?
Avhør og medisinske undersøkelser av barn utsatt for vold og seksuelle overgrep: hvordan er kvaliteten og hva kan gjøres bedre?
Prosjektet har som formål å kartlegge ulike kvalitetsmarkører i et landsrepresentativt utvalg av sekvensielle avhør av barn i aldersgruppen 3 til 6 år gjennomført i perioden 2015-2017, hvor den sekvensielle avhørsmetoden har blitt benyttet.
Prosjektet er landsrepresentativt og representerer avhørspraksis i samtlige politidistrikter.
Vi kan således på bakgrunn av dette prosjektet si noe om den faktiske praktiseringen av avhør av førskolebarn på landsbasis.
Endel av prosjektet innebefatter også å kartlegge ulike kvalitetsmessige markører i et tilsvarende utvalg barnevernsamtaler gjennomført ved flere barnevernskontorer i Norge hvor den dialogiske samtalemetoden har blitt brukt som samtalemetode.
Vi anvender internasjonalt anerkjente analyseprinsipper i analyse av avhørene. Tilsvarende analyser har blitt benyttet i tilsvarende feltstudier om avhør av barn over en periode på 35 årene og av de mest anerkjente forskerne på feltet.
Analysen er en til dels tidkrevende og kompleks prosess og har som formål å analysere kvantitative og kvalitative aspekter i hvert enkelt avhør basert på såkalte sekvensielle analyser av avhørene hvor hvert enkelt avhør kodes i henhold til et vidt spekter av faktorer, herunder:
For å nevne noe av de kvalitetsmarkørene vi kartlegger basert på internasjonal empiri på feltet.
Vi ser også på avhør i saker hvor det foreligger etterprøvbare bevis. Analyse av avhørene gjennomføres av såkalte "blinde" ratere som ikke har noe kunnskap om prosjektets formål eller relevante hypoteser.
Alle politidistrikter i landet har bidratt med nødvendige avhørsdata i prosjektet og prosjektet gir et overblikk over faktisk avhørspraksis basert på et nasjonalt, landsrepresentativt utvalg avhør av førskolebarn.
Per i dag har vi to stipendiater som tar doktorgrad på dette prosjektet, blant annet rettet inn mot implementering av formaningen i avhørene og avdekkingsmønstre blant de avhørte barna.
Prosjektet er en del av et omfattende, landsrepresentativt forskningsprosjekt med mange forskere involvert som finansieres av Justis- og beredskapsdepartementet, hvor et sentralt formål er å utarbeide et kunnskapsbasert grunnlag for forbedring av dagens avhørspraksis av volds- og overgrepsutsatte barn.
Prosjektgruppen har innhentet nødvendige konsesjon til innhenting av data fra relevante dispenserende myndigheter som Riksadvokaten, Datatilsynet, NSD, Rådet for taushetsplikt og forskning, Politidirektoratet og hvert enkelt politidistrikt.
Koding, analyse og oppskriving av innsamlede data vil pågå frem til 2026.
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med: