Intelligent helse 2026 ser på hvordan ny teknologi kan implementeres i helsetjenestene. Gjennom erfaringer fra forskning og praksis, utforsker vi på denne konferansen hva som skal til for å gå fra pilot til varig nytte for pasienter og helsepersonell.
For at ny teknologi skal bli tatt i bruk i helsetjenestene, må den være nyttig for dem som skal bruke den. Vi ser mange eksempler på teknologi som skaper verdi i praksis, men også på løsninger som tas i bruk uten ønsket effekt, eller som har dokumentert nytte uten å bli tatt i bruk.
Selv når forskning viser gode resultater, varierer det hvor raskt og i hvilken grad ny kunnskap og innovasjon blir innført i klinisk praksis. Veien fra forskning og pilotprosjekter til varig bruk i helsetjenestene er ofte lang og krevende.
På Intelligent helse 2026 utforsker vi hva som skal til for å lykkes med å ta i bruk og nyttiggjøre ny teknologi i helsetjenestene, gjennom erfaringer fra forskning og praksis.
Konferansen er gratis. Påmeldingsfrist er 9. november.
Amund Leinaas jobber i avdeling for forskning og innovasjon i Vestre Viken HF, og har mange års erfaring med implementering av digital hjemmeoppfølging. Denne erfaringen er nyttig når han gjennom sitt pågående PhD arbeid evaluerer de helseøkonomiske effektene av Digital hjemmeoppfølging.
Anders Ekholm er en svensk fremtidsanalytiker som arbeider i skjæringspunktet mellom helse, teknologi og samfunnsutvikling. Han analyserer hvordan kunstig intelligens, demografiske endringer og nye forretningsmodeller vil forme fremtidens helsevesen, og hva det betyr for pasienter, profesjoner og beslutningstakere. Anders er en ettertraktet foredragsholder i hele Norden, kjent for å gjøre komplekse fremtidsspørsmål konkrete og handlingsrettede. På Intelligent helse gir han et blikk på hvordan helsevesenet kan se ut, og hvilke valg vi må ta allerede nå.
Anne Lund er professor ved OsloMet og har lang erfaring med forskning og undervisning innen aldring, helse, aktivitet, rehabilitering, innovasjon og bruk av teknologi i hverdags- og arbeidsliv. Hun arbeider særlig med behovsdrevet forskning og tverrfaglig samarbeid mellom offentlig og privat sektor innen helse og teknologi. Lund leder masterutdanningen i assisterende teknologi ved OsloMet og forskningsgruppen Intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv. Hun har bidratt med et omfattende vitenskapelig arbeid innen helsevitenskap, rehabilitering og teknologiutvikling for mennesker med ulike helseutfordringer.
Antonio Padilha L. Bo er førsteamanuensis i mekatronikk ved OsloMet. Siden doktorgraden i 2011 har han vært involvert i ulike forskningsprosjekter preget av et tett samarbeid mellom ingeniører og klinikere, særlig prosjekter rettet mot personer med motoriske funksjonsnedsettelser som følge av ryggmargsskade og Parkinsons sykdom i Frankrike, Brasil og Australia. Hans forskning er i stor grad basert på utvikling av menneske-maskin-systemer (f.eks. ved bruk av robotikk, funksjonell elektrisk stimulering, virtuell virkelighet og bærbare systemer) og gjennomføring av proof-of-concept-studier av den tilhørende teknologien i virkelige miljøer. Han har vært medforfatter på over 100 fagfellevurderte publikasjoner, blant annet i tidsskrifter som Science Robotics. Han har søkt om to patenter.
Christine Gustafsson er professor i helse- og omsorgsvitenskap ved Sophiahemmet Högskola. Hennes forskning fokuserer på implementering av helse- og velferdsteknologi, aldring, lederskap samt innovasjon innen helse- og sykepleie og sosialomsorg. Hun leder og deltar i flere nordiske og europeiske forskningsprosjekter og har publisert et stort antall forskningsartikler om faktorer som fremmer vellykket implementering av teknologi. Som medstifter av Nordic Health and Welfare Technology Research Network arbeider hun for å styrke en evidensbasert digital omstilling innen helse- og velferdssektoren i Norden.
Christian S. Meyhoff, MD, PhD, er overlege i anestesiologi og forskningsleder ved Avdeling for anestesi og intensivbehandling ved Bispebjerg og Frederiksberg sykehus i København, Danmark. Han er klinisk professor ved Københavns universitet og koordinerende professor ved Det Tekniske Universitetssykehuset i Danmark. Hans viktigste forskningsområder er forebygging av kardiopulmonale komplikasjoner etter anestesi samt trådløs overvåking av vitale tegn. Han grunnla WARD, et klinisk støttesystem for pasienter på sykehus og i hjemmet. WARD har overvåket over 3000 pasienter og samarbeider med flere medisinske og tekniske forskere i Europa med sikte på å implementere digital overvåking for bedre pasientomsorg og helsekapasitet.
Elise Rasmussen er avdelingsdirektør i avdeling for styring og offentlig ressursbruk i DFØ. Hun leder en avdeling som har ansvar for å forvalte utredningsinstruksen og de delene av økonomiregelverket som omhandler etats- og virksomhetsstyring, evaluering og nyttestyring. I en tid der nytte for pengene blir stadig viktigere, er nyttestyring, eller å definere og hente ut gevinster, helt sentralt for effektiv ressursbruk i offentlig sektor.
Johnny Advocaat er direktør for helse og teknologi i Sykehjemsetaten i Oslo kommune, med ansvar for velferdsteknologi, digital infrastruktur, kvalitet og fagutvikling og dataanalyse. Etaten har rundt 10.000 ansatte og 39 institusjoner, og Advocaat leder arbeidet med å ta ny teknologi fra pilot til drift i stor skala. Han er opptatt av at teknologi skal måles på effekt for beboere og ansatte, ikke på antall piloter – og av hva som skjer når teknologi tas i bruk raskere enn tjenesten rekker å vurdere den.
Kari Rolfsjord er utdannet helseøkonom fra Universitet i Oslo og har over ti års erfaring fra norsk helsenæring. Hun har erfaring med en rekke ulike problemstillinger knyttet til effektivisering av morgendagens helsevesen. Kari er i dag Senior manager i Menon Economics der hun i senere tid har gjort ulike gevinstrealiseringsanalyser innen helsesektoren.
Marit Haldar er professor i sosiologi ved OsloMet og leder et fagsenter i Lillestrøm («OsloMet-Huset»), den nasjonale forskerskolen DIGIT og flere store forskningsprosjekter. Hennes forskning omfatter blant annet barndom, alderdom, kjønn, familie, sosial ulikhet og digitalisering av velferdsstaten. Haldar er kjent for sitt arbeid med kvalitativ metode og studier av hvordan teknologi påvirker deltakelse, omsorg og hverdagsliv i velferdssamfunnet.
Ole Kristian Forstrønen Thu er overlege i anestesi og intensivmedisin og Chief Medical Officer i Vitalthings, et norsk helseteknologiselskap som utvikler kontaktløs, kontinuerlig pasientovervåkning. Arbeidet hans ligger i skjæringspunktet mellom klinikk, regulatorisk strategi og produktutvikling, og han er særlig opptatt av hvordan ny teknologi faktisk kan tas i bruk og dokumentere verdi i en presset helsetjeneste.
Per Storrø Petersen er forsker ved SINTEF Digital, avdeling teknologiledelse, med over ti års erfaring innen helseinformatikk. Han er også doktorgradsstipendiat med fokus på kunstig intelligens (KI) og etikk. Hans kompetanseområder omfatter helseteknologi, digitalisering og etiske og samfunnsmessige problemstillinger knyttet til utvikling og bruk av ny teknologi. Per er særlig opptatt av hvordan etiske perspektiver kan integreres og opprettholdes i diskusjoner om teknologibruk i profesjonelle sammenhenger.
Stine Røseth Kleven er seniorrådgiver i Helsehus og institusjon i Lillestrøm kommune og prosjektleder i Teknologiløftet. Hun arbeider med utvikling og innføring av teknologi i helse- og omsorgstjenestene, med særlig interesse for hvordan digitale løsninger, kunstig intelligens og styringsdata kan understøtte tjenesteutvikling og bærekraftige tjenester. Stine har mastergrad i tjenesteutvikling og videreutdanning innen prosjektledelse. Hun leder flere prosjekter innen velferdsteknologi og gevinstrealisering, og er opptatt av å omsette erfaringer og kunnskap til praktiske forbedringer i tjenestene.
Intelligent helse-konferansen 2025 fokuserte på de globale utfordringene knyttet til ikke-smittsomme sykdommer og de teknologiske mulighetene for å forebygge dem. Konferansen hadde æren av å ha foredragsholdere fra blant andre Verdens helseorganisasjon, Helsedirektoratet, National University of Singapore, Chalmers tekniska högskola, Universitetet i Oslo, samt Sutter Health og Garmin Health.
Intelligent helse-konferansen 2024 utforsket om KI kan bidra med å løse utfordringene i helsesektoren, og var et samarbeid mellom Intelligent helse ved OsloMet, Akershus universitetssykehus og Oslo Cancer Cluster. Her møttes aktører for å snakke om KI som paradigmeskiftet, mange muligheter for bruk av KI i helsesektoren, persontilpasset behandling i fremtiden, samt for å diskutere etiske dilemmaer knyttet til implementeringen av KI i helsesektoren. Det var innlegg fra blant annet Datatilsynet, Universitetet i Ulster, Vestre Viken, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Oslo.
Intelligent helse‑konferansen 2023 tok for seg temaet «Digital helse – bruk av digitale teknologier som en del av helsetjenestene». Målet med konferansen var å gi en oppdatering på forskningen innen digital helse og bruken av relevante digitale teknologier for å styrke helsetjenestene, med særlig vekt på kunstig intelligens, bærbare sensorer og tilhørende applikasjoner. I tillegg til foredragsholdere fra OsloMet, bød konferansen også på innlegg fra statssekretæren, samt representanter fra National University of Singapore, Universitetet i Oslo og Lifeness.
