− Vi har undersøkt nærmere hvordan fylkeskommunene har lagt til rette for den lokale gjennomføringen og hvilke målgrupper som har vært prioritert i den første fasen. I tillegg har vi spurt om ulike aktørers erfaringer med og vurderinger av ordningen så langt, sier Selma Therese Lyng ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI på OsloMet.
Hun er prosjektleder for evalueringen av ny modell for lokal kompetanseutvikling.
Korona, regionreform og fagfornyelsen har stått i veien
Evalueringen av ordningen for yrkesfag gjennomføres i samarbeid med Fafo, Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning, som har hatt hovedansvaret for den ferske delrapporten.
− Vi finner at både koronapandemien og regionreformen har hatt stor betydning for kapasiteten i fylkeskommunene, og i stor grad har påvirket muligheten for å kartlegge kompetansebehov og gjennomføre kompetanseutviklingstiltak. I tillegg har innføringen av fagfornyelsen fra høsten 2020 både tatt mye tid og ført til at kompetanseutvikling knyttet til fagfornyelsen i stor grad har vært prioritert, sier forskningsleder ved Fafo, Anna Hagen Tønder.
Desentralisert ordning for fag- og yrkesopplæringen er en av flere ordninger som omfattes av den nye modellen for kompetanseutvikling i grunnopplæringen. Fra 2021 er ordningene forskriftsfestede, det vil si bindende for fylkeskommunen.
Uklar rolle- og oppgavefordeling
Samarbeidsforum er et viktig element i de nye ordningene. Intervjuene viser at flere oppfatter ansvars- og rollefordelingen mellom samarbeidsforum og yrkesopplæringsnemnda som uklar og at det er vanskelig å få oversikt over kompetansebehov gjennom forumet. Evalueringen viser at mange av samarbeidsforaene for yrkesfagene ikke helt fungerer etter intensjonen.
Tiltak har vært rettet mot ansatte i skolen
Viktige målgrupper i ordningen er programfaglærere, faglige ledere og instruktører i bedrift, samt prøvenemndsmedlemmer. Evalueringen viser at tiltakene så langt har vært rettet mot ansatte i skolen. Det har vært lagt stor vekt på kompetanseutvikling knyttet til innføring av fagfornyelsen.
− Det er flere mulige forklaringer på dette, som at kartleggingen av kompetansebehov i større grad har rettet seg mot ansatte i skolen, eller at kompetanseutviklingen må ses i sammenheng med innføringstakten i fagfornyelsen, forklarer Tønder.
Fylkeskommunene mest positive
Den samlede vurderingen av tilskuddsordningen for fag- og yrkesopplæringen er ganske positiv. Fylkeskommunene er mer positive enn de øvrige.
− Fylkeskommunene opplever at tilskuddsordningen øker kvaliteten i videregående skole, styrker elevenes læringsmiljø og styrker elevenes læring, noe de andre respondentgruppene også er enige i, men i svakere grad, sier hun.
Foto: Benjamin Ward/OsloMet
