Det var utgangspunktet då den strategiske satsinga Intelligent helse ved OsloMet samla akademia, helsetenestene, næringslivet og myndigheita under konferansen Intelligent helse 2026.

Teknologi aleine er ikkje nok

Konferansens tema var «Frå pilot til pasient – erfaringar med ny teknologi i helsetenestene» og handla om korleis vi kan sikre at teknologi og innovasjon faktisk kjem pasientar, pårørande og helsepersonell til gode.

Arrangementet blei opna av rektor ved OsloMet, Christen Krogh og statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Usman Mushtaq. I innlegga sine trekte dei fram dei komplekse utfordringane samfunnet vårt står overfor: ei aldrande befolkning, mangel på helsepersonell, fleire pasientar med samansette behov, og eit aukande behov for helse- og omsorgstenester.

Samtidig var begge tydelege på at teknologi kjem til å vere ein viktig del av løysinga. Men ny teknologi aleine er ikkje nok.

–  Om vi skal lykkast med å gå frå pilot til pasient, held det ikkje at teknologien fungerer. Vi må også lykkast med samhandling, implementering og skalering på tvers av heile tenesta, sa Mushtaq.

Mange av utfordringane i helsetenesta handlar om korleis løysingar blir tatte i bruk i praksis.

– Verdien kjem først når teknologien blir tatt i bruk. Utfordringa er ofte ikkje å utvikle nye løysingar, men å få dei inn i tenestene, sa han.

Samarbeid på tvers er avgjerande

For å lykkast med framtidas helsetenester er samarbeid på tvers av fagområde og sektorar nødvendig, understreka både statssekretæren og rektoren.

Mushtaq beskreiv tverrfaglege miljø som «olja i maskineriet» som får innovasjon til å skje, og framheva betydninga av samarbeid mellom akademia, næringsliv, helsetenester og myndigheiter.

– Noreg har lange tradisjonar for at akademia jobbar tett med næringslivet, sivilsamfunnet og myndigheitene. Det krev mykje energi og innsats, men er heilt avgjerande for at vi skal lykkast med innovasjon i helsetenesta, sa han.

Han trekte også fram OsloMets rolle som ein viktig pådrivar.

– Vi er glade for at vi har OsloMet som går i front og tar ansvar for denne typen samarbeid. Det hadde vore vanskelegare å få til innovasjon dersom ikkje nokon tok dette ansvaret, sa Mushtaq.

I skjeringsfeltet mellom helse og teknologi

For rektor Christen Krogh er nettopp dette utgangspunktet for satsinga Intelligent helse.

– Vi treng meir samarbeid i skjeringsfeltet helse og teknologi for å løyse framtidas utfordringar, sa han.

Krogh peika på at OsloMet står i ei særstilling med sterke fagmiljø innan begge områda.

– OsloMet er den største leverandøren av helsepersonell i Noreg. Samtidig har vi eit stort og breitt teknologimiljø. Når vi kombinerer desse fagmiljøa og den tette kontakten vi har med helseføretak, kommunar og andre aktørar i sektoren, er vi godt posisjonerte til å gjere noko nyttig for samfunnet på dette området, sa han.

Eit svar på framtidas utfordringar

Gjennom satsinga Intelligent helse ønsker OsloMet å bidra til at forsking, innovasjon og utdanning i større grad skjer på tvers av fagområde og sektorar, og kjem samfunnet til gode.

– Det er ei stor utfordring knytt til korleis vi skal ta teknologi i bruk. Korleis skal vi forstå kva som faktisk nyttar og bidrar til å gjere det betre for pasientar, pårørande og helsepersonell? For å lykkast med det treng vi Intelligent helse, sa Krogh.

Både rektoren og statssekretæren er tydeleg på ein ting: framtidsløysingane blir til i samarbeidet mellom helse, teknologi, forsking, næringsliv og myndigheiter. Ingen kan løyse utfordringane aleine.

Les meir om Intelligent helse.

Kontakt