– Dette er en veldig hyggelig overraskelse, og føles som en viktig anerkjennelse av det arbeidet vi har lagt ned i å kartlegge om ungdomsmedvirkning har noe å si for politiske beslutninger rundt om i kommunene og fylkeskommunene, sier NIBR-forsker og prosjektleder Sveinung Legard.

Evalueringsprisen 2026 tildeles forskningsprosjektet Virkning av ungdomsmedvirkning, gjennomført av By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet, i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Prisen ble delt ut under Evalueringskonferansen i Trondheim, og består av et diplom og et kunstverk av Nico Widerberg.

Stor samfunnsbetydning

Juryen har blant annet lagt vekt på at evalueringen undersøker et spørsmål av stor betydning for samfunnet.

– Ungdoms rett til medvirkning er lovfestet, og rapporten tar opp et grunnleggende spørsmål om hvorvidt ordningene faktisk gir ungdom innflytelse når beslutninger fattes, skriver juryen.

Samlet mener de at rapporten representerer moderne evaluering på en god måte.

– Et viktig tema, et omfattende kunnskapsgrunnlag og, fremfor alt, et metodisk håndverk av meget høy kvalitet. Studien viser hvordan kvalitative og kvantitative metoder, supplert med nye analytiske verktøy, kan kombineres for å gi dypere innsikt og solide konklusjoner, skriver de.

Ubekvemme, solide funn

Evalueringsprisen tildeles for god planlegging, gjennomføring eller oppfølging og bruk av en evaluering gjennomført de siste tre årene.

Forskningssjef ved NIBR, Tone Huse, nominerte Legards prosjekt. Hun mener prisen er vel fortjent.

– Evalueringen måler noe som til nå stort sett har vært tatt for gitt, om innspill fra ungdomsråd faktisk setter spor i politiske vedtak og planer. Funnene er ubekvemme og godt underbygde, sier Huse, og presiserer:

– Ordningene for at ungdom skal bli hørt er utbygd overalt, men dokumenterbar politisk virkning forekommer i færre enn fire prosent av sakene ungdomsrådene behandler. Over halvparten av kommunene har ikke én eneste sak med sporbar virkning i løpet av fireårsperioden som er undersøkt.

Kommuneloven pålegger alle kommuner å ha et ungdomsråd, og plan- og bygningsloven krever medvirkning fra barn og unge i planprosesser.

– Lovverket sier derimot lite om hvordan, og fram til nå har vi først og fremst visst noe om hvorvidt ungdom selv opplever å bli hørt, sier Legard.

Nyskapende metode

Studien peker på hva som faktisk skiller kommunene med virkning fra dem uten.
Politisk kobling og faste tilbakemeldingsrutiner henger tydeligere sammen med virkning enn kommunestørrelse, sentralitet eller medvirkningskultur.

– Det handler altså om organisering og arbeidsmåte – forhold hver enkelt kommune selv kan gjøre noe med, sier Legard.

Metoden – å sammenligne det ungdomsrådene har uttalt med vedtakene som faktisk ble fattet – er hentet fra forskning på innbyggermedvirkning. Det er første gang den brukes på medvirkning fra barn og unge.

Flere tusen saker fra 51 kommuner og fire fylkeskommuner er gjort analyserbare. Kombinert med blant annet dybdecase, saksporing av enkeltsaker gjennomført sammen med tolv unge medforskere og spørreundersøkelser har prosjektet også stått for en nyskapende metodeblanding.

Juryen trekker også frem metodebruken i sin begrunnelse.

De mener prosjektet kombinerer kvalitative og kvantitative metoder på en måte som gir et mer helhetlig bilde enn noen av metodene kunne gitt alene.

– Et kjennetegn ved gode evalueringer er at metodene ikke anvendes hver for seg, men settes sammen slik at de utfyller hverandres styrker og kompenserer for hverandres svakheter. Dette er krevende å få til i praksis. Årets vinner er et særlig godt eksempel på hvordan en mixed methods-tilnærming kan løfte kvaliteten i en evaluering, skriver juryen, og legger til at rapporten bygger på et omfattende datagrunnlag, er analytisk sterk og formidler komplekse sammenhenger på en klar og tilgjengelig måte.

Legard mener oppdragsgiver har bidratt til at prosjektet ble så vellykket.

– Vi har vært veldig heldige med en oppdragsgiver som har latt oss forskere få definere hvordan ungdomsmedvirkningsordningene best burde evalueres. Jeg håper prisen kan føre til at flere oppdragsgivere tenker at de bør gi oppdragstakerne frihet til å definere hvordan oppdraget bør løses, sier Legard.

Kontakt