Juridisk metode I og forvaltningsrett

Emnet består av fagområde juridisk metode samt det offentlig rettslige faget forvaltningsrett. Fagområdet juridisk metode er kjennetegnet av at metoden må anvendes mens studenten lærer om den. Den juridiske metoden brukes i forbindelse med å diskutere rettslige problemstillinger fra rettsområdet forvaltningsrett. Det er altså to fagområder som settes sammen i dette emnet. Omfang av disse to fagområder er omlag 10 studipoeng hver.

Emnet gir for det første kunnskap om norsk juridisk metode som er grunnlaget for å kunne ta stilling til rettsspørsmål. Jurister i Norge bruker juridisk metode som argumentasjonsmetode for å vurdere hvilke rettigheter og plikter forskjellige aktører har i forskjellige situasjoner. Svarene på rettsspørsmål om rettigheter og plikter skal utledes ved å tolke de lovbestemmelser som regulerer situasjonen, eventuelt at ulovfestede regler gjør seg gjeldende, og ved å anvende rettsregler på faktum i en konkret sak. I emnet fokuseres det blant annet på metodiske temaer som hvilke retningslinjer tolkningen skal følge, betydningen av lovens forarbeider og tidligere domsavgjørelser.

For det andre gir emnet kunnskap om hvordan offentlig forvaltning er organisert. I tillegg er det sentralt å oppnå kunnskap om rettsreglene som regulerer ansvarsforhold og avgjørelseskompetanse i den offentlige forvaltningen. Utover dette dekker emnet særlig de generelle reglene som gjelder for de største eller mest sentrale delene av den offentlige forvaltningen, det som kalles for alminnelig forvaltningsrett. Det omfatter generelle saksbehandlingsregler, samt personelle og materielle regler og prinsipper som regler om kompetanseoverskridelser og ugyldighet. 

I dette emnet øver du på å anvende juridisk metode på rettslige problemstillinger som oppstår i offentlig forvaltningsvirksomhet.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskap.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• Juridisk metode

Studenten

• Har kunnskap om hva som kjennetegner juridisk metode
• Har kunnskap om hva rettsanvendelsesprosessen går ut på
• Har kunnskap om rettskildeprinsipper (relevans-, slutnings- og vekt-/harmoniseringsprinsipper)
• Har kunnskap om prinsipper for lovtolkning
• Har kunnskap om profesjonsetiske retningslinjer
• Har kjennskap til betydningen av kunstig intelligens for rettsanvendelsesprosessen og juridisk arbeid i årene framover

• Forvaltningsrett

Studenten 

• Har god kunnskap om forvaltningslovens anvendelsesområde, systematikk og grunnbegreper 
• Har god kunnskap om saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven 
• Har god kunnskap om ulovfestede saksbehandlingsregler og sentrale hensyn i forvaltningsrett 
• Har god kunnskap om kravet om lovhjemmel (legalitetsprinsippet) og andre rettsgrunnlaget om forvaltningens beslutninger 
• Har god kunnskap om reglene for partsinnsyn etter forvaltningsloven og allment innsyn etter offentleglova 
• Har god kunnskap om forvaltningens kompetanse og virkningene av kompetansesvikt, herunder ugyldighet. 
• Har god kunnskap om skillet mellom rettsanvendelsesskjønn og forvaltningsskjønn, rammene for forvaltningsskjønnet, legalitetsprinsippet, vilkårslæren, omgjøring, ugyldighet og domstolskontroll. 
• Kunnskap om offentlig forvaltningens organiseringer, som forholdet mellom stat, kommune og private tjenesteytere, samt kollegiale organ som kommunestyre, styret ved OsloMet – storbyuniversitetet, eller administrative organ som kommunedirektør og statsforvalteren.  

Ferdigheter

• Juridisk metode

Studenten

• Kan gjøre rede for juridisk-metodiske temaer og drøfte aktuelle juridisk-metodiske problemstillinger
• Kan identifisere rettslige problemstillinger i et saksforhold og anvende de sentrale elementene av den juridiske metoden i saksforholdet
• Kan finne frem til, analysere og sammenstille rettskilder med sikte på å fastlegge gjeldende rett
• Argumentere skriftlig og muntlig for et rettslig standpunkt
• Kan forstå og analysere rettslig argumentasjon og analysere denne i et rettskildeperspektiv

• Forvaltningsrett

Studenten 

• Kan anvende saksbehandlingsrettsreglene i forvaltningen 
• Kan identifisere og ta stilling til rettsspørsmål om forvaltningens kompetanse, kompetansebrudd og om rettsanvenderen kan overprøve dette. 
• Kan beskrive og forstå de offentligrettslige grunnprinsippene 
• Anvende rettsreglene om forvaltningens behandling av informasjon 
• Kan overordnet beskrive organiseringen av offentlig forvaltning. 

Generell kompetanse

• Juridisk metode

Studenten

• Kan bruke juridisk metode, kunnskapene om og anvendelsen av den, på ulike former for juridiske arbeid

• Forvaltningsrett

Studenten 

• Kan arbeide med forvaltningsrettslige spørsmål i forvaltningsorganer og andre institusjoner.

Forelesningene systematiserer og forklarer rettskildebildet i alminnelig forvaltningsrett. Det arbeides i tillegg med en rekke praktiske og teoretiske oppgaver i løpet av de ukene emnet pågår, og det forventes en del selvstudium av faglitteratur.

Studentlæringsgruppene fra studieårets første emne «Juss og samfunn» videreføres i dette emnet. Emnet bygger dermed videre emnet «Juss og samfunn» i oppgaveløsning. Studentene får utdelt case som de skal arbeide selvstendig med i læringsgruppene i samsvar med den juridiske metoden. Casene drøftes deretter i fellesskap i undervisningen. Besvarelsen av ett av casene samt medstudentvurdering utgjør det obligatoriske arbeidskravet i emnet, se nedenfor. Den skriftlige besvarelsen av arbeidskravet og læringsgruppenes arbeid med utdelte case skal forberede studentene til den skriftlige skoleeksamen, samt til praktisk anvendelse av juss i deres fremtidige arbeidsliv.

Undervisning i dette emnet gjennomføres med fysisk oppmøte på campus.

Emnet har et forventet arbeidsomfang på mellom 500 til 600 timer.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

Arbeidskrav: Innlevering av en skriftlig individuell oppgave med maksimalt 2000 ord +/- 10 % og gjennomført medstudentvurdering av en individuell oppgave til en medstudent. Det er viktig å merke seg at arbeidskravet er godkjent ved innlevering av den individuelle skriftlige oppgaven og når medstudentvurdering er gjennomført. Det er altså en prosessuell godkjenning, og ikke avhengig av at studenten oppnår en viss kvalitet i sin individuelle besvarelse eller er svært god i å vurdere medstudentens besvarelse. Det materielle blir altså ikke vurdert som godkjent eller ikke godkjent.

Formålet med arbeidskrav er at studenten øver på å skrive en skriftlig besvarelse på en rettslig problemstilling som følger av en oppgitt case. Medstudentvurderingen har som formål at studenten lærer om hvilke trinn som utgjør juridisk metode ved å vurdere om en medstudent har gjennomført disse trinnene i sin besvarelse av caseoppgavens rettslige problemstilling.

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere én - 1- forbedret versjon innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en individuell skoleeksamen på 5 timer.

Lovdata pro eksamensversjon

Gradert skala A – F.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av alle besvarelsene.