Rettsfilosofi, statsforfatningsrett og folkerett

Emnet gir en innføring i rettsfilosofi. Rettsfilosofi er grunnlaget for forståelse av hva som er gjeldende rett, og emnet gir kunnskap om de ulike rettsfilosofiske retningene rettspositivisme, naturrett og rettsrealisme.

Emnet gir god kunnskap om de grunnleggende rettsreglene og prinsippene om stats- og rettssystemet internt i Norge og om dets forhold til det internasjonale samfunnet, derunder statsmaktenes forhold til hverandre og det konstitusjonelle rettsvernet. Emnet gir også god kunnskap om den sentrale delen av det konstitusjonelle rettsvernet i Grunnlovens kapittel E som inneholder det menneskerettslige vernet på grunnlovsnivå.

Emnet gir en generell innføring i folkeretten, og i samspillet mellom folkerett og norsk rett. Folkerett er rettsområdet som omhandler rettslig regulerte forhold mellom stater og internasjonale organisasjoner. Folkerett omtales også ofte som internasjonal rett idet det spiller inn i internasjonale forhold. Rettsliggjøring av mellomstatlige forhold har betydningen for globaliseringsprosesser som internasjonal handel, familieliv på tvers av landegrenser, klimapolitikk, krigshandlinger, menneskerettigheter, og mye mer. I emnet utforskes spørsmål om hvordan og hvorvidt internasjonal rett/folkerett egentlig fungerer og hvilken rolle den inntar sett i forhold til internasjonal politikk og maktforhold mellom stater.  

Vektingen av de ulike delene i emne er 10 studiepoeng til statsforfatningsrett, og 5 studiepoeng hver til rettsfilosofi og folkerett.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• Rettsfilosofi

Studenten

• Har kunnskap om rettspositivisme, tesen om skillet mellom rett og moral, og positivistiske forståelser av gjeldende rett.
• Har kunnskap om naturrettslige forståelser av gjeldende rett
• Har kunnskap om rettsrealisme og dens forståelse av gjeldende rett

• Statsforfatningsrett

Studenten

• Har god kunnskap om og forståelse av de grunnleggende sidene av statsforfatningsrett, herunder om det dynamiske samspillet mellom statsmaktene.
• Har god kunnskap om samspillet mellom nasjonal og internasjonal rett, og hvordan dette virker inn på utformingen, tolkningen og håndhevingen av retten.

• Folkerett

Studenten

• Har god kunnskap om hovedforskjellene mellom nasjonal rett og internasjonal rett, og forstår folkerettens rolle i internasjonal rett.
• Har god kunnskap om hvilken rolle internasjonale organisasjoner spiller i utviklingen av internasjonal rett 

Ferdigheter

• Rettsfilosofi

Studenten

• Kan gjenkjenne, forstå og bruke argumenter fundert i ulike syn på rettens natur 

• Statsforfatningsrett

Studenten

• Kan bruke rettsreglene i faget på faglig forsvarlig vis.
• Kan identifisere rettsspørsmål.
• Kan drøfte løsningene på skisserte praktiske, konkrete problemer.

• Folkerett

Studenten

• Kan redegjøre for hovedforskjellene mellom nasjonal rett og internasjonal rett 
• Drøfte noen av hovedutfordringene knyttet til håndhevelse av internasjonal rett 
• Drøfte verdien av folkeretten som redskap for å holde ledere ansvarlige for deres handlinger 

Generell kompetanse

• Rettsfilosofi

Studenten

• kan kritisk og selvstendig forholde seg til vitenskapsteoretiske tekster som er relevante for hans/hennes studium

• Statsforfatningsrett

Studenten

• Kan føre muntlig og skriftlige juridiske resonnementer om konstitusjonelle spørsmål, som forholdet mellom Grunnloven og underordnede rettskilder.
• Forstår betydning av menneskerettslig vern på grunnlovsnivå.

• Folkerett

Studenten

• Har generell forståelse av folkerett som rettssystem med dens muligheter og begrensninger, og forholdet til internasjonal politikk. 

Emnet formidler rettskildene og anvendelse av disse på konkrete saker i forelesninger. På denne måten får studentene en oversikt over rettskildebildet og blir forklart de særegne metodiske krav som stilles til grunnlovstolkning og tolkning av internasjonale rettskilder. I forbindelse med forelesningene får studentene utdelt praktiske oppgaver/case som skal besvares med bruk av juridisk metode. Oppgavene vil delvis være til øvelse på egen hånd, mens andre ganger vil oppgavene inngå som en del av undervisningen. Der øving med å besvare oppgaver i samsvar med juridisk metode inngår i undervisning, forventes det en aktiv studentdeltakelse og en høy grad av interaksjon mellom studentene og underviseren. Det forventes videre en del selvstudium av faglitteratur.

Undervisning i dette emnet gjennomføres med fysisk oppmøte på campus. 

Emnet har et forventet arbeidsomfang på mellom 500 til 600 timer. 

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav: 

Arbeidskrav 1: Innlevering av og godkjent gruppeoppgave samskrevet av kollokviegruppe, etterfulgt av muntlig framlegg på inntil 20 minutter. Ordgrensen er 3000 ord +/-10%.

Formålet med arbeidskravet er å få studentene til å skrive et arbeid der rettslige problemstillinger drøftes, samt at juridisk metode anvendes på en konkret sak. Videre skal studentene øve på å argumentere muntlig for et juridisk standpunkt.

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon en gang til innen angitt frist. 

Eksamen i emnet er skriftlig skoleeksamen på 6 timer.

Lovdata Pro eksamensversjon.

Gradert skala A – F.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av alle besvarelsene.