Obligasjonsrett
Emneplan
Innledning
Obligasjonsretten er læren om skyldforhold, og kan etter norsk tradisjon hovedsakelig deles inn i kontraktsrett og pengekravsrett.
I kontraktsretten behandles de grunnleggende reglene om innhold og oppfyllelse av kontrakter. Det tas utgangspunkt i kjøpskontrakter, men andre spesielle avtaletyper slik som tjenestekontrakter, entreprisekontrakter, leiekontrakter, lånekontrakter, skal også behandles. Det blir gitt en grunnleggende behandling av reglene om oppfyllelse og oppfølging av avtaler, herunder kontraktspartenes plikter overfor hverandre, tolkning, problemstillinger ved kontraktsbrudd (mislighold) og kontraktsrevisjon og misligholdslæren.
Faget pengekravsrett omhandler fellesregler for betalingsforpliktelser som er gyldig stiftet, uansett rettsområde. Den omhandler blant annet reglene om foreldelse, renter, oppgjør ved betaling eller motregning, overdragelse av krav, samskyld og regress.
Både avtaler med forbruker og kontrakter mellom næringsdrivende omfattes.
Undervisningsspråk er norsk.
Anbefalte forkunnskaper
RETT1000 Juss og samfunn
Emnet bygger videre på RETT2100 Privatrett I.
Forkunnskapskrav
Ingen forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har
- God forståelse av obligasjonsrettens egenart, kilder, grunnbegreper og metode
- God forståelse av prinsipper for fastleggelse av yteplikter/realforpliktelser og konstatering av kontraktsbrudd, samt av reglene om misligholdsbeføyelser
- God forståelse om pengekravsrettens rettskilder, samt reglene om foreldelse, renter, oppgjør ved betaling eller motregning, overdragelse av krav, samskyld og regress
- Kunnskap om relevante internasjonale obligasjonsrettslige rettskilder, og da særlig de som har bakgrunn fra EU/EØS-retten
Ferdigheter
Studenten kan
- Identifisere og drøfte kontraktsrettslige problemstillinger innenfor ulike kontraktsområder i lys av alminnelig obligasjonsrettslige prinsipper, terminologi og teori
- Identifisere og drøfte pengekravsrettslige problemstillinger
- Anvende kontraktsrettslige og pengekravsrettslige regler og prinsipper på praktiske situasjoner
- Drøfte kritisk og ta stilling til rettspolitiske spørsmål knyttet til innhold, endring, opphør og virkninger av kontraktsbrudd i ulike kontraktstyper
- Drøfte og ta stilling til rettspolitiske spørsmål som ligger i skjæringsfeltet mellom hensyn til avtalefrihet, kreditorvern, rettssikkerhet og forbrukervern
Generell kompetanse
Studenten kan
- Anvende kunnskaper om kontraktsrett og pengekravsrett i praktisk arbeid i domstolene, offentlige eller private virksomheter eller andre institusjoner
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisning i emnet legger opp til stor studentaktivitet, både i form av forelesninger og gruppeundervisning basert på interaksjon mellom studenter og forelesere. Det arbeides i tillegg med en rekke praktiske og teoretiske oppgaver i løpet av de ukene kurset pågår, og det forventes en del selvstudium av faglitteratur.
Undervisning i dette emnet gjennomføres med fysisk oppmøte på campus.
Emnet har et forventet arbeidsomfang på mellom 250 til 300 timer.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:
- Arbeidskrav 1: Studenten skal i løpet av emnet levere ett skriftlig, individuelt arbeidskrav på 3000 ord (+/- 10%).
Formålet med arbeidskrav er å få studenten til å skrive et arbeid der obligasjonsrettslige problemstillinger drøftes, samt at juridisk metode anvendes på en konkret sak.
Arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon en gang til innen angitt frist.
Vurdering og eksamen
Eksamen i emnet er skoleeksamen på 5 timer.
Hjelpemidler ved eksamen
Eksamensversjonen til Lovdata Pro.
Vurderingsuttrykk
Gradert skala A – F
Sensorordning
Det benyttes intern sensor til sensurering av besvarelsene.
Et uttrekk på 10 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.