Årsstudium i bedriftsøkonomi og informasjonsteknologi (BizTech)

Programplanen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011. Programplanen gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning.

Studiet legger vekt på praktisk bruk av IT (informasjonsteknologi) i økonomisammenheng og mer spesifikt i forretningsområder rettet mot bedriftsledelse. Studiet inneholder både økonomi- og IT-emner, samt et prosjektemne som introduserer praktisk bruk av teknologi for løsning av økonomioppgaver og hvor studentene aktivt vil bruke kunnskap og ferdigheter fra alle emnene i programmet.

Årsstudiet i IT og økonomi er et 1-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 60 studiepoeng vil bli tildelt en karakterutskrift som bekreftelse på gjennomført årsstudium.

Studenter som har fullført årsstudiet i IT og økonomi kan søke om fritak/innpassing for enkeltemner dersom de senere ønsker å ta en bachelorgrad innen IT eller økonomi.

Dette studiet er egnet for de som ønsker jobbrelevant kunnskap og ferdigheter i skjæringspunktet mellom IT og økonomi. Spesielt vil det være godt egnet for kandidater som ønsker kompetansepåfyll, og ønsker en karriere innenfor IT-relaterte arbeidsoppgaver eller teknologisektoren.

Studiet kan tas som en utfyllende videreutdanning for studenter med andre bakgrunner som ønsker kompetanse innen teknologi og økonomi.

Studiet vil også være åpent for studenter som er i begynnelsen av sine karrierer, har vært en tid i arbeidslivet, og har behov for oppdaterte fagkunnskaper innen digital teknologi. Det kan være for å få kompetanse til å jobbe med å utvikle digitaliseringsprosjekter, nye digitale forretningsmodeller, eller bedre kundehåndtering.

Studiet er også tilrettelagt for søkere rett fra videregående skole.

Generell studiekompetanse (GSK) / Realkompetanse (REA).

En kandidat som har fullført årsstudiet i IT og Økonomi har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

• har kunnskap om brukeraspekter ved IT og grunnleggende kunnskap om økonomi, spesielt innen bedriftsøkonomi, organisasjonsforståelse, markedsføring og statistikk
• har kunnskap om prosjektledelse, verktøy og teknikker for å kunne arbeide systematisk med IT relevante problemstillinger innen bedriftsøkonomi og administrasjon
• har kunnskap om etiske problemstillinger rundt implementasjon av IT-systemer i organisasjoner

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan definere og gjennomføre et mindre systemutviklingsprosjekt innen bedriftsøkonomi og administrasjon
• kan bygge prototyper for enkle IT-systemer innen økomomi og administrasjon
• kan vurdere etisk bruk av IT som verktøy i økonomi og administrasjon
• kan analysere, vurdere og presentere datamodeller for IT-systemer innen økonomi og adminstrasjon

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan formidle og vurdere ulike brukergruppers behov for, og krav til, teknologi i en tverrfaglig og bedriftsøkonomisk kontekst
• kan kommunisere om IT og dets anvendelser, betydning og konsekvenser i en tverrfaglig kontekst
• har innsikt i og forståelse for de konsekvensene IT kan ha for samfunnet, i organisasjoner og for den enkeltes arbeidsmiljø
• har grunnleggende kjennskap til samvirket mellom agile prosesser, teknologi og forretningsmodeller innen bedriftsøkonomi og administrasjon

Studiet er bygget opp av 30 stp emner (fordelt på høst -og vårsemester) hentet fra bachelor i økonomi og administrasjon ved fakultet for samfunnsvitenskap (SAM) og 20 stp emner (fordelt på høst- vårsemester) fra bachelor i anvendt data ved fakultet for teknologi, kunst og design (TKD). I tillegg består studiet av et 10 stp overbyggende prosjektbasert emne hvor studentene fortløpende skal bruke kunnskap og ferdigheter fra de andre emnene i programmet.

I prosjektemnet skal studentene skal simulere en rolle som konsulent i et prosjekt. Prosjektet skal ha en fiktiv prosjekteier / oppdragsgiver og et spesifisert oppdrag. Studentene skal etablere et miljø for prosjektstyring med relevante verktøy og fordeling av roller. De skal f.eks. velge en styringsform for prosjektet ved å bruke innsikt fra emnet om organisasjonsforståelse. Ved bruk det de har lært i emne om programmering, skal studentene utvikle en prototyp relatert til økonomiemnene.

Prosjektemnet er utelukkende for studentene på årsstudiet. De øvrige emnene er allerede eksisterende emner som tas sammen med bachelorstudentene ved studieprogrammene i IT og økonomi og administrasjon.

Arbeids- og undervisningsformen vil variere noe fra emne til emne, men ofte vil det bli benyttet en eller annen form for problembasert undervisning. Studentene vil arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon.

Det benyttes forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (bl.a. gjesteforelesninger) og selvstudier.

Emneplaner for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnets arbeids- og undervisningsform. I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en detaljert undervisningsplan med fremdriftsplan, detaljert pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget. ­

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Ved TKD er godkjente arbeidskrav gyldige inntil arbeidskravet i et emne endres.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre detaljer fremgår av emneplanene og undervisningsplanene som kunngjøres ved semesterstart.

Ikke godkjente arbeidskrav: Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten ta arbeidskravet og eksamen neste gang emnet går. Dette kan føre til forsinkelser i studieprogresjon

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Se universitetets nettsider www.oslomet.no

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Eventuell synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages på emner undervist ved SAM. Ved TKD har studentene mulighet til å klage på karakteren når det skriftlige arbeidet utgjør en betydelig større del av grunnlaget for karakteren enn det muntlige. Klageadgang generelt og hvordan klagesensur gjennomføres i disse tilfellene, fastsettes i emneplanen.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Forkunnskapskrav og studieprogresjon

Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.

Ekstern evaluering av eksamen og sensurordning

https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som pga gyldig årsak ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

· å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet

· å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet

· å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

· emneevalueringer

· årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://www.oslomet.no/om/utdanningskvalitet/kvalitetssystemet-ved-oslomet