Journalistikk (master i medieutvikling)

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet. Grunnlaget for opptak på denne studieretningen er en bachelorgrad, en cand.mag.-grad eller tilsvarende med en faglig fordypning i journalistikk, fotojournalistikk eller medier og kommunikasjon på minimum 80 studiepoeng. 

C-krav

For opptak kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre (omregnet til 2,5 eller bedre) fra det faglige grunnlaget.

Tilleggspoeng

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant utdanning innenfor humaniora, samfunnsvitenskap eller realfag utover minstekravet.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Relevant yrkespraksis er yrkespraksis som journalist i trykte medier, radio, fjernsyn eller nettredaksjon.

For 50 prosent av studieplassene konkurreres det kun på grunnlag av karakterpoeng.
Rangering av søkere reguleres av forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet. 

Slik søker du

For å søke må du registrere søknad i Søknadsweb. Du må registrere opplysninger om deg selv og laste opp relevant dokumentasjon.

Les mer om søknadsprosessen her.

Når er søknadsfristen?

• 1. mars: Tidlig opptak
• 15. april: Ordinær søknadsfrist.

Når får du svar på søknaden?

• 1. mai: Tidlig opptak
• 10. juli: Hovedopptak

Svarfristen er normalt en uke, enkelte ganger kortere.

Slik søker du opptak til enkeltemner på masternivå.

Under studiet vil du få kunnskap om

• ulike teorier knyttet til utvikling av journalistikken, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og medieplattformer, sjanger- og diskursteori, globaliseringsteorier, demokratiteori, profesjonsteorier, eller teorier om teknologisk utvikling og innovasjon
• både nasjonale og internasjonale prosesser som former journalistikken og hvordan journalistikken påvirker samfunnet 
• utvikling av spesifikke journalistiske metoder, sjangre og fagfelt, som for eksempel klimajournalistikk, utenriksjournalistikk og undersøkende journalistikk.
• ulike kvantitative og kvalitative metoder innen journalistikkforskningen
• faglige problemstillinger og journalistiske tekster med utgangspunkt i journalistikkens historie, samtidige utvikling, egenart og plass i samfunnet

Etter studiet vil du kunne

• orientere deg selvstendig og kritisk innenfor journalistisk og mediefaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
• utvikle journalistikk på praktisk og/eller akademisk avansert nivå og dermed veilede andre kolleger i feltet
• gjennomføre komparative studier av journalistikk i ulike medier, og av journalistikk før og nå
• identifisere både analytiske og praktiske behov for utvikling i journalistikken og i redaksjonelle miljøer.

Studiet tas normalt som heltidsstudium på to år, fordelt på fire semestre eller som deltidsstudium over fire år, fordelt på åtte semestre. Fordi arbeidslivet i journalistikk, sakprosa og medie- og kommunikasjonsbransjene preges av stor grad av tverrfaglighet og stadig endringer i hvilke kompetanser og ferdigheter som etterspørres, er studiet sammensatt slik at studentene har stor frihet til å:

• velge emner på tvers av de tre studieretningene i journalistikk, medier og kommunikasjon og sakprosa
• velge emner ved andre masterprogram på høyere utdanningsinstitusjoner i Norge eller internasjonalt. Av samme grunn er masteroppgavene på 60 studiepoeng, noe som gir studentene mye fleksibilitet og valgfrihet i hva de ønsker å fordype seg i

Alle andre emner er valgfrie og kan velges på tvers av studieretningene, men du må ta minimum 10 studiepoeng innenfor studieretningen i tillegg til masteroppgaven, som utgjør 60 studiepoeng. Du må også ta minst ett emne (10 studiepoeng) som undervises på engelsk.

Arbeids- og undervisningsformer

I de fleste emner er undervisningen basert på en kombinasjon av forelesninger, seminarer, gruppearbeid, arbeid med praktiske og teoretiske oppgaver/produksjoner, og presentasjoner. Tradisjonelle forelesninger suppleres av arbeids- og undervisningsformer der det legges opp til studentaktivitet med vekt på drøfting, samarbeid og tilbakemeldinger fra medstudenter. Studiet krever stor grad av selvstudium og egeninnsats.

Individuell veiledning er den sentrale arbeidsformen for utvikling av masteroppgaven. Oppnådd læringsutbytte av individuell veiledning vil er å kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt innen studieretningens fagområde i tråd med gjeldende forskningsetiske normer og å være i stand til å analysere faglige og forskningsetiske problemstillinger.

I flere enkeltemner, samt i arbeidet med selve masteroppgaven, får du mulighet til prosjektjobbing i samarbeid med aktører i arbeidslivet. Spesielt i de mediebedriftene som er representert i instituttets to bransjeråd, for journalistikk og medier og kommunikasjon.

Pensum er på norsk og engelsk. Omtrent halvparten av emnene undervises på engelsk.

Du må betale en semesteravgift hvert semester (student.oslomet.no).

Med mastergrad i journalistikk kan du jobbe i radio, TV, på nett og i trykte medier. Journalistutdannelse er også etterspurt innen kommunikasjonsbransjen, og du vil kunne få jobb i organisasjoner og bedrifter som driver med kommunikasjon, informasjon og formidling. Du vil kunne arbeide innen undervisning, administrasjon og kommunikasjon, for eksempel ved universiteter og høgskoler. En mastergrad i journalistikk kan også gi grunnlag for forskning og videre studier på doktorgradsnivå.

Studentene kan søke om utveksling ett semester (inntil 30 studiepoeng). Utveksling er mulig primært i 2. semester ved heltidsstudium, men utveksling i 3. semester vil også være mulig.

Studiet legger opp til at studentene i stor grad er ansvarlig for sin egen læringsutvikling fram mot arbeidet med masteroppgaven. Relevans av utvekslingsopphold for masteroppgaven vil derfor være avgjørende i vurderingen av søknader om utveksling. 

Studentene kan søke om utveksling ett semester. Institutt for journalistikk og mediefag har avtaler innenfor Erasmus-programmet (siu.no) og Nordplusprogrammet (nordplusonline.org), og studentene kan også søke via OsloMet - storbyuniversitetets avtaler utenfor Europa.

Internasjonale perspektiv ivaretas også ved at flere av læringsutbyttebeskrivelsene på både program- og emnenivå er orientert mot internasjonale forhold, og ved at det tilbys en rekke emner på engelsk. På disse emnene deltar både norske og utenlandske studenter, og studentene bruker erfaringer fra sine respektive hjemland i det pedagogiske opplegget.