Hopp til hovedinnhold
Created by potrace 1.11, written by Peter Selinger 2001-2013
Søk på oslomet.no
  • Studier
  • Forskningen vår
  • Samarbeid
  • Universitetsbiblioteket
  • Om OsloMet
  • Kontakt oss
  • For studenter
  1. OsloMet
  2. ...Mellomliggende nivåer er skjult
  3. Forskningsnyheter
  4. Bestemor er ikke på anbud

Bestemor er ikke på anbud

Kun to av ti kommuner har konkurranseutsatt eldreomsorgen, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere.

Nærbilde av en eldre dame som hjelpes opp av en stol av et par sterke armer
Foto: Canva

Forskningsartikkel av: By- og regionforskningsinstituttet NIBR

Publisert: 20.01.2025Sist oppdatert: 13.11.2026
Tone C. S. Thorgrimsen

Bare to av ti norske kommuner har konkurranseutsatt tjenester innenfor eldreomsorgen, viser nye tall fra Organisasjonsdatabasen.

– Det er litt oppsiktsvekkende, for i den politiske debatten kan man få inntrykk av at det blir stadig mer konkurranseutsetting, og at «bestemor er på anbud», sier Sveinung Legard, seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.

Han er ansvarlig for den nyeste utgaven av Organisasjonsdatabasen, som viser hvordan norske kommuner og fylker organiserte seg i 2024 (organisasjonsdatabasen.no).

Databasen viser også utviklingen siden 1995.

Få bestemødre

– I realiteten er andelen konkurranseutsetting stabilt lav, og bruken de siste tjue årene har faktisk gått litt ned, sier Legard.

Tilfeller av «bestemor på anbud» er i hvert fall få.

– Det er spesielt lite konkurranseutsetting innenfor velferdstjenestene. Bare én av ti kommuner har for eksempel konkurranseutsatt hjemmetjenester, sier Legard.

I tillegg oppgir kun åtte prosent av kommunene at de har konkurranseutsatt pleie- og omsorgstjenester i institusjoner.

Mest på tekniske tjenester

Legard sier databasen viser at andelen kommuner som benytter private, halvoffentlige og frivillige aktører i oppgaveløsingen er beskjeden, og at omfanget har vært lavt på hele 2000-tallet.

– Kommunene benytter konkurranseutsetting mest til tekniske tjenester, for eksempel har over halvparten av kommunene konkurranseutsatt drift og vedlikehold av vei, sier han.

Nær sagt ingen har konkurranseutsatt skole, barnehager eller andre aktivitetstilbud for barn og unge.

Flere frie brukervalg

Kommunene kan også ta i bruk andre markedsmekanismer enn konkurranseutsetting, for eksempel stykkprisfinansiering og fritt brukervalg.

Mens stykkprisfinansiering er lite brukt, er fritt brukervalg langt vanligere. Det innebærer at innbyggerne kan velge mellom offentlige eller private leverandører av en gitt tjeneste.

– Det er langt mer i bruk. Én av tre kommuner benyttet for eksempel ordningen for barnehager i 2024, sier Legard.

Kontakt

  • Sveinung Legard

    Sveinung Legard

    • forsker II
    • +47 672 35 313

Relaterte saker

  • Bilde tatt bakfra i en bystyresal med fem politikere som sitter i salen, en lener seg til den andre for å si noe
    • By, regioner og urbanitet

    Lokalpolitikerne har fått mindre makt

    Mens kommunedirektører landet rundt de siste tjue åra har fått bestemme mer over pengebruken, har lokalpolitikerne mistet tilsvarende økonomisk makt, viser nye tall fra Organisasjonsdatabasen.

  • En gruppe ungdommer med voksne står i en ring ute, mens de legger hendene sine oppå hverandre.
    • By, regioner og urbanitet

    Slik kan kommuner mestre kriser

    Dagens kommuner står ovenfor komplekse utfordringer: Eldrebølge, klimakrise og krise i barnevernet. Nye former for radikalt samarbeid kan hjelpe kommuner til å håndtere problemene.

  • To jenter og en gutt hvisker og ler.
    • By, regioner og urbanitet

    Sosialt bærekraftige lokalsamfunn

    Økonomisk bærekraft er selvsagt, miljømessig bærekraft en nødvendighet, men sosial bærekraft? Hva er det?

  • Et skilt med avskallet, hvit maling hvor det står ordet protest med utropstegn i stor, rød skrift.
    • Forbruk, klima og miljø
    • By, regioner og urbanitet

    Klimatiltak i byene møter motstand

    Skandinaviske byer gjør fremskritt med innovative klimatiltak, men møter betydelig motstand. For å unngå at klimaomstillingen stopper opp, må byene invitere motstemmer tidlig inn i prosessen.

  • To hender som holder to puslespillbrikker opp mot en solnedgang.
    • Forbruk, klima og miljø
    • By, regioner og urbanitet

    Tips til bedre klimaledelse i byene

    Stedsutvikling, fortetting og tiltak for å begrense bilbruk skaper protester mot klimaomstillingen. Hvordan kan byer finne nye måter å involvere innbyggere på for å unngå tilbakeslag?

Flere forskningsnyheter

Forskningsartikkel av: By- og regionforskningsinstituttet NIBR

Publisert: 20.01.2025Sist oppdatert: 13.11.2026
Tone C. S. Thorgrimsen

OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY
STORBYUNIVERSITETET

Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo
Tlf.: 67 23 50 00

Kontakt oss

  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
  • English
  • Alumni
  • Ansattoversikt
  • Arrangementsoversikt
  • For ansatte
  • For studenter
  • Ledige stillinger
  • Personvernerklæring og informasjonskapslar
  • Pressekontakt
  • Tilgjengelegheitserklæring

Det er spesielt lite konkurranseutsetting innenfor velferdstjenestene.

Sveinung Legard
Portrettbilde av forsker Sveinung Legard som ser i kamera og smiler.

Konkurranseutsetting, stykkprisfinansiering og fritt brukervalg

  • Konkurranseutsetting betyr at offentlige tjenester utlyses gjennom konkurranse, og at private tilbydere konkurrerer om å få levere tjenesten. Det offentlige finansierer tjenesten, mens private utfører den.
  • Innsats-/stykkprisfinansiering går ut på at kommunen betaler en fast pris for visse typer tjenester, som for eksempel en barnehageplass.
  • I 2024 benyttet 5,5 prosent av kommunene stykkprisfinansiering innenfor pleie og omsorg på institusjon, 5 prosent for barnehager, 3,3 prosent i hjemmetjenesten, og 2,2 prosent innen skole.
  • Fritt brukervalg betyr at brukere kan velge om offentlige eller private skal utføre en tjeneste.
  • 1 av 3 kommuner benyttet fritt brukervalg for barnehager i 2024. 19 prosent brukte det i skolevalg og omtrent 12 prosent for aktivitetstilbud for barn og unge.

Om Organisasjonsdatabasen

En database som beskriver kommunal og fylkeskommunal organisering fra 1995 og fram til i dag.

Den gir innsikt i hvordan norske fylker og kommuner velger å organisere seg politisk og administrativt, i tjenesteproduksjonen, i møtet med lokalbefolkningen, og som demokratiske institusjoner, samt hvordan utviklingen har vært over tid.

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) finansierer datainnsamlingen, som er en spørreundersøkelse sendt til alle landets fylker og kommuner.

Fra 1996 har datainnsamlingen skjedd hvert fjerde hvert år, i året etter lokalvalgene.

Siste foreløpige datainnsamling ble gjennomført i 2024. Den er By- og regionforskingsinstituttet NIBR ansvarlig for.

Årets rapport er tilgjengelig her: Kommunal organisering 2024: Redegjørelse for Kommunal- og distriktsdepartementets Organisasjonsdatabase (nva.sikt.no)