Bestemor er ikke på anbud
Kun to av ti kommuner har konkurranseutsatt eldreomsorgen, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere.
Bare to av ti norske kommuner har konkurranseutsatt tjenester innenfor eldreomsorgen, viser nye tall fra Organisasjonsdatabasen.
– Det er litt oppsiktsvekkende, for i den politiske debatten kan man få inntrykk av at det blir stadig mer konkurranseutsetting, og at «bestemor er på anbud», sier Sveinung Legard, seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.
Han er ansvarlig for den nyeste utgaven av Organisasjonsdatabasen, som viser hvordan norske kommuner og fylker organiserte seg i 2024 (organisasjonsdatabasen.no).
Databasen viser også utviklingen siden 1995.
Få bestemødre
– I realiteten er andelen konkurranseutsetting stabilt lav, og bruken de siste tjue årene har faktisk gått litt ned, sier Legard.
Tilfeller av «bestemor på anbud» er i hvert fall få.
– Det er spesielt lite konkurranseutsetting innenfor velferdstjenestene. Bare én av ti kommuner har for eksempel konkurranseutsatt hjemmetjenester, sier Legard.
I tillegg oppgir kun åtte prosent av kommunene at de har konkurranseutsatt pleie- og omsorgstjenester i institusjoner.
Mest på tekniske tjenester
Legard sier databasen viser at andelen kommuner som benytter private, halvoffentlige og frivillige aktører i oppgaveløsingen er beskjeden, og at omfanget har vært lavt på hele 2000-tallet.
– Kommunene benytter konkurranseutsetting mest til tekniske tjenester, for eksempel har over halvparten av kommunene konkurranseutsatt drift og vedlikehold av vei, sier han.
Nær sagt ingen har konkurranseutsatt skole, barnehager eller andre aktivitetstilbud for barn og unge.
Flere frie brukervalg
Kommunene kan også ta i bruk andre markedsmekanismer enn konkurranseutsetting, for eksempel stykkprisfinansiering og fritt brukervalg.
Mens stykkprisfinansiering er lite brukt, er fritt brukervalg langt vanligere. Det innebærer at innbyggerne kan velge mellom offentlige eller private leverandører av en gitt tjeneste.
– Det er langt mer i bruk. Én av tre kommuner benyttet for eksempel ordningen for barnehager i 2024, sier Legard.
Relaterte saker
- By, regioner og urbanitet
Lokalpolitikerne har fått mindre makt
Mens kommunedirektører landet rundt de siste tjue åra har fått bestemme mer over pengebruken, har lokalpolitikerne mistet tilsvarende økonomisk makt, viser nye tall fra Organisasjonsdatabasen.
- By, regioner og urbanitet
Slik kan kommuner mestre kriser
Dagens kommuner står ovenfor komplekse utfordringer: Eldrebølge, klimakrise og krise i barnevernet. Nye former for radikalt samarbeid kan hjelpe kommuner til å håndtere problemene.
- By, regioner og urbanitet
Sosialt bærekraftige lokalsamfunn
Økonomisk bærekraft er selvsagt, miljømessig bærekraft en nødvendighet, men sosial bærekraft? Hva er det?
- Forbruk, klima og miljø
- By, regioner og urbanitet
Klimatiltak i byene møter motstand
Skandinaviske byer gjør fremskritt med innovative klimatiltak, men møter betydelig motstand. For å unngå at klimaomstillingen stopper opp, må byene invitere motstemmer tidlig inn i prosessen.
- Forbruk, klima og miljø
- By, regioner og urbanitet
Tips til bedre klimaledelse i byene
Stedsutvikling, fortetting og tiltak for å begrense bilbruk skaper protester mot klimaomstillingen. Hvordan kan byer finne nye måter å involvere innbyggere på for å unngå tilbakeslag?
Forskningsartikkel av: By- og regionforskningsinstituttet NIBR
