Lokalpolitikerne har fått mindre makt
Mens kommunedirektører landet rundt de siste tjue åra har fått bestemme mer over pengebruken, har lokalpolitikerne mistet tilsvarende økonomisk makt, viser nye tall fra Organisasjonsdatabasen.
– Det har skjedd et tydelig skifte i hvem som har makt over budsjettprosessen i norske kommuner, sier Sveinung Legard, seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.
Han er ansvarlig for den nyeste utgaven av Organisasjonsdatabasen, som ble offentliggjort 16. januar (organisasjonsdatabasen.no).
Direktøren stadig viktigere
Databasen viser utviklingen i norske kommuner de siste 30 årene når det gjelder politisk styring og organisering av kommunale tjenester.
– Kommunedirektøren har blitt stadig viktigere i utformingen av kommunebudsjettet, sier Legard.
I 82 prosent av kommunene er det administrasjon og kommunedirektør som kontrollerer budsjettprosessen.
Kan være et demokratisk problem
I kun åtte prosent av kommunene er det lokalpolitikerne selv som har kontrollen.
– Det står i sterk kontrast til hvordan det var på begynnelsen av 2000-tallet. Da var andelen kommuner hvor administrasjon og folkevalgte kontrollerte budsjettprosessen likere fordelt, sier Legard.
Han mener det kan være et demokratisk problem.
– Vi liker gjerne å tenke på kommunene som institusjoner som styres av folkevalgte politikere, men i motsetning til finansministeren på nasjonalt nivå, er ikke kommunedirektøren folkevalgt, sier han, og legger til:
– På den andre siden er det noen som hevder at det kan være et gode at administrasjonen har kontroll, ved at man får bedre økonomistyring i kommunene. Likevel mener de fleste kommunestyrerepresentanter at politikerne burde hatt en sterkere rolle i budsjettprosessen.
Delegerer mindre
Samtidig viser tall fra organisasjonsdatabasen at kommunestyret har blitt stadig viktigere ut over 2000-tallet, fordi de delegerer mindre makt til andre.
– Lokalpolitikerne i kommunestyret kan delegere saker og beslutninger til andre politiske organ, som formannskap eller komiteer, hvor både folkevalgte og andre kan være representert, sier Legard.
Omfanget av delegeringen til andre organ synker over tid. Spesielt har formannskapet fått mindre å si, viser databasen.
I år 2000 delegerte 40 prosent av kommunene «svært mye» beslutningsmyndighet til andre politiske organ. I 2024 hadde denne andelen sunket til omtrent 13 prosent.
Han mener funnene samlet sett forteller både en positiv og negativ historie om lokalpolitikken, som begge kan være sanne på samme tid.
– På den ene siden har de valgte lokalpolitikerne samlet sett – ikke bare dem som sitter i formannskapet – mer å si over de politiske beslutningene, sier Legard, og legger til:
– Men på den andre siden er det ting som tyder på at politikken generelt sett har fått mindre å si, fordi administrasjonen i større grad styrer det som er det viktigste av alt for kommunene. Nemlig budsjettene.
Nyttig database
Legard mener særlig lokalpolitikerne og kommunedirektørene vil ha interesse av databasen.
– Der kan de sammenlikne seg med andre, og se hvordan andre kommuner jobber med å løse oppgavene sine. I tillegg er det et godt oppslagsverk for dem som jobber med kommunene. Både KS, revisorer og ulike konsulenter vil finne mye nyttig her, sier Legard.
Relaterte saker
- By, regioner og urbanitet
Bestemor er ikke på anbud
Kun to av ti kommuner har konkurranseutsatt eldreomsorgen, viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere.
- By, regioner og urbanitet
Slik kan kommuner mestre kriser
Dagens kommuner står ovenfor komplekse utfordringer: Eldrebølge, klimakrise og krise i barnevernet. Nye former for radikalt samarbeid kan hjelpe kommuner til å håndtere problemene.
- By, regioner og urbanitet
Sosialt bærekraftige lokalsamfunn
Økonomisk bærekraft er selvsagt, miljømessig bærekraft en nødvendighet, men sosial bærekraft? Hva er det?
- Forbruk, klima og miljø
- By, regioner og urbanitet
Klimatiltak i byene møter motstand
Skandinaviske byer gjør fremskritt med innovative klimatiltak, men møter betydelig motstand. For å unngå at klimaomstillingen stopper opp, må byene invitere motstemmer tidlig inn i prosessen.
- Forbruk, klima og miljø
- By, regioner og urbanitet
Tips til bedre klimaledelse i byene
Stedsutvikling, fortetting og tiltak for å begrense bilbruk skaper protester mot klimaomstillingen. Hvordan kan byer finne nye måter å involvere innbyggere på for å unngå tilbakeslag?
Forskningsartikkel av: By- og regionforskningsinstituttet NIBR
