Dobbelt så mange barn er bostedsløse

– Det er rundt 500 bostedsløse barn i Norge, og det er det nest høyeste tallet registrert noensinne, sier forsker Hilde H. Zeiner. Hun er ansvarlig for en ny nasjonal kartlegging av bostedsløse, utarbeidet på vegne av Husbanken.

Ikke siden 2012 har forskerne registrert flere bostedsløse barn. Da talte de 650 barn.

For ti år siden var antallet 229 barn, under halvparten av dagens måling.

– Økningen i antall bostedsløse barnefamilier de siste ti årene er nok reell. Den er for stor til at det kan handle om tilfeldigheter. Det betyr at flere barn opplever en ustabil bosituasjon, med de uheldige konsekvensene det kan gi for deres helse og deltakelse i samfunnet, sier Zeiner.

Flere er bostedsløse

I uke 48 i fjor ble antall personer som var uten eget eid eller leid hjem i Norge talt.

Til sammen 4197 voksne personer ble registrert som bostedsløse den uka. Kartleggingen registrerer bare personer over 18 år, men de blir spurt om de har barn.

244 personer oppgir at de er bostedsløse sammen med sine mindreårige barn.

– De aller fleste av dem har ett eller to barn. Veldig få er bostedsløse med fem eller seks barn, selv om det finnes noen av dem også, sier Zeiner.

Hun er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet, som har gjennomført de fleste av kartleggingene av bostedsløse siden Norge begynte å telle i 1996.

I fjor ble det registrert 872 flere bostedsløse enn i 2020, en økning på 26 prosent, og 288 flere bostedsløse enn for ti år siden.

– Det er en økning i tall, men ikke om man regner de bostedsløse som en andel av befolkningen, sier Zeiner.

Når vi ser på antall bostedsløse per tusen innbyggere, så er vi tilbake på nivå med 2016.

– Det er dermed ikke grunnlag for å si at vi har dramatisk flere bostedsløse generelt. Men vi har flere bostedsløse barn, sier Zeiner. 

Foreløpig har ikke forskerne sett nærmere på hva som kjennetegner bostedsløse med barn. De vil komme med en grundigere rapport i juni.

– Men fra tidligere kartlegginger vet vi at denne gruppen skiller seg fra andre grupper bostedsløse, blant annet ved at færre er registrert med rusutfordringer eller psykiske lidelser, sier Zeiner.

Flere i midlertidige botilbud

Kartleggingen viser at også bostedsløse stadig blir eldre.

– For første gang er det flere som er over 54 år enn under 25, sier Zeiner.

Andelen unge bostedsløse går ned.

– En forklaring kan være at nasjonale myndigheter har prioritert de unge, sier Zeiner, og legger til:

– En annen forklaring kan være at bostedsløse, i likhet med befolkningen for øvrig, lever lenger.

Hvor bostedsløse oppholder seg, ser også ut til å være i endring.

– Andelen som bor midlertidig hos slektninger eller venner går ned, mens andelen som benytter midlertidig botilbud eller akuttiltak øker, sier Zeiner.

Hun mener de to tallene henger sammen.

– Det kan handle om at de har blitt eldre, siden eldre i større grad bruker den type tilbud, sier Zeiner.

Andelen som har økonomisk sosialhjelp som sin viktigste inntektskilde har gått ned siden 2020, og over halvparten hadde fast inntekt gjennom trygdeytelser i fjor.

Måler et øyeblikksbilde

– Det er store variasjoner av bostedsløshet. For noen er det et nytt og akutt, kortvarig problem, mens for andre vedvarer situasjonen over tid, sier Zeiner.

Hun understreker at kartleggingen viser et situasjonsbilde. Den forteller forskerne hvor mange bostedsløse som var kjent av, eller i kontakt med, hjelpeapparatet i uke 48 i fjor.

– Det gir et minimumstall. Vi har nok ikke fanget opp absolutt alle som var bostedsløse i uke 48, sier Zeiner. 

Om lag 1000 tjenestesteder i kommuner, spesialisthelsetjenesten, kriminalomsorgen og frivillig sektor har bidratt med informasjon i kartleggingen, som er gjennomført for åttende gang.

Metoden er omfattende, men den fanger også opp såkalt «usynlig» bostedsløshet, det vil si bostedsløse som ikke benytter seg av akuttovernattinger, midlertidig botilbud eller andre tjenester til bostedsløse.