Farlige drikkevaner hos eldre
Eldre drikker oftere og mer enn før. Det høye alkoholforbruket er en farlig utvikling som helsemyndighetene må ta tak i, mener forsker.
Den norske befolkningen eldes, noe som fører til økende utfordringer for velferdssamfunnet vårt. Samtidig drikker voksne nordmenn stadig mer alkohol.
– Kombinasjonen er særdeles uheldig, sier Siv Skarstein, som er forsker ved OsloMet.
Opp mot 20 prosent av medisinske pasienter innlagt på sykehus har et potensielt helseskadelig alkoholkonsum, ifølge en kartlegging ved Oslo universitetssykehus.
Alkohol øker risikoen for kreft
Det er klare sammenhenger mellom alkoholbruk og psykiske lidelser, flere typer kreft, hjerte- og karsykdommer, nevrologiske lidelser og alvorlige metabolske tilstander, viser en ny studie gjennomført av Siv Skarstein ved OsloMet.
Metabolske tilstander er det som har å gjøre med stoffskiftet.
Studien tyder også på at ganske få personer med helseskadelig alkoholbruk får en alkoholrelatert diagnose.
– Det kan igjen bety at disse pasientene ikke mottar god nok behandling for sine sykdommer og lidelser, forklarer Skarstein.
– Jo mer og lenger folk drikker, jo høyere blir risikoen for at de pådrar seg alvorlig sykdom og får forkortet levealder.
Ber folk om å begrense alkoholinntaket
Nylig publiserte Canadian Center on Substance Use and Addiction (CCSA) en rapport som ber kanadiere om å begrense alkoholinntaket sitt kraftig. De advarer om en rekke alvorlige helserisikoer selv ved moderat alkoholinntak. Blant disse er kreft, hjertesykdom og hjerneslag.
– Det er verdt å merke seg at allerede ved moderat bruk av alkohol, så øker risikoen for helsesvikt, sier Skarstein.
Jo eldre vi blir, dess mindre muskelmasse har vi å fordele alkoholen på. Forbrenningen reduseres, og organene blir mer slitne. Det gjør at vi kan få en lavere toleranse for alkohol, bli sterkere beruset og være mer utsatt for både skader og sykdommer enn da vi var yngre.
For eldre tar det dessuten lenger tid før alkoholen er ute av kroppen. Når du bruker enkelte medisiner, tåler du også mindre alkohol enn før.
Mange eldre bruker medisiner, for eksempel smertestillende medisiner og sovemedisiner, og effekten endrer seg hvis du drikker alkohol samtidig. Økt rusopplevelse, svimmelhet, risiko for fall og skade kan bli konsekvensene.
Tidligere forskning har i tillegg vist at alkoholforbruk blant eldre kan bidra til å øke risikoen for selvmordsforsøk og selvmord.
Vi bør ikke vente til det blir en varig helseskade før vi følger opp. Kartlegging av alkoholbruk bør inngå i enhver kartlegging av helsen hos voksne.
– Bør få topp prioritet
– For å oppsummere, er kombinasjonen av stadig flere eldre og høyt alkoholforbruk en farlig utvikling. Dette kan føre til alvorlige helsemessige og sosiale lidelser og store økonomiske kostnader, påpeker Skarstein.
– Å håndtere alkoholforbruk blant eldre, bør umiddelbart få topp prioritet i dagens samfunn, mener hun.
Skarstein understreker at det er viktig at det offentlige setter i verk målrettede informasjonstiltak for å redusere skadene.
– Dette vil på sikt komme hele befolkningen til gode, fordi helsetjenestene etter hvert vil møte enda flere eldre med helseskader som skyldes alkohol, sier hun.
– Alle vil bli rammet, også de som ikke drikker, da vi allerede nå sliter med å ha nok sykepleiere og helsearbeidere.
Hun etterlyser flere aktuelle tiltak som kan bidra til forebygging. For eksempel informasjons- og opplysningskampanjer for å endre folks holdninger til alkoholbruk.
– Helsepersonell må trenes på kartlegging, utredning og behandling innen fagområdet. Tilbud for eldre som ønsker hjelp med å kontrollere eller avslutte alkoholbruken, må på plass.
Vanskelig å snakke om drikkevaner
Skarstein har inntrykk av at mange leger og sykepleiere kvier seg for å spørre pasienten om hvor mye alkohol de drikker.
– Alkoholbruk er på en måte noe som skal tilhøre den intime sfæren. Dette må det bli slutt på dersom folk skal få god og fullverdig behandling, sier forskeren.
– Folk skal heller ikke skamme seg eller føle skyld selv om de sliter med helseutfordringer som skyldes alkoholbruk. Søk hjelp så tidlig som mulig. Det har både den det gjelder, familien og samfunnet best nytte av.
Bør kartlegge alkoholvaner hos pasienter
Samtidig sier Skarstein at folk flest er opptatt av å holde seg sunne, friske og ønsker å leve gode liv uten sykdom og skade. Men mange er ikke kjent med at selv moderat alkoholbruk kan være skadelig, særlig for eldre.
Hun tror at de fleste kan klare seg godt ved hjelp av en god informasjons- og støttesamtale i kombinasjon med jevnlig oppfølging med kontroller av relevante blodverdier. Det gjelder de som har et lettere og moderat alkoholforbruk.
– Vi bør ikke vente til det blir en varig helseskade før vi følger opp. Kartlegging av alkoholbruk bør inngå i enhver kartlegging av helsen hos voksne.
Referanser
Skarstein, S., Lien, L., & Abebe, D. S. (2023): The burden of somatic diseases among people with alcohol-and drug use disorders are influenced by mental illness and low socioeconomic status. A registry-based cohort study in Norway. Journal of Psychosomatic Research (pubmed.gov).
Folkehelseinstituttet (2022): Alkoholbruk i den voksne befolkningen (fhi.no).
