Barnevernsforskere forsvarer filmen «Fjord»: – Forteller om noe alvorlig ved vårt samfunn og norsk barnevern

Kort oppsummert

Forskerne mener filmen «Fjord» reiser viktige spørsmål om norsk barnevernspraksis.
Omsorgsovertakelser kan beskytte barn, men også påføre barn og familier skade.
Standardiserte prosedyrer kan i noen tilfeller gi for lite rom for skjønn og individuelle vurderinger.
Kritikk av barnevernet er nødvendig, men må være konkret for å bidra til endring.

Kort oppsummert er delvis laget ved hjelp av Microsoft Copilot. Teksten er kvalitetssikret av OsloMet.

– Som samfunn skal vi verne om barna gjennom den hjelpen vi gir, men vi risikerer samtidig å skade dem, sier professor Hilde A. Aamodt.

Sammen med førstelektor Alicja Olkowska har hun forsket på omsorgsovertakelser, akuttplasseringer og foreldres erfaringer med barnevernet.

Kjenner igjen problemstillingene

Filmen «Fjord» handler om en norsk-rumensk familie som mister omsorgen for barna etter mistanke om vold. Den har møtt kritikk fra både kulturkommentatorer (aftenposten.no) og barnevernsansatte (fontene.no), som mener den gir et uriktig bilde av barnevernet.

– Jeg synes tvert imot det er en viktig film, sier Aamodt.

– Den peker på svært mange generelle problemstillinger som er gjenkjennelige både fra vår forskning, praksisfeltet og tilsynsrapporter, sier Olkowska.

Man griper inn i den mest private sfæren mennesker har, nemlig familien. Og forskningen viser at slike inngrep kan være svært belastende for barn og i noen tilfeller påføre dem traumer og skade.
Alicja Olkowska

Ikke til barnas beste

I filmen blir de fem barna akuttplassert i omsorg utenfor hjemmet. De to forskerne er opptatt av at det ikke alltid er til barnas beste.

– Man griper inn i den mest private sfæren mennesker har, nemlig familien. Og forskningen viser at slike inngrep kan være svært belastende for barn og i noen tilfeller påføre dem traumer og skade, sier Olkowska.

I tillegg til sorgen over å ha mistet familien sin, opplever mange barn skyldfølelse.

– Vi snakker mye om å lytte til barna og ta dem på alvor. Men kanskje ser vi ikke alltid hvilket ansvar vi samtidig legger på små barn når deres forklaringer får store konsekvenser, sier Aamodt.

– Vi skaper ikke bare ansvarlige, men også skyldige og angrende barn, mener hun.

Hun peker også på at forskningen viser at omsorgsovertakelse kan føre til skader på relasjonene mellom barn og voksen – også etter tilbakeføring av barna.

Ikke rom for skjønn

Forskerne viser til en barnevernsansatt i filmen, som på spørsmål om hvordan hun kan gjøre dette mot en familie, viser til barnevernets prosedyrer.

– Det vi forsøker å vise i vår forskning, er hvor galt det kan gå når standardiserte verktøy overskygger den konkrete situasjonen. Da blir det ikke rom for skjønn, og den enkelte saksbehandlerens vurderinger blir ikke relevante, sier Aamodt.

– Vi kan ikke legge ansvaret på de ansatte. Ikke å følge prosedyrer innebærer en risiko for dem. Da gjør de ikke jobben sin, sier Olkowska.

Frykten for å gjøre feil

Forskerne mener prosedyren som handler om nulltoleranse for vold, er en slik standardisering som i noen tilfeller kan få svært uheldige konsekvenser.

– Hvis et barn sier «mamma slår meg», finnes det standardiserte prosedyrer som setter i gang omfattende undersøkelser og i enkelte tilfeller kan ende med akuttplassering.

– Det handler ofte om frykten for å gjøre feil og ikke oppdage at et barn trenger hjelp, men det kan føre til at man handler for fort. Og risikoen ved ikke å gripe inn vektlegges mer enn konsekvensene av å gjøre det, sier Olkowska.

Foreldres sorg

Forskerne mener også at foreldrenes sorg må tas på større alvor.

– Sorg kan uttrykkes på mange måter, og foreldre som opplever å bli fratatt barna sine, reagerer ofte med sinne og kan framstå aggressive. Det ser vi også i «Fjord», sier Olkowska.

– Problemet er at disse reaksjonene ofte blir lest som en bekreftelse på de bekymringene man har. Det må vi være oppmerksomme på, sier Aamodt.

Ekskludering og stigmatisering

I filmen blir foreldrene ekskludert fra lokalsamfunnet etter at de har mistet barna. Aamodt og Olkowska kjenner igjen dette fra sin forskning.

– Når du blir fratatt barna dine, mister du ikke bare rollen som forelder. Du kan også miste nettverk, sosiale relasjoner og tilhørighet. Det er et veldig alvorlig tabu, sier Aamodt.

Hun peker på at dersom man mister et barn ved dødsfall, får man som regel mye støtte.

– Men hvem skal du snakke med hvis du blir fratatt et barn? Hvem skal du støtte deg på?

Hun tror de fleste tenker at noe alvorlig galt må ha skjedd hvis noen har mistet barna sine. noe vi også ser i filmen «Fjord».

– Men vi må huske at omsorgsovertakelser ikke alltid handler om vold eller overgrep. Det kan dreie seg om sammensatte utfordringer. Og vi må også våge å tenke at det kan ha blitt gjort en feil.

Tviholder vi på forestillingen om at alt vi gjør er til barnets beste, blir det veldig vanskelig å lære av feilene.
Hilde A. Aamodt

Møter kritikk med motstand

Forskerne håper «Fjord» kan bidra til diskusjon om barnevernets praksiser.

– Filmen forteller oss om noe alvorlig ved vårt samfunn og norsk barnevern. Derfor bør vi utforske den heller enn bare å avvise den, mener Aamodt.

Hun har også forsket på hvordan barnevernet håndterer kritikk, og sier kritikk ofte blir møtt med motstand. Hun tror noe av forklaringen er at kritikken blir for generell. Da blir den vanskelig å ta inn og lett å avfeie.

– Vi trenger kritikken, men for at den skal få effekt og føre til endring, må den handle om konkrete praksiser.

Må lære av feilene

Forskerne har merket seg at mange i barnevernet ikke kjenner seg igjen i filmen.

– Det er vel og bra, men det er jo ikke det som er viktig. Det viktige blir å utforske de gangene det går galt. Bare da blir barnevernet et system vi kan ha tillit til, sier Aamodt.

– Hvis vi ikke stopper opp og undersøker de sakene der det har gått galt, vil vi ikke få endret noe, sier Olkowska.

– Tviholder vi på forestillingen om at alt vi gjør er til barnets beste, blir det veldig vanskelig å lære av feilene, sier Aamodt.