Skuleopptak med karakterar skaper mest ulikskap
Er loddtrekking beste metode for å gi elevar plass på vidaregåande skule i Oslo? No har forskarar testa fem ulike modellar for inntak i Oslo.
Inntaket til vidaregåande skular i Oslo har vore diskutert i tiår blant politikarane. No har forskarar ved OsloMet testa ulike inntaksmodellar.
Analysen deira viser at karakterbasert opptak gir lågast del elevar som får innfridd førsteønsket sitt og størst segregering.
Loddtrekking, derimot, gir ei meir mangfaldig elevsamansetning på skulane, men gir relativt høge andelar elevar som blir vidareøkt til skular dei ikkje har søkt seg til.
Heller ingen av dei andre inntaksmodellane skårar høgt både på å innfri flest søkjarars førsteønske og å redusere segregeringa.
– Det er ikkje opplagt kva modell som er best. Viss målet er å unngå segregering, er loddtrekking best. Viss målet er å innfri førsteønske, er modellen som prioriterer førsteønsket best, seier Håvard Helland ved OsloMet, som er ein av forskarane bak rapporten.
Han understrekar at begge desse modellane føreset at søkjemønsteret er som det var under karakterbasert inntak i 2018.
Viss målet er å unngå segregering, er karakterbasert inntak minst heldig.
Testa fem ulike inntaksmodellar
Det er fleire utfordringar knytt til dagens ordning for opptak av elevar til vidaregåande skule i Oslo. Mellom anna er det ei stor segregering mellom skulane. Dei flinke elevane samlar seg på nokre skular medan det på andre skular er motsett. Elevar blir også skilde mellom skulane utor innvandrarbakgrunn og sosial bakgrunn.
Byrådet i Oslo har derfor sett ned eit inntaksutval som skal sjå på ulike måtar å gjere opptaket på.
Olga Serediak og Håvard Helland ved Senter for profesjonsforsking på OsloMet har på oppdrag frå inntaksutvalet testa fem modellar for opptak.
– Inntaksmodellen kan forståast som eit køordningssystem som styrer kven som får velje skule først. Til dømes, ifølgje karakterbasert inntak, er det dei med best karakterar som får velje først, medan ved loddtrekking er det tilfeldig kva søknad som blir behandla først, forklarer Olga Serediak.
Modellane er vurderte etter andelen elevar som får oppfylt førstevalet sitt og andelen som blir vidaresend til skular dei ikkje har søkt seg til. Forskarane har også vurdert etter ei meir mangfaldig elevsamansetning.
– Her har vi sett på mangfald når det gjeld skuleprestasjonar, morsmålstype, sosial bakgrunn og kjønn, seier Olga Serediak.
Desse fem modellane har forskarane testa:
- karakterbasert
- loddtrekking
- kvotering av søkjarar med svake karakterar
- prioritering av førsteønsket til søkjarane
- loddtrekking kombinert med karakterbasert inntak
Inntaksprosessen i Oslo består av to trinn. Forskarane har studert del to av denne prosessen, som du kan lese meir om i faktaboksen.
Det er ei utfordring at det er ei opphoping av elevar med gode og dårlege karakterar på dei ulike skulane i Oslo.
Modell 1: Karakterar
I dag er det karakterbasert inntak til vidaregåande skular i Oslo. Det betyr at elevane med dei høgaste karakterane frå ungdomsskulen får velje skule først. Karakterane avgjer korleis køen av søkjarar blir ordna.
– Fordelen med denne modellen er at det av mange blir oppfatta som rettferdig at gode karakterar blir premierte og medan ulempene er at denne modellen bidreg til stor segregering, fortel Håvard Helland.
Modell 2: Loddtrekking
I loddtrekkingsmodellen får alle som har fått plass på eit studieprogram tildelt eit tilfeldig nummer.
Først blir dei plasserte med lågast nummer. Dei som har for høgt nummer til å få plass på skuleønska sine for dette utdanningsprogrammet, blir fordelte vidare til skular med ledig kapasitet, etter rangeringsnummer.
Utfalla her vil mest sannsynleg variere noko frå trekking til trekking, og modellen vart derfor simulert to gonger.
– Analysane våre viser at loddtrekking reduserer segregeringa, men gir relativt høge andelar som vidaresøkt, seier Håvard Helland.
Det å komme inn på eit ønskt utdanningsprogram/programområde, men på ein skule du ikkje har ført opp, blir kalla vidaresøking.
Modell 3: Kvotering av søkjarar med svake karakterar
Denne modellen har vorte testa to gonger. I ei simulering vart søkjarane med dei ti prosent svakaste karakterane frå ungdomsskulen kvoterte. I ein annan vart dei 20 prosent svakaste kvotert.
Elevane med dei lågaste karakterane vart altså først plasserte på skule i samsvar med skuleønska sine, førsteønsket. Etter at dei kvoterte plassane på skulen er fordelte, blir resten fordelt av skuleplassane etter karakterar.
– Prioritering av dei 20 prosent svakaste er ikkje betydeleg ulik frå karakterbasert inntak når det gjeld andelar med innfridd førsteønske, medan segregeringsnivåa er noko lågare, fortel Olga Serediak.
Modell 4: Rangering etter ønskenummer
I denne modellen blir prioriterte søkjarar etter ønskenummer til skulen.
Søkjarane som har ein skule som førsteønske til det utdanningsprogrammet dei har vorte tekne opp på, får plass på denne skulen først. Dersom det er fleire søkjarar til den aktuelle skulen enn det er tilgjengelege plassar, vil søkjarane rangerast etter karakter-poengsum. Det vil seie at alle først blir rangerte etter skuleønske og deretter på bakgrunn av karakterar.
Dei som ikkje blir plasserte på nokon av skuleønska sine til utdanningsprogrammet blir vidareøkt til ein skule med ledig plass på same utdanningsprogram. Søkjarar skal alltid prøvast blir plasserte på høgaste moglege skuleønske.
– Modellen som prioriterer førsteønsket innfrir flest søkjarars førsteønske, gitt søkning i 2018, men gjer lite med segregeringa, fortel Helland.
Modell 5: Loddtrekking blant primærsøkjarar til ein kvote, kombinert med karakterinntak til resten av plassane
I denne modellen blir inntil 30 prosent av plassane på skulen fylt opp etter loddtrekking blant søkjarar som har skulen som det høgaste skuleønsket sitt til dette utdanningsprogrammet. Dei resterande plassane blir fylte opp etter vanleg karakter-konkurranse som i dag.
– Også her vil utfalla variere noko frå trekking til trekking, og vi har derfor simulert denne modellen to gonger.
– Denne modellen liknar meir på karakterbasert inntak enn på loddtrekking, både når det gjeld del oppfylte førsteønske og mangfald på skular, seier Olga Serediak.
Tidlegare hadde ein i Oslo eit opptak som delvis baserte seg på bustad. Det reduserte ikkje segregeringa nemneverdig.
Kva påverkar segregering?
Bosettings-segregeringa i Oslo er sterkare enn i dei andre norske byane.
– Tidlegare hadde ein i Oslo eit opptak som delvis baserte seg på bustad. Det reduserte ikkje segregeringa nemneverdig, fortel Helland.
– Viss målet er å unngå segregering, er karakterbasert inntak uheldigast, seier han vidare.
I Oslo er segregeringa stor når det gjeld karakterar fortel Olga Serediak. Det er ei utfordring at det er ei opphoping av elevar med gode og dårlege karakterar på dei ulike skulane i Oslo.
Forskarane seier at loddtrekking har størst påverking på segregeringa.
Kva gir fleire elevar plass på skulane dei ønskjer?
– Det er naturleg å tenkje at det kan påverke læringsmiljøet når nesten alle elevane på ein skule ikkje hadde han på søknaden sin, seier Serediak.
Ho trekkjer fram at innan studiespesialisering hadde 434 søkjarar i 2018 Elvebakken skule som førsteval, medan berre 17 elevar hadde Ulsrud skule som førsteval.
– Gitt søkning i 2018, er den inntaksmodellen som innfrir flest søkjarars førsteønske rangering etter ønskenummer, men også den gir noko større del vidaresøkte elevar enn fylkesvis karakterbasert inntak, fortel Serediak.
Søkjemønsteret kan endre seg
Forskarane understrekar at søkjartala er baserte på 2018, og at det kan variere frå år til år. Dersom systemet blir endra, vil også prioriteringane til søkjarane endrast.
– Søkjartala frå 2018 er basert på at søkjarane visste at det var karakterbasert inntak. Det kan vere at nokre søkjarar vil endre søkninga si under eit anna inntaksregime, seier Håvard Helland.
Vegen vidare
Forskarane har ingen klare svar på kva modell som er best.
– Kva som er den beste modellen, avheng av kva målet er. Er til dømes målet å motverke segregering er loddtrekking den best eigna modellen, seier Serediak.
Val av modell kan også føre til endingar i preferansane til søkjarane.
– Endringar i opptaket til vidaregåande skular i Oslo kan kanskje føre til at elevar frå ressurssterke miljø flyktar frå den offentleg skulen til private alternativ?
– Til dømes dersom loddtrekkingsmodellen blir innført og søkjar kjem bakarst i køen for å velje skule, seier Serediak.
No skal inntaksutvalet vurdere denne rapporten i tillegg til fleire rapportar før dei bestemmer seg for ei tilråding.
Referanse
- Oppvekst, skole og utdanning
Ungdata: Færre ungdommer trives på skolen
Den nasjonale Ungdata-rapporten for 2019 viser at flere ungdommer kjeder seg på skolen og bruker mindre tid på lekser.
- Oppvekst, skole og utdanning
Gir mer juss en mer rettferdig skole?
Kan Norge lære noe av Sveriges erfaringer med rettsliggjøring i skolen? Ja, mener forsker som advarer mot naiv tro på rettslige løsninger på sosiale problem
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
Hvordan lykkes de skandinaviske landene med integrering av flyktninger?
En ny rapport skrevet for Nordisk ministerråd viser forskjeller i hvordan det går med integreringen av flyktninger i de skandinaviske landene.
- By, regioner og urbanitet
Hva gjøres med segregering i Norge, Danmark og Sverige?
En fersk rapport ser nærmere på politikk mot segregering i de skandinaviske landene.
Forskningsartikkel av: Senter for profesjonsforskning (SPS)
