Hopp til hovedinnhold
Created by potrace 1.11, written by Peter Selinger 2001-2013
Søk på oslomet.no
  • Studier
  • Forskningen vår
  • Samarbeid
  • Universitetsbiblioteket
  • Om OsloMet
  • Kontakt oss
  • For studenter
  1. OsloMet
  2. ...Mellomliggende nivåer er skjult
  3. Forskningsnyheter
  4. Undersøker ukraineres nye liv i Norge: - Utfordringene blir formidable fremover

Undersøker ukraineres nye liv i Norge: - Utfordringene blir formidable fremover

Hvordan er egentlig ukraineres framtidsutsikter i Norge? Forskere ved NIBR på OsloMet er tildelt et stort forskningsprosjekt som skal undersøke ukrainske flyktningers møte med og opphold i Norge de neste årene.

Mor og barn går en usikker fremtid i møte inne på en terminal, de har kun med en koffert med ukrainsk flagg og et par små ryggsekker
Foto: Canva

Forskningsartikkel av: By- og regionforskningsinstituttet NIBR

Publisert: 17.04.2023Sist oppdatert: 17.11.2026
Tone C. S. Thorgrimsen

– Utfordringene for flyktningen selv, norske kommuner og fylker og statlige integreringsmyndigheter blir formidable framover, sier Geir Heierstad, direktør ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.

I løpet av 2022 ble 31 000 ukrainske flyktninger bosatt i Norge. Det er det største antall flyktninger bosatt i løpet av et år i Norge noensinne. Til sammenligning ble det bosatt i overkant av 15 000 flyktninger i 2015, og i underkant av 10 000 flyktninger i 1993, da mange flyktet fra Bosnia-Hercegovina.

Integreringsmyndighetene planlegger for at det kan komme 40 000 flyktninger til Norge i 2023, de fleste av dem fra Ukraina.

– Anslagene vil trolig slå feil. Det kan bli færre, og det kan bli langt flere, sier Heierstad.

Følger ulike faser

Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi som har gitt NIBR oppdraget med å følge integreringsprosessen til ukrainerne i Norge videre. Formålet er å fremskaffe kunnskap om ukraineres erfaringer og opplevelser om deres integreringsløp i Norge, gjennom å undersøke ulike faser av bosettings- og integreringsprosessen over tid, fra og med 2023 til og med 2026.

– Selv om Norge har lang erfaring med å bosette og integrere flyktninger – og det er mange likhetstrekk mellom situasjonen til ukrainere og andre nyankomne flyktninger – skiller ukraineres situasjon seg fra andre flyktninggrupper, sier prosjektleder og seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet, Vilde Hernes.

Det er for eksempel mange kvinner og barn blant ukrainerne, og de fleste av dem har høyere utdanning. Norge har også tilpasset regelverket og mottaksapparatet i Norge til ukrainske flyktninger, for eksempel ved at de har mer fleksible og valgfrie bosettings- og integreringsordninger sammenlignet med andre grupper.

Disse endringene har hittil vært midlertidige, i håp om at ukrainerne skal kunne returnere raskt til landet sitt.

– Hvordan dette påvirker integreringsprosessen på lengre sikt, hvis de faktisk blir i Norge, blir spesielt aktuelt å studere fremover. Særtrekkene kan ha betydning for integreringen av ukrainere generelt, og kanskje særlig for kvalifisering og inkludering i det norske arbeidsmarkedet, sier Hernes.

Behov for kunnskap

Prosjektet bygger videre på en NIBR-studie av ukrainske flyktningers første erfaringer med mottaksapparatet i Norge våren og sommeren 2022. Da ble forskerne blant annet overrasket over hvor mange ukrainere som var klare for å starte et nytt liv i Norge.

Ifølge rapporten «Ukrainian refugees – experiences from the first phase in Norway» (oda.oslomet.no) er mange ukrainere skeptiske til å returnere til hjemlandet. 20 prosent hadde allerede bestemt seg for å bli i Norge også etter krigen.

Det nye forskningsprosjektet vil følge opp funnene fra den første studien.

– Det er behov for oppdatert kunnskap om hvordan bosettingen og integreringsløpet fungerer for ukrainere i Norge over tid. Vi får en unik mulighet til å følge integrasjonen av ukrainske flyktninger i årene som kommer, helt fra starten, sier Hernes.

Forsker på de store flyktningstrømmene

Ukrainere i Norge er ikke de eneste flyktningene Hernes studerer. Nylig fikk hun og kollegaene på NIBR enda et omfattende forskningsprosjekt som skal sammenligne de store flyktningankomstene i 2015-2016 og 2022-2023 i Norge og Europa, også dette på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi.

Prosjektet skal blant annet se på hvordan europeiske land takler utfordringene med høye asyltilstrømninger, og hvorvidt det er noe vi i Norge kan lære av andre land.

– Skal vi lykkes med bosetting og integrering av de ukrainske flyktningene som nå kommer, må vi lære av både andre lands erfaringer og tidligere flyktningkriser. Derfor er dette et viktig prosjekt, ikke bare for NIBR, men også for samfunnet, sier Heierstad.

Kontakt

  • Vilde Hernes

    Vilde Hernes

    • forsker I
    • +47 672 36 704
  • Geir Heierstad

    Geir Heierstad

    • Instituttdirektør NIBR
    • +47 672 35 671

Relatert forskning

  • Jente som holder opp egenlaget ukrainsk flagg
    • By, regioner og urbanitet

    Ukrainske flyktninger er usikre på om de vil tilbake

    Ukrainske flyktninger er stort sett veldig fornøyd med mottakelsen i Norge, og mange ser for seg å bli værende.

  • Ukrainske flytkninger står i kø ved passkontroll i Polen.
    • Arbeidsliv, samfunn og velferd

    Fem utfordringer for å få ukrainere raskt i arbeid

    Ukrainske flyktninger kommer nå til Norge og skal ut i arbeidslivet. Forskere peker på flere hindringer de kan møte på veien.

  • En mann jobber foran pcen på kontoret.
    • Arbeidsliv, samfunn og velferd

    Hvem i Skandinavia er best på å få flyktninger i jobb?

    Sverige seiler opp på nivå med Norge i en ny rapport om integrering av flyktninger i arbeidsmarkedet i Skandinavia.

Flere forskningsnyheter

Forskningsartikkel av: By- og regionforskningsinstituttet NIBR

Publisert: 17.04.2023Sist oppdatert: 17.11.2026
Tone C. S. Thorgrimsen

OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY
STORBYUNIVERSITETET

Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo
Tlf.: 67 23 50 00

Kontakt oss

  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
  • English
  • Alumni
  • Ansattoversikt
  • Arrangementsoversikt
  • For ansatte
  • For studenter
  • Ledige stillinger
  • Personvernerklæring og informasjonskapslar
  • Pressekontakt
  • Tilgjengelegheitserklæring

Prosjektet skal blant annet se på

  • Hvordan endrer sammensetningen av ukrainske flyktninger seg over tid? Mange av flyktningene som har kommet til nå er kvinner, og mange med barn.
  • Hvilke integreringstiltak har ukrainere deltatt i?
  • Hvilke barrierer opplever ukrainerne at det er for deres deltakelse i kvalifisering og arbeidsliv?
  • Hvordan vurderer ukrainske flyktninger ulike offentlige tjenester? Hvordan opplever ukrainske flyktninger å bli mottatt av det norske folk?
  • Hvordan går det med ukrainske flyktningers integrasjon i arbeids- og hverdagsliv, over tid og mellom de som kom først og de som har kommet senere?
  • Hvordan er deres framtidsutsikter i Norge?