Utredning om sosial bærekraft og planbestemmelser om boligsammensetning

Om prosjektet

Plan- og bygningslovens overordnede formål er «å bidra til bærekraftig utvikling til det beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner». Dagens planbestemmelser gir kommunene mulighet til å stille krav til fysiske forhold som grad av utnytting, største og minste boligstørrelse, funksjons- og kvalitetskrav til bygninger og utearealer og rekkefølgebestemmelser, men ikke forhold som finansieringsmodeller og prisnivå.

I prosjektet utreder vi om kommunene bør få mulighet til å regulere disposisjonsform som en del av kommunens planlegging etter plan- og bygningsloven. Disposisjonsform viser til hvordan en bolig eies, og det finnes i dag ulike boligmodeller. De vanligste formene i Norge i dag er 1) gjennom borettslag der beboer har eksklusiv borett til en spesifikk boenhet, regulert av borettslagsloven, eller 2) eie av en boligseksjon i et boligsameie, regulert gjennom lov om eierseksjoner. I tillegg kommer 3) utleieboliger og 4) nye etableringsmodeller. 

Hensikten med tiltaket som utredes er å bidra til å redusere etableringsutfordringene i boligmarkedet og å redusere opphopning av dårlige levekår i noen bydeler. Vi har også vurdert om tiltaket kan bidra til økt sosioøkonomisk variasjon i pressområder i boligmarkedet i byene. 

Rapporten viser at innføring av en bestemmelser som gir kommunene mulighet til å stille krav til borettslag og utleieboliger kun i begrenset grad vil gi virkninger i tråd med målene: Vi finner at de nye etableringsmodellene bidrar til å løse etableringsutfordringene, men at dette først og fremst gjelder de som har høy nok inntekt til å kunne betjene et banklån. Det er behov for å høste mer erfaring med denne typen modeller før man eventuelt vurderer å stille krav om å tilby slike modeller i nye utbyggingsprosjekter.

Utredningen er gjennomført i tråd med utredningsinstruksen fra Direktoratet for økonomistyring (DFØ).

Opsjonen omfatter utredning om studentboliger som reguleringsformål.