Ingeniører med utenlandsk arbeidserfaring stiller likt med nyutdannede på jobbmarkedet
– Det er det som er realiteten for mange, sier forsker.
Ida Drange og Anders Underthun har forsket på hvordan kompletterende utdanning for sykepleiere, ingeniører og lærere påvirker muligheten for å komme i relevant arbeid. Mens sykepleiere med kompletterende utdanning raskt får jobb, er situasjonen mer utfordrende for lærere og ingeniører.
Sykepleiere må ha autorisasjon for å kunne jobbe i Norge. Forskerne tror autorisasjonen også gjør at mange kommer seg raskt i relevant arbeid.
– Autorisasjonen er nøkkelen til medisinskapet, sier forsker Anders Underhtun.
For utenlandske lærere er situasjonen mer uforutsigbar, men verst er det for utenlandske ingeniører.
Bryr seg lite om utenlandsk arbeidserfaring
Forskerne fant at norske arbeidsgivere ofte ser bort fra utenlandsk arbeidserfaring når de vurderer søknader fra ingeniører med utenlandsk bakgrunn.
– Det bryr arbeidsgiverne seg lite om, sier Ida Drange.
– Det er det som er realiteten for mange. I praksis konkurrerer utenlandske ingeniører med nyutdannede bachelorkandidater i Norge, sier Anders Underthun.
Referanser fra hjemlandet blir sjelden sjekket, og erfaring fra Norge blir ofte ansett som avgjørende for å få jobb, men et unntak er det.
– På arbeidsplasser og i stillinger der det kreves erfaring med software og programmering er det mindre viktig om erfaringen kommer fra Norge, sier Underthun.
Ingeniør er ikke en beskyttet tittel
I motsetning til sykepleiere og lærere er ikke tittelen "ingeniør" beskyttet i Norge, og det stilles ingen spesifikke lovpålagte krav for å bruke tittelen.
– Ingeniørene som tar kompletterende utdanning, gjør det fordi de ikke fikk jobb i utgangspunktet, sier Drange.
I tillegg er det få arbeidsgivere som kjenner til ordningen med kompletterende utdanning for utenlandske ingeniører.
Praksis er avgjørende for jobbmuligheter
Praksisplassene i den kompletterende utdanningen har stor betydning for om ingeniørene får relevant jobb.
– Det varierer veldig om de får relevante arbeidsoppgaver og blir innlemmet i arbeidsplassens produksjon, sier Drange.
Arbeidsplasser som aktivt rekrutterer fra utdanningsløpet, gir utenlandske ingeniører større sjanse til å få jobb.
Spesialisering påvirker jobbmulighetene
Muligheten for å få relevant arbeid avhenger også av hvilken ingeniørspesialisering man har.
– I motsetning til sykepleie, som er mer standardisert, har ingeniører svært ulike bakgrunner, som bygg, anlegg og elektronikk. I Norge skiller vi tydelig mellom disse spesialiseringene, mens det i andre land ikke alltid er slik, forklarer Drange.
Ingeniører fra EU-land kan også ha en fordel på grunn av yrkeskvalifikasjonsdirektivet, som harmoniserer kravene mellom EU-landene.
Språk og kulturell forståelse er viktig
I motsetning til lærere og sykepleiere, som må oppnå norsk språkferdighet på nivå B2, har ikke ingeniører et tilsvarende formelt krav. Likevel er språkkunnskap ofte avgjørende.
– Ingeniører må kunne lese, forstå og formidle tekniske planer og forskrifter, og de må kjenne til hvordan systemene fungerer i Norge. Mange ingeniører jobber som prosjektledere og må kunne kommunisere godt med kunder og team, sier Drange.
Innen IT og informatikk er det derimot mer vanlig å bruke engelsk som arbeidsspråk, spesielt i store multinasjonale selskaper.
Referanse
Drange, Ida, Alecu, Andreea Ioana og Underthun, Anders (2025): Kompletterende utdanning: En vei inn i relevant yrke?. Søkelys på arbeidslivet.
Relaterte saker
- Oppvekst, skole og utdanning
– Yrkesfaglærere trenger en kompleks digital kompetanse
Kan systemene støtte opp under yrkesdidaktisk undervisning? Bidrar de til å oppfylle digitale kompetansekrav i yrket? Og hvordan kan systemene støtte læring på tvers av skole og arbeidsliv? Alt dette må yrkesfaglærere vurdere, viser doktorgradsavhandling.
- Oppvekst, skole og utdanning
- Informasjonssystemer og teknologi
Utdanning som motstandskamp i Gaza
Midt i den forferdelege krigen i Gaza har unge palestinarar risikert livet for å logge seg på nett og skaffe seg ei utdanning. For mange gir krigen i seg sjølv motivasjon til å lære.
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
Fleksibel arbeidstid kan gi mer stress hjemme
Hjemmekontor kan gi uklart skille mellom jobb og fritid. Særlig i arbeidsmiljøer med svake grenser, viser en studie.
Forskningsartikkel av: Arbeidsforskningsinstituttet AFI, Senter for profesjonsforskning (SPS)

