Etterkommerne og den bekymrede velferdsstaten
Dette prosjektet undersøker de pågående, relasjonelle forhandlinger mellom velferdsstatens og offentlighetens problemforståelser og endringsprosesser i minoritetsbefolkningen.
Det er over 50 år siden de første arbeidsinnvandrerne fra land utenfor Europa etablerte seg i Norge. Det vil si at Norge i dag har en etablert og sammensatt minoritetsbefolkning med ulike erfaringer med å være minoritet i Norge.
Med utgangspunkt i dette spør vi: Er velferdsstatens problemforståelser oppdaterte? Samsvarer «kartet» med «terrenget»? Hvordan påvirkes etterkommeres tilhørighet av velferdsstatens og offentlighetens problemforståelser?
Hvordan ser dette ut nå når etterkommer er en del av velferdsstaten gjennom å jobbe for eksempel i barnevernet, politiet, skolen, helsevesenet og i byråkratiet?
Med utgangspunkt i datamateriale innhentet gjennom flere forskningsprosjekter skal vi utforske disse spørsmålene nærmere. Et siktemål er å gi et oppdatert bilde av hvordan velferdsstaten møter en mer etablert minoritetsbefolkning, enten det er snakk om ungdom eller voksne etterkommere av innvandrere som selv er blitt foreldre.
Prosjektet skal resultere i en fagbok som utgis i 2025.
Prosjektdeltakere
Forskningsgrupper
Aktuelt fra prosjektet
- Arbeidsliv, samfunn og velferd
Minoritetsungdoms kamp for kjærligheten
– Du må prøve å finne ut om denne jenta og forelskelsen er verdt kampen, sier «Shoaib», som er intervjuet i en ny studie.
- Oppvekst, skole og utdanning
Hvordan skal barna oppdras?
Skal man holde på foreldrenes tradisjoner eller bryte med dem og bli mer som majoriteten i Norge?


