– Vi har utfordringar med studentar som ikkje møter opp, og studentar som ikkje les pensum. I tillegg aukar stadig talet på tilretteleggingssøknader, seier professor Gerd Berget ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag. 

– Samtidig ser vi at om vi gjer nokre grep for å universelt utforme emna, fjernar vi fleire snubletrådar. Da kan vi både bidra til auka gjennomstrøyming i utdanningane og redusere behovet for tilrettelegging, seier Ragnhild By, seniorrådgivar i Avdeling for utdanning.

Mindre behov for tilrettelegging 

Saman har Berget og By laga ein rettleiar for universell utforming av emne i høgare utdanning, med midlar frå Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir). 

– Universell utforming handlar om at flest mogleg skal kunne bruke dei same omgivnadene eller tenestene utan å ha behov for spesielle tilpassingar, forklarer Berget. 

– Studentane har i utgangspunktet eit lovfesta krav på tilrettelegging, men det blir mindre behov for tilrettelegging om emnet er så universelt utforma som mogleg.

Lagar snubletrådar utan å vite det

Berget seier at undervisarar kan lage snubletrådar utan å vite det sjølv. 

– For eksempel kan vi lage arbeidskrav som er snevrare formulert enn nødvendig, slik at det ikkje er rom for fleksibilitet. Det kan auke talet på tilretteleggingssøknader. I tillegg kan nokre undervisningsformer gjere det unødvendig vanskeleg for enkelte studentar. 

– Vi må hugse at menneske lærer på ulike måtar, og det er viktig å bli kjent med studentane for å forstå kva utfordringar dei har. 

Ferdigheiter varierer gjennom livet 

Berget trur mange først og fremst tenker på utforminga av dei fysiske forholda når dei høyrer omgrepet universell utforming, men det handlar om å legge til rette for alle typar brukarar. 

Rettleiaren bygger mellom anna på  «situated abilities». Det er tanken om at ferdigheiter ikkje er noko ein enten har eller ikkje har. 

– Konsentrasjonsevna vår varierer med situasjon og kontekst. Om du er sjuk, har små barn som held deg vaken, går gjennom ei skilsmisse eller har mista nokon, så kan du i periodar oppleve mange av dei same utfordringane med konsentrasjonen som ein student med ADHD gjer, forklarer Berget. 

Med andre ord vil tiltak som hjelper studentar med ADHD eller dysleksi, også komme andre studentar til gode. 

– Vi prøver å vise at studentane lever liva sine samtidig som dei studerer. Derfor må vi ta omsyn til at ferdigheiter varierer med situasjonen folk står i, seier Berget.

Vil spreie kunnskapen

By er involvert i kvalitetsarbeidet for utdanningane ved OsloMet. Frå tidlegare har ho erfaring med tilretteleggingssaker og veit kva utfordringar studentar kan støyte på når dei studerer.

Berget underviser i universell utforming og har testa ein del ulike grep i undervisninga si. Ho har også halde fleire foredrag om universell utforming i høgare utdanning for folk i sektoren. 

Da By så utlysinga frå HK-dir om midlar til kompetansehevingsprogrammet for universell utforming, tenkte ho med ein gong på sin tidlegare kollega Gerd Berget.

– Når vi først har ein undervisar som har utforma eigne emne i tråd med prinsippa for universell utforming, og med gode resultat, tenkte eg at hennar kunnskap og måte å jobbe på må gjerast kjent for fleire, seier By.

– Eg har fått mange tilbakemeldingar om at ein rettleiar med konkrete råd og eksempel vil vere nyttig, seier Berget. 

Hjelp til å få fleire til å lese pensum 

I rettleiaren gir dei råd om blant anna emnestruktur, emneplanar og arbeidskrav. Dei beskriv også konkrete grep som kan få fleire studentar til å lese pensum og gjere det lettare å følgje undervisninga.  

Eit av grepa Berget trekker fram, er leserettleiingar til pensum. Der får studentane hjelp til å forstå kva dei bør sjå etter i teksten og kva spørsmål dei kan ha i bakhovudet medan dei les. 

– Studentane gir tilbakemeldingar om at dei oftare les pensum. Dei seier også at det blir lettare å komme på forelesingane, fordi dei veit kva som skal skje der. 

Siste del av rettleiaren er ei sjekkliste som oppsummerer alle temaa, og som undervisarar kan bruke for å vurdere om dei kan gjere nytte av dei konkrete råda. 

Samarbeid mellom fagleg tilsette og studieadministrasjon

Målgruppa for rettleiaren er både undervisarar, emneansvarlege, studieprogramleiarar og tilsette i studieadministrasjonen. 

By understrekar at samarbeidet mellom desse er viktig. Studieadministrasjonen handterer tilretteleggingssaker, og veit oftast kva utfordringar studentane har. Ho håper  studieprogramleiarar kan ta ansvar for å løfte universell utforming inn i diskusjonane på fagmøta på studieprogramma, og særleg inn i arbeidet med å opprette nye og revidere gamle emne.

– Om vi for eksempel skal sikre hensiktsmessig variasjon i undervisnings- og vurderingsformer på programnivå, må vi snakke saman på tvers. 

Kontakt