Barn og fortellinger – konferanse om muntlig fortelling for barn og unge

Lekens fortellinger  

Ved å granske de yngste barnas lek kan vi oppdage deres fortellinger og fortellermåter. Barn utforsker lyd, rytme, gjentakelse, bevegelser og ord for å forme fortellinger, men de er særpregede; kroppslige, sanselige og fragmenterte, og kanskje uten lineær struktur. Tematikken kan være konkret eller abstrakt og utforskes med humor og alvor. Også de yngste barna søker de meningsfulle forbindelsene mellom sine erfaringer og omverdenen i fortellinger. Dette er byggesteiner i utprøving av identitet og utgangspunkt for å forstå seg selv og den andre.  

Ingvild Olsen Olaussen er forteller, forsker, og førsteamanuensis i drama og teater ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim. Hun har doktorgrad med fokus på muntlig fortelling av og for de yngste barna. Hun har i mange år arbeidet som forteller ved ulike kunst- og kulturarenaer, og har vært særlig opptatt av fortelling for barn i skole og barnehage. Hun har bred erfaring med å tilrettelegge kunst- og kulturaktiviteter for barn. Hennes forskningsinteresser er knyttet til muntlig fortelling, barns lekne uttrykksformer og barnekultur, samt kunstneriske og narrative tilnærminger til undervisning og forskning. 

Munnleg forteljing i klasserommet 

Munnleg forteljing er munnleg ferdigheit. Og munnleg ferdigheit er ikkje berre munnleg, men også non-verbal og rommar i tillegg både det å formidla, å lytta og å få med seg mottakaren – anten bodskapen er ei forteljing, eller ein teoretisk fundert presentasjon. Korleis skjer samhandlinga mellom forteljar, forteljing og unge tilhøyrarar? Og korleis kan me nytta munnleg forteljing i arbeidet med munnleg ferdigheit i skulen, slik læreplanen krev? Føredraget er basert på eiga forsking frå eit førsteklasserom og eit niandeklasserom, og formidlar funn og reflekterar over den munnlege forteljinga, og munnleg ferdigheit, i klasserommet. 

Kristin Aadland-Atkinson arbeider for tida som høgskulelektor i pedagogikk ved lærarutdanninga på NLA Høgskolen sin campus i Bergen, Kalfaret. Etter studiar i barnevernspedagogikk, studerte ho forteljarkunst som ein del av storfag i drama- og teaterkommunikasjon i 2000. Gjennom arbeid med barn i barnehage og på institusjon har ho jamleg brukt forteljing og sjølv erfart verdien av forteljing i arbeid med pedagogisk relasjon. I masterarbeid i pedagogikk og seinare forsking inn mot pedagogikk og lærarutdanning, har ho eit særleg fokus på forteljinga sin plass i skulen, med særleg fokus på munnleg ferdigheit, samhandling og meiningsskaping. 

Om å fortelle noe viktig

«Om å fortelle noe viktig» en samtale med Wenche Viktorsdatter Paulsen om hvorfor barna må prioriteres i kunsten og samfunnet. Wenche deler sine erfaringer og perspektiver i kampen for barns rett til kunst og kultur. Hvilke prioriteringer kreves og hvordan manøvrere i strukturene som utfordrer oss som ledere i å skape forandring.  

Kunsten trener opp vår demokratiske evne, sympati og empati for hverandre. I teateret får vi øve på å møte både ulike perspektiver og mennesker. Det å ha et fellesskap er viktig når det røyner på. Kunsten har en viktig plass i å skape dette samholdet, spesielt i usikre tider. Fraværet av kunst i skolen, på alle nivåer, er kritisk og det er jeg nervøs og bekymret for. Det er noe vi må kjempe for. 

Wenche Viktorsdatter Paulsen (f.1980) er en scenekunstprodusent og teatersjef fra Tromsø som er utdannet ved Stockholms Konstnärliga Högskola. Hun har 25 års erfaring fra kultur- og  scenekunstfeltet og er tidligere teatersjef og grunnlegger av Tigerstadsteatret. Fra 2025 ble hun ansatt som teatersjef for Riksteatret i et åremål frem til 2030.  

Om kurset:  

En leken introduksjon for alle voksne som har lyst til å lære å fortelle for barn. Vi utforsker hvordan stemme, kropp og nærvær kan gjøre en fortelling levende og spennende. Gjennom enkle, lekne øvelser får du prøve deg fram, finne din egen måte å fortelle på og bygge opp fortellinger som fanger barnas fantasi. Her er det rom for å teste, le og være litt modig – uten krav om å prestere perfekt. Kurset krever ingen erfaring, bare lysten til å fortelle. 

Borghild Otelie Aasebøstøl er utøvende forteller og lektor i drama- og teaterkommunikasjon. Hun har siden 2015 reist landet rundt og formidlet fortellinger fra nordnorsk, kvensk og samisk kultur i ulike sammenhenger. Arbeidet hennes inkluderer fortellerforestillingen "Tre ting jeg syns er skumle",  DKS-produksjonene "Lurveleven/Roskaremu" og "Nils og Magga og mysteriet på vidda", oppdrag for Litteraturhuset i Oslo sin barnehagesatsing, samt opptredener på Nordnorsk Litteraturfest og Litteraturfest Røros. Borghild er også høgskulelektor ved Høgskulen i Volda.  

Hva er det beste med fortellinger?

Gamlebyen skole har siden 1997 hatt faste fortellerstunder i skolebiblioteket. Nå er det fortellerkunstner Mimesis Heidi Dahlsveen som kommer til skolen fredager og forteller norrøne myter, eventyr og sagn til alle 1. og 2. trinnselevene. I denne panelsamtalen er det elevene selv som får ordet og får informere de voksne. Hva synes elevene om å bli fortalt for? Hva husker de, og hvilke anbefalinger har de til andre fortellere og skoler?  

Seks sjettetrinnselever deltar i samtale med filosof Henrik Holm (Institutt for estetiske fag) og professor Kari Mari Jonsmoen (Institutt for lærerutdanning og internasjonale studier). Elevene fikk høre fortellinger da de gikk i 1. og 2. trinn og har nå det siste året bidratt som forteller-faddere mens de har gått i sjette/sjuende trinn. Hva mener elevene selv at muntlig fortellerkunst bidrar med i skolehverdagen?  

Elias Duedahl Holmen  

"Ekko av reminisens og nærvær" 

En teaterestetisk utforskning i lydens performative potensial og en iscenesettelse av kompositorisk arbeid i en øko-kritisk ramme, med auditive reminisenser som kreativ kraft og scenisk materialet. 

Om prosjektet:  

«Ekko av reminisens og nærvær» er et kunstnerisk utviklingsarbeid i lydens performative potensial og en iscenesettelse av kompositorisk arbeid i en øko-kritisk ramme, med auditive reminisenser som kreativ kraft og scenisk materialet.  

Gjennom feltopptak, komposisjon og lyddesign iscenesettes auditive reminisenser, som en inngang til ny scenisk utforskning, og som potensiell metode for ny scenisk praksis. Musikk og lyd utforskes som inngang til en økodiskurs, hvor kunsten får rolle som katalysator for en auditiv utforskning av økologiske og miljømessige spørsmål.   

Elias Duedahl Holmen er 26 år og kommer fra Lillehammer, han har en bachelor i drama og teaterkommunikasjon fra OsloMet samt utdannet teaterpedagog fra Kunsthøgskolen i Oslo. Han har jobbet som freelancer i scenekunstfeltet i noen år, som teaterpedagog, teaterkomponist, musiker, fortellerkunstner, regissør og skuespiller. 

For tiden går han master i teater og samfunn ved OsloMet og i hans arbeid med fortellerkunst, har musikken en sentral plass, og han forsker stadig i nye musikalske landskap og musikalske narrativer i møte med fortellerkunst.  

Fredrik Ege Kristiansen  

"Skaldskaparmålet – forteljingar da og no" 

 Presentasjon av prosjekt: 
Eit prosjekt med det føremål å gå i djupna på nordiske myter, eventyr, og segner, for å oppdage korleis forteljarar i gamal tid overleverte praktisk kunnskap gjennom forteljingar. Korleis anvendte dei forteljingar, kva slags teknikkar brukte dei, og kva slags nytte kan forteljarar dra av dei i dag? 

 Frederik Ege Kristiansen er bachelorstudent ved OsloMets studium i drama- og teaterkommunikasjon. Han har sjøsamisk bakgrunn, med ei særskild interesse for forteljartradisjonen som høyrer kulturen til. 

Emil Areklett Norebø   

Om prosjektet: 

Prosjektet handler om skeiv kunst. Gjennom oppveksten har Emil opplevd at skeivhet alltid har en politisk faktor. Forskningen skal se om det er mulig å skape skeiv kunst, hvor skeivheten ikke er fokuset for det politiske. Er det mulig å kunne skape representativt skeiv teater, uten å fortelle skeive mennesker de alltid er politiske, at det finnes flere sider av dem? 

Emil Areklett Norebø er en 23 år gammel mann fra Bergen. Han har drevet med teater siden barndommen, og har en stor interesse for representasjon innenfor teater. For tiden fullfører han sin bachelor innenfor drama og teaterkommunikasjon ved OsloMet. Han skaper egne manus med fokus på unge mennesker i dag, og hvordan det er å leve i samfunnet i dag.  

Eleftheria Viktoria Migkos Hellevik 

"Terje Vigen og tekstfornying"

Mer om prosjektet:

I dette prosjektet ønsker eg å undersøke ulike språkdrakters innverknad på publikums pathos, gjennom språkorientert scenisk arbeid med Ibsens tradisjonsrike epos; Terje Vigen (1861). Gjennom ei nyfikne ovanfor samtidas medvit, haldningar og innfallsvinklar innanfor tekstfornying, ønsker eg å få ei djupare forståing for innverknaden estetiske språkdraktval har på den narrative strukturen, utøvaren som forteljar og mottakarens kjenslemessige persepsjon av heilskapen. 

Eleftheria Viktoria Migkos Hellevik studerer for tida på tredje året av bachelor i drama- og teaterkommunikasjon ved OsloMet. Ho har alltid bore på ein personleg fascinasjon for eldre verk med tidlaus tematikk. Eleftheria Viktoria har tidlegare arbeidserfaring med scenisk gestaltning av litterære verk i litteraturscenisk samanheng; i form av opptredenar på både teater- og litteraturscener, der eg har fått oppdrag med fremføring av klassikarar til ulike arrangement.  

Vilde Marie Boxaspen Braatø 

"Den groteske kvinnekroppen" 

 Mer om prosjektet: 

Den groteske kvinnekroppen er tittelen på bachelorprosjekt jeg skrev på OsloMet. Jeg jobbet med muntlig fortellerkunst for å samle synspunkter på hvordan kvinner opplever å ha en kvinnekropp. Deretter lagde jeg en fortelling for å formidle tankene og opplevelsene kvinnene delte med meg om sin kvinnekropp. I fortellingen eksperimenterte jeg med det groteske som kunstuttrykk gjennom karakteren «Min mors datter». 

Vilde Marie Boxaspen Braatø har tatt bachelor i drama- og teaterkommunikasjon på OsloMet. Der fant hun en stor interesse for muntlig fortellerkunst. Gjennom faget har hun utforsket historier rundt kvinnekroppen og går ofte til fortellerkunst for å finne inspirasjon til teaterarbeid. Nå går jeg PPU på OsloMet og skal undervise i fortellerkunst på videregående skole i praksisperioden min. 

Aje Victoria Bigset  

"Half and Half - en utforskning av identitet"

I masteroppgaven «Half and half» utforsker Aje flerkulturelles egen forståelse av identitet og tilhørighet gjennom intervjuer hun har gjort med sin irakiske farmor, nana. Gjennom prosjektet har Aje sett på hvordan fortellinger kan påvirke vår forståelse av identitet, som har resultert i forestillingen Half and Half, hvor nana og Ajes fortellinger veves sammen, og stiller spørsmål ved hva det betyr å være «halvt». Prosjektet er støttet av Kulturdirektoratet. 

Aje Victoria Bigset er en muntlig fortellerkunstner som for øyeblikket tar master i teater og samfunn på OsloMet. Som forteller er hun glad i personlig fortellerkunst og er også opptatt av de tabubelagte fortellingene. Begge blir ofte gjort med en god blanding alvor og humor. 

Karsten Marcussen  

"Livet mitt (w)rapped!"

Målet er å utvikle en metode for arbeid med a cappella rap og muntlig fortellerkunst i samspill. Historien som skal fortelles, er fra hans eget liv, Den tar utgangspunkt i en oppvekst på Sørlandet der en litt annerledes gutt konstant opplever utenforskap, både hjemme, på skolen og i kunsten han har forelsket seg i. Forskningsprosjektet er avslutningen på bachelorutdanningen i drama- og teaterkommunikasjon ved OsloMet og tar utgangspunkt i multimodal diskursanalyse av rap og muntlig fortellerkunst. 

Karsten Marcussen også kjent som rapperen Big Daddy Karsten, har vært aktiv utøver i over to tiår, både innen musikk og a capella battlerap. Drama og teater har også i perioder vært del av livet hans, blant annet som skuespiller i TV2-serien Purk. Karsten er Norges første åpent mannlige homofile rapper. Han har spilt store festivaler som Hove-festivalen, Skral festival, og Oslo Pride samt deltatt i Melodi Grand Prix i 2021 med låten "Smile". Han gjorde seg først bemerket for et mainstream publikum gjennom battlerap-ligaen Skeez TV som blant annet ble vist på VGTV. 

Myter, legender og religiøse fortellinger i klasserommet

Religiøse fortellinger, myter og legender er hos mange knyttet sterkt til identitet. For noen er religiøse fortellinger sannheter, mens de for andre er rent oppspinn og fantasi. I tillegg kan man ha ulike versjoner av samme fortelling, avhengig av religiøs bakgrunn. Hvordan kan vi bruke religiøse fortellinger i klasserom der elevene har ulik bakgrunn? Hvilket felles budskap kan religiøse fortellinger formidle i et klasserom med elever som er kristne, muslimer, jøder, ateister, eller søkende? Jeg bruker eksempler fra formidling av religiøse fortellinger på småtrinnet, ungdomstrinnet og videregående skole.  

Mehda Zolfaqari er en prisvinnende forteller fra Oslo. Hun har vært medlem av Fortellerhuset og ansatt som skuespiller ved Kilden teater. Hun er opptatt av å speile tradisjonsfortellinger mot personlige opplevelser og dagsaktuelle tema. Som kanskje den eneste profesjonelle Koranfortelleren i Norge, har Mehda arbeidet med å se på religiøse tekster gjennom kvinnelige briller og brukt fortellinger fra Koranen i interreligiøs dialog. Sammen med bibelfortellere har hun laget flere forestillinger basert på felles skikkelser i Bibelen og Koranen, og turnert med dem på skoler i regi av Den kulturelle skolesekken.  For dette arbeidet vant hun Brobyggerprisen 2022 (kirkeakademiene.no).