Prøveforelesing: Risikofaktorar og konsekvensar av sjukefråvær, tilbakeføring til arbeid, og nærvær på jobb trass i sjukdom innan ulike diagnosegrupper.
Vurderingskomiteen består av
- førsteopponent: førsteamanuensis Emilie Friberg ved Karolinska institutet, Sverige
- andreopponent: professor Silje Mæland ved Universitetet i Bergen
- leiar av komiteen: førsteamanuensis Pål Joranger ved OsloMet
Disputasleiar er førsteamanuensis Marianne Bakke Johnsen ved OsloMet.
Hovudrettleiar er professor Anne Therese Tveter ved OsloMet.
Medrettleiarar er professor Margreth Grotle ved OsloMet og førsteamanuensis Lene Aasdahl ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU).
Samandrag av avhandlinga
Tittelen til avhandlinga: “Work disability and prognosis: Investigating sickness absence trajectories and prediction in workers on sick leave due to musculoskeletal disorders."
Tenk om vi på eit tidleg tidspunkt kunne føreseie kven som har høg risiko for å bli langtidssjukmeldt. Då kunne vi fått høve til å skreddarsy hjelp til dei med høg risiko tidleg i sjukefråværsforløpet, slik at dei kjem seg raskare tilbake i jobb.
Då kunne vi også ha spart tid og ressursar ved å unngå overbehandling av dei som ikkje treng det. Det er nettopp dette vi ville forske på.
Hovudmålet med denne avhandlinga var å auke forståinga og prediksjonen vår av langtidssjukefråvær blant personar som slit med muskel- og skjelettplager.
Desse plagene er hovudårsaka til sjukefråvær i Noreg og inkluderer tilstandar som ryggsmerter, skuldersmerter og leddgikt.
Korleis blei prosjektet utført?
Tre forskingsstudiar utgjer denne avhandlinga. Den første studien fokuserte på eit prognostisk verktøy kalla Keele Start MSK, omsette det til norsk og testa kor godt det fungerer i ein norsk setting.
Den andre studien undersøkte ulike sjukefråværsforløp sjukmelde har på grunn av muskel- og skjelettlidingar i løpet av eit år – kjem dei tilbake til jobb raskt eller fortset dei i langtidsfråvær?
Og kva faktorar, for eksempel alder, sjølvrapportert helse eller smertevarigheit, kan føresjå desse ulike forløpa?
I den tredje studien utvikla vi prognostiske modellar med eit mål om å føreseie kven som sannsynlegvis blir langtidssjukmeldt eller endar opp med uføretrygd.
Alle dataa blei samla inn gjennom sjølvrapporterte spørjeskjema og offisielle sjukefråværsregister via NAV i Noreg.
Kva var funna?
Dei gode nyheitene? Det norske Keele Start MSK-verktøyet fungerer godt i ein norsk samanheng. I tillegg identifiserte vi seks ulike sjukefråværsforløp på grunn av muskel- og skjelettlidingar.
Nokon har høgare risiko for å komme raskt tilbake i jobb, mens andre endar opp i langvarig sjukefråvær. Vi fann at den sjukmeldes eiga forventning om når hen kjem tilbake i jobb er den mest presise prediktoren.
Prediksjonsmodellane vi utvikla viste seg å vere ganske nøyaktige, spesielt den modellen som predikerer forlengt sjukefråvær over 180 dagar.
Kva vil dette seie?
Forskinga vår viser at tidleg identifisering av personar med høg risiko for langvarig sjukefråvær på grunn av muskel- og skjelettlidingar er mogleg.
Funna gir oss auka innsikt og viktige verktøy for å kunne fange opp dei som faktisk treng hjelp på eit tidleg tidspunkt, i tillegg til at vi kan unngå overbehandling av dei som ikkje treng det.
Dette gjer at vi kan bruke ressursane der dei trengst mest. Sjølv om modellane viser lovande resultat, er vi nøydde til å teste dei vidare i større grupper før dei kan bli tatte i bruk.
