Trygdeforskningsseminaret 2025

«Pisk, gulrot eller støttehjul? Utviklingstrekk i politikken for å få flere i arbeid.»

I møte med vanskeligere økonomiske tider og en aldrende befolkning er det bred enighet om at det er viktig at flest mulig i yrkesaktiv alder faktisk er i jobb. Hvordan dette målet skal nås er det derimot mange meninger om. 

Mange er særlig bekymret for at det ikke lønner seg godt nok å jobbe sammenlignet med å motta stønad. For å styrke insentivene til arbeid foreslås det å kutte i stønadene eller å gi skattelette til yrkesaktive. 

Andre påpeker at ingen blir friskere eller mer arbeidsføre av å få mindre penger, og mener at tiltakene heller bør rettes mot inkludering i arbeidslivet og bedre oppfølging av de som sliter. 

Vil vi få ned sykefraværet hvis vi kutter i sykelønnsordningen, får vi flere unge i jobb hvis de får skattefradrag for arbeidsinntekt, og bør noe endres i måten NAV møter unge brukere på? I denne sesjonen skal vi følge opp disse viktige debattene.  

• «Blir det lettere å få unge i jobb med lavere skatt? Skattefradrag for arbeidsinntekt og muligheten til å eksperimentere med politikk» ved Simen Markussen, direktør ved Frischsenteret.
• «Kan ett løp og én ytelse gi tettere oppfølging av unge?» Erfaringer fra prosjektet «Et enklere Nav» ved Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i Nav.
• NN, ikke bekreftet.

Denne sesjonen blir holdt på engelsk.

«Hvordan føles det å motta offentlige ytelser? Stigma, skam og den offentlige debatten.»

Sosial ulikhet innebærer ulik tilgang til ressurser, innflytelse og privilegier og kommer til uttrykk som statushierarkier. Slike hierarkier kan også innebære en moralsk dimensjon, der de høyere opp kan oppleves som mer verdige enn dem lenger ned. Statushierarkier er dermed knyttet til opplevelse av egenverd og skam, følelser som kan opprettholdes, forsterkes eller reduseres gjennom sosiale møter med enkeltpersoner, institusjoner eller gjennom offentlig representasjoner i media.

Vi er særlig interessert i hvordan selve utformingen av velferdsordningene – som økonomiske insentiver, aktivitetskrav, sanksjoner, vektlegging av plikter fremfor rettigheter, og paternalistiske tilnærminger – påvirker dette. Vi ser også på hvordan systemene fungerer i praksis – for eksempel i møte med profesjonelle, hvor tilgjengelige og effektive tjenestene er – og om opplevelsen varierer avhengig av kjønn, etnisitet og klassebakgrunn

• «Erfaringer med velferdssystemet i fem europeiske land» (tittel ikke bekreftet) ved Ben Baumberg Geiger, professor i samfunnsvitenskap og helse, King’s College, London.
• «Velferdsstigma i et sosialdemokratisk velferdsregime gjennom et tiår med offentlig debatt: produksjon, motstand og kontinuitet» (tittel ikke bekreftet) ved Kjetil Grimastad Lundberg, professor ved Høgskulen på Vestlandet, og Liv Johanne Syltevik, professor ved Universitetet i Bergen. 
• NN. Ikke bekreftet

«Digitalisering i velferdstjenestene: Til brukernes beste?»

Høsten 2024 lanserte regjeringen Ny nasjonal digitaliseringsstrategi, med mål om at Norge frem mot 2030 skal bli «det mest digitaliserte landet i verden». Arbeidet med å digitalisere offentlige tjenester, en sektor som stiller særlige krav til forsvarlighet, pålitelighet og brukervennlighet, har likevel pågått i mange år. 

I denne sesjonen spør vi om under hvilke betingelser digitaliseringen i velferdstjenestene skaper merverdi ikke bare for samfunnet, men også for brukerne av tjenestene, hvordan digitalisering kan ivareta demokrati- og rettsstatshensyn, hvilke erfaringer vi har gjort oss så langt, og hvilke fremtidsbilder som gjør seg gjeldende. 

• «Digital Velferdsutopi: automatisering, skjønn og kunstig intelligens» ved Karl Kristian Larsson, Bufdir og Simula.
• «Pålitelig og tillitsverdig digital velferdsforvaltning» ved Julia Köhler Olsen, professor ved OsloMet, og Knut Fossestøl, forsker II ved OsloMet. 
• NN, ikke bekreftet