Kvalitetssystemet skal sikre at utdanningene ved OsloMet blir systematisk evaluert og holder høy kvalitet.
Kvalitetssystemet beskriver kravene til det systematiske kvalitetsarbeidet i utdanningene ved OsloMet, hvilke aktiviteter som følger av dette og hvordan ansvaret for arbeidet er fordelt. Systemet omfatter all utdanning på OsloMet: Bachelor-, master- og forskerutdanninger samt etter- og videreutdanning (i det videre nevnes ikke videreutdanninger eksplisitt, men omfattes av «studietilbud på bachelor- og masternivå»), uavhengig av studietilbudets form. Der hvor forskerutdanningene avviker fra øvrige utdanninger, er dette nærmere beskrevet. Der hvor «studenter» nevnes gjelder dette også for doktorgradskandidater.
God utdanning skapes i samarbeid: Mellom underviserne, mellom undervisere og ledere, mellom administrasjon og vitenskapelig linje, og mellom studenter og ansatte. Et viktig mål med OsloMets kvalitetssystem er å skape muligheter for slik samhandling, på alle nivåer.
OsloMet gjennomfører to spørreundersøkelser på programnivå rettet mot bachelor- og masterstudenter (Studiestartundersøkelsen og Sisteårsstudenten). OsloMet gjennomfører også jevnlig kandidatundersøkelser for bachelor- og masterkandidater.
Doktorgradskandidatene og doktorgradsveiledere leverer årlige framdriftsrapporter og det gjennomføres jevnlig én undersøkelse rettet mot doktorgradskandidater (ph.d.-undersøkelsen).
Resultater fra disse undersøkelsene og resultater fra relevante nasjonale undersøkelser, utgjør viktige kilder til kunnskap om utdanningene og brukes aktivt i vurderingen og oppfølgingen av studieprogrammene. Det samme gjelder registerdata om studenter og ansatte, som hentes ut og analyseres gjennom bruk av DBH, Tableau og OsloMets styringsportal. Viktig kunnskap genereres også i det systematiske kvalitetsarbeidet gjennom evalueringer, dialog med praksisfeltet o.a.
Avdeling for utdanning og Avdeling for forskning- og utvikling bidrar med tilrettelegging av data fra relevante undersøkelser og registre, samt analyse av disse til bruk i kvalitetsarbeidet på ulike nivåer. Sentrale data og hvor disse kan finnes er beskrevet på ressurssidene for kvalitetssystemet.
Alle emner skal evalueres av studentene hver gang de gjennomføres, med mindre man evaluerer semesteret i et studieprogram som helhet.
Behov for endringer følges som hovedregel opp av emneansvarlig i dialog med studenter og underviserne på emnet.
Emneansvarlig skal sørge for minst ett årlig fagmøte med de som underviser i emnet, der evalueringsresultater og utvikling av emnet er tema.
Dersom ansatte som underviser i et emne, emneansvarlig eller studenttillitsvalgte ser behov som ikke blir løst eller ikke kan løses på emnenivå, kan de velge å sende et emnenotat (eget skjema) til programansvarlig. Dette kan f.eks. handle om ressursbehov, utfordringer i undervisningen, manglende oppfølging av evaluering etc.
Studenttillitsvalgte skal, dersom de ber om det, få informasjon om innholdet i tidligere emnenotater og igangsatte tiltak. Informasjonen kan formidles skriftlig eller i møte med programansvarlig eller studie-/instituttleder.
Programansvarlig har ansvar for å følge opp emner med særskilte utfordringer.
Dette skal skje dersom:
Programansvarlig skal møte emneansvarlig og ved behov, nærmeste leder med budsjett- og personalansvar, for å vurdere hvordan dette skal følges opp.
Det føres referat fra møtet. Referatet skal inneholde en vurdering og en plan for oppfølging.
Aktuelle oppfølgingstiltak er å finne på ressurssidene for kvalitetssystemet.
Fagmiljøet skal ha jevnlige møter (minst tre hvert år) hvor studiekvalitet og læringsmiljø på programmet er tema. Studenttillitsvalgte skal delta på minst ett av disse møtene. Minst en gang i året skal fagmiljøet i et slikt møte gjennomgå data som er relevante for utdanningskvaliteten og læringsmiljøet. Det skal føres referat fra møtene.
Programansvarlig skal annethvert år levere programrapport. I rapporten gjennomgås relevante evalueringer, data om programmet og endringer i den siste perioden. Rapporten skal inneholde en drøfting av styrker og forbedringsområder ved programmet og studentenes læringsmiljø og en plan for videre tiltak. Det skal også gjøres en vurdering av om krav til fagmiljø nedfelt i forskrift til uh-loven er oppfylt.
Programrapporten for forskerutdanningene skal i tillegg gi en vurdering av kandidatenes integrering i fag-, forsknings- og arbeidsmiljøet. Rapporten skal også vurdere om programmet oppfyller lokale og nasjonale forskriftskrav, samt andre nasjonale rapporteringskrav, over tid.
Programrapportene for forskerutdanningene danner grunnlag for den institusjonelle kvalitetsrapporten for forskerutdanningene, jf. fakultets- og senternivå.
Studieprogramansvarlig for bachelor- og masterutdanningen kan i stedet for tradisjonell rapportering gjennomføre dialogmøte med instituttleder. Kvalitetsrapporten kan da erstattes av referat fra dialogmøte, der ovennevnte innhold inngår.
Programrapporten/referatet deles på et dedikert felles område som er tilgjengelig for alle studenter og ansatte.
Nye studietilbud og vesentlige endringer i studietilbud skal kvalitetssikres som fastsatt i retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av program- og emneplaner.
Det skal gjennomføres periodisk evaluering av alle studieprogram hvert sjette år, jf. retningslinjer for periodiske evalueringer ved OsloMet. Nye studietilbud på 60 studiepoeng eller mer evalueres senest tre år etter oppstart. I periodisk evaluering inngår kontroll av at studietilbudet oppfyller alle krav til akkreditering.
Utdanningsavdelingen skal årlig invitere programansvarlige på bachelor- og masterutdanningene til opplæring om deres ansvar og oppgaver. Utdanningsavdelingen skal også tilrettelegge opplæringsressurser for emne- og programansvarlige på universitetets nettsider.
Studentene på bachelor- og masterutdanningene gis opplæring i sin rolle i kvalitetssystemet via årlig tillitsvalgtkonferanse og ressurser på universitetets nettsider.
Fakultetene og senter rapporterer årlig på sentrale indikatorer for utdanningskvalitet.
Annethvert år skal fakultetene rapportere om studiekvalitet og læringsmiljø og om endringer av studieporteføljen. Dette som grunnlag for institusjonsrapporten om studietilbud på bachelor- og masternivå. I rapporten gjennomgås relevante evalueringer og data, samt endringer i den siste perioden. Rapporten skal inneholde en drøfting av styrker og forbedringsområder ved fakultetets studietilbud og en plan for videre tiltak.
Annethvert år skal fakultetene og senter rapportere om studiekvalitet, lærings- og arbeidsmiljø i forskerutdanningene. Programrapportene danner grunnlag for den institusjonelle kvalitetsrapporten om forskerutdanningene.
Annethvert år skrives én institusjonsrapport som gir en oversikt og vurdering av kvalitet på OsloMets studietilbud og læringsmiljø på bachelor- og masternivå og en tilsvarende rapport for forskerutdanningene. I rapportene gjennomgås relevante evalueringer og data, samt endringer i den siste perioden. Rapportene skal inneholde en drøfting av styrker og forbedringsområder ved universitets studietilbud og læringsmiljø og anbefalinger om institusjonelle tiltak.
Rektor legger rapportene frem for Universitetsstyret.
Samarbeidsavtalen mellom OsloMet og studentdemokratiet fastsetter rammer og prinsipper for samarbeid mellom OsloMet og de som representerer studentdemokratiet, og tydeliggjør hvordan institusjonen skal legge til rette for studentenes deltakelse, organisering og innflytelse på alle nivå.
Forskerutdanningen følger kvalitetsarbeidet, men har noen ytterligere momenter som har betydning for kvalitetsarbeidet.
Dette er øverste organ ved institusjonen.
Utvalget fatter beslutninger i saker som er delegert fra rektor og gir råd til institusjonsledelsen om strategiutvikling og oppfølging av utdanningsvirksomheten.
Utvalget fatter beslutninger i saker som er delegert fra rektor, og gir råd til institusjonsledelsen i saker som omhandler FoU- virksomheten, inkludert fordeling av egenfinansierte rekrutteringsstillinger.
følge opp at OsloMet har høy internasjonal kvalitet i FoU.
Læringsmiljøutvalget (LMU) er et lovfestet organ som initierer og følger opp saker som angår studentenes fysiske, psykososiale og organisatoriske læringsmiljø.
LMU skal gi råd til styret og ledelsen i saker som vedrører læringsmiljøet ved OsloMet.
LMU rapporterer årlig om sitt arbeid til Universitetsstyret. I rapporten kan det inngå en handlingsplan som viser utvalgets forslag til tiltak for bedring av læringsmiljøet ved institusjonen.
Nettverket kan fremme saker til de sentrale utvalgene.
Programledernettverket er en felles arena for koordinering, forbedring og kvalitetsutvikling på tvers av ph.d.-programmene. Nettverket ledes av prorektor FoU.
Fakultetsstyrene er fakultetenes øverste organ, og rapporterer til rektor via dekan.
Utdanningsutvalgene på fakultet er rådgivende overfor fakultetsledelsen og er delegert beslutningsmyndighet i enkeltsaker.
Utdanningsutvalgene på fakultetene skal bidra til å sikre og utvikle kvaliteten på studieprogrammene ved fakultetet i henhold til gjeldende regelverk, samt bidra til å oppfylle fakultetets og OsloMets strategiske mål.
Doktorgradsutvalgene på fakultet/senter er rådgivende overfor fakultetsledelsen/ senterledelsen og er delegert beslutningsmyndighet i enkeltsaker.
Utvalgene skal bidra til at fakultetene har en helhetlig strategi for ph.d.-programmene, og skal påse at porteføljen av doktorgradsprogrammer og ph.d.-emner har høy kvalitet og reflekterer fakultetenes faglige profil og egenart.
Doktorgradsutvalget kan selv initiere utredninger på områder utvalget finner nødvendig.
Fakultetets/senterets administrasjon har ansvar for å bistå instituttene og fakultetets ledelse i å drive kvalitetsarbeidet i tråd med rutiner og ansvar for kvalitetssikring og arbeid med kvalitetsutvikling.
Det avholdes årlig styringsdialogmøter mellom institusjonsledelsen og ledelsen ved det enkelte fakultet og senter. På styringsdialogmøtene drøftes fakultetets/sentrets kvalitetsarbeid og kvalitetsutvikling av utdanningene ut fra styrets føringer på bakgrunn av institusjonens og fakultetenes kvalitetsrapportering. Styringsdialogen utgjør en viktig tilbakemeldingssløyfe i kvalitetsarbeidet.
Fakultetene avholder tilsvarende styringsdialogmøter med instituttene i forkant av styringsdialogmøtene med institusjonsledelsen.
Universitetsledelsen har dialogmøter med Studentparlamentets arbeidsutvalg annenhver uke for å diskutere løpende saker og problemstillinger.
Studentparlamentets leder deltar i universitetets ledermøte.
Prorektor for FoU har semestervise møter med interesseorganisasjonen til doktorgradskandidatene for å diskutere løpende saker og problemstillinger.
Dekanen har dialogmøter med studentenes fakultetsråd annenhver uke for å diskutere løpende saker og problemstillinger.
Det avholdes jevnlige møter mellom studenttillitsvalgte og institutt- og studieledere. Møtene avholdes som dialogmøter mellom disse partene eller i møter der hele studentgrupper deltar (klasser/kull).
Programansvarlig inviterer til jevnlige dialogmøter med utdanningskvalitet som tema.
Det avholdes minst ett årlig fagmøte mellom emneansvarlig og underviserne i emnet, med utdanningskvalitet som tema.
Emneansvarlig har ansvar for planlegging, gjennomføring og utvikling av emnet. Emneansvarlig har også ansvar for å gjennomføre emneevalueringer hver gang emnet går, eventuelt gjennom samarbeid med andre emneansvarlige om felles evaluering av de emnene som inngår i et semester.
Til støtte for arbeidet som emneansvarlig er det laget en ressursside
Studieprogramansvarlig har det faglige ansvaret for studieprogrammet, og er ansvarlig for planlegging, koordinering, gjennomføring og utvikling av programmet.
Studieprogramansvarlig leder kvalitetsarbeidet på studieprogrammet og skal bidra til å utvikle faglig og pedagogisk kvalitet i programmet som helhet, samt å sikre et godt læringsmiljø for studentene.
Studieprogramansvarliges arbeid foregår i tett dialog og samarbeid med dekan, instituttleder, emneansvarlig, faglærere og studenter.
Studieprogramansvarlig har ansvar for at det kan dokumenteres at studieprogrammet tilfredsstiller alle gjeldende krav.
Veiledere skal bidra til kandidatenes faglige utvikling og progresjon, og integrering i forskningsgrupper og forskningsmiljø.
Fakultetene skal oppnevne veiledere med riktig kompetanse, både når det gjelder fag og veiledning.
Kandidatene skal veiledes i forskningsetiske problemstillinger knyttet til ph.d.-prosjektet.
Studieleder har ansvar for å sikre god studiekvalitet og et godt læringsmiljø på studietilbudene innenfor sitt ansvarsområde.
Studieledere som har programansvar, har i tillegg ansvar som nedfelt under «Studieprogramansvarlig».
Studieledere som har programansvar skal i tillegg utføre oppgavene nedfelt under «Studieprogramansvarlig».
Instituttleder har faglig og administrativt resultatansvar for virksomheten på instituttet. Instituttleder har ansvar for instituttets arbeid med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av egne utdanninger på bachelor- og masternivå og samlet portefølje.
Prodekan for utdanning har et faglig lederansvar og et særskilt ansvar for å være pådriver i utvikling og implementering av fakultetets strategi på utdanningsområdet. Prodekan skal bidra til at fakultetet når sine mål.
Prodekan for FoU har et faglig lederansvar og et særskilt ansvar for å være pådriver i utvikling og implementering av fakultetets strategi på FoU-området. Prodekan for FoU har et særskilt ansvar for utvikling av kvaliteten i fakultetets ph.d.-programmer.
Dekan/senterleder har det overordnede strategiske og koordinerende ansvaret for all utdannings- og FoU-virksomhet ved fakultetet/senteret.
Dekanen har et helhetsansvar for at fakultetet har en studieportefølje som er bærekraftig og svarer på samfunnets behov.
Prorektor for utdanning har et overordnet ansvar for kvalitetsarbeidet rundt/i utdanningene.
Prorektor for FoU har ansvar for kvalitetsarbeidet i ph.d.-utdanningene sammen med prorektor for utdanning.
Rektor har et overordnet ansvar for kvalitetsarbeidet ved OsloMet og for at universitetsstyret får informasjon om studiekvaliteten. Rektor skal legge til rette for god medvirkning blant studenter og ansatte og stimulere til en god kvalitetskultur ved OsloMet.
Rektor har også et overordnet ansvar for at OsloMet har infrastruktur og administrative systemer som gir forutsetninger for god utdanningskvalitet, og for at universitetet driver rekruttering og kompetanseutvikling som bidrar til utdanninger med høy kvalitet.
Alle klasser/kull skal ha klassetillitsvalgte, og studenttillitsvalgte jobber opp mot ledelsen på ulike nivå gjennom studentråd, doktorgradsutvalg, fakultetsstyrer og Studentparlamentet. De tillitsvalgte forventes å bidra aktivt inn i utdanningenes arbeid med utdanningskvalitet.
De tillitsvalgte skal
Studenter/doktorgradskandidater forventes å delta aktivt i de evalueringer og undersøkelser som gjennomføres.
Studenter/doktorgradskandidater skal
Praksissteder er sentrale leverandører av informasjon til bruk i kvalitetsarbeidet.
Deltagere fra både universitets- og høyskolesektoren og arbeidslivet er sentrale leverandører av informasjon til bruk i kvalitetsarbeidet.
Eksterne bidragsytere skal delta på ulike nivå i prosessene knyttet til etablering av nye studier, utarbeidelse av emne- og programplaner og periodisk evaluering.
Arbeidsgivere på ulike nivå er sentrale deltagere i gjennomføring og evaluering av praksis.
