Bakgrunnen er det som gjerne omtales som fleksibilitetsparadokset, forklarer forsker og prosjektleder Tanja Haraldsdottir Nordberg ved Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet.
Mange arbeidstakere, for eksempel seniorer, småbarnsforeldre, arbeidstakere med helseutfordringer eller omsorg for syke familiemedlemmer, har behov for fleksibilitet i hverdagen for å kunne delta fullt i arbeidslivet, utdyper hun,
– Samtidig bidrar fleksibiliteten som følger med utviklingen av ny teknologi til at mange arbeidstakere er kontinuerlig tilkoblet jobben. Dette kan ha negative konsekvenser for helse og arbeidsdeltakelse, sier Nordberg.
Retten til å koble av
Med laptoper og smarttelefoner har arbeidstakere i økende grad mulighet til å være kontinuerlig påkoblet jobben.
Bekymringen for de skadelige effekter av å være kontinuerlig tilkoblet jobben har drevet frem ny vernelovgining, som, «Retten til å koble fra» (Right to disconnect) i Europa.
Vi har imidlertid fortsatt begrenset kunnskap om virkningene av denne typen rettslige og politiske virkemidler for praksis, forklarer Norberg.
– Vi vet rett og slett for lite om hva en formell rett til frakobling betyr i arbeidslivet – med det nye prosjektet REFLEX ønsker vi å fylle dette kunnskapshullet, sier forskeren.
Et samarbeidsprosjekt
Et tverrfaglig forskerteam skal samarbeide med arbeids- og inkluderingsdepartementet, senter for seniorpolitikk, Utdanningsforbundet, Utdanningsetaten og flere skoler i dette kompetanse- og samarbeidsprosjektet.
For å forstå hva som skal til for at både arbeidstidsordninger som gir arbeidstakere fleksibilitet i hverdagen, og vernelovgivning som skal beskytte arbeidstakere skal få den tilsiktede virkningen, tar forskerne utgangspunkt i lærernes arbeidshverdag.
Formålet med REFLEX er å gi et bredt kunnskapsgrunnlag for å utvikle og sette i verk virkemidler som skal forhindre frafall og ekskludering fra arbeidslivet, forklarer Norberg.
– Vi vet for lite om forutsetningene for at denne typen rettigheter skal ha den tilsiktede virkningen, hva som utgjør barrierer mot at arbeidstakere kan benytte dem i praksis, og hvordan denne typen rettigheter bør iverksettes for å få god effekt, avslutter forskeren.
