Fagmiljøet for barnepalliasjon vann årets forskingspris, medan prisen for årets kunnskapsoppsummering gjekk til forfattarane bak ein artikkel om digital oppfølging av barn og unge med fedme.
Førsteplassen for årets originalartikkel gjekk til miljøet rundt muskelskjeletthelse for deira studium om samtaleverktøy for Nav-tilsette. Andreplassen gjekk til ein artikkel som viser at enkelte former av lubricin opptrer i lågare nivå hos personar med artrose.
Årets forskingspris til barnepalliasjon
Årets forskingspris går til professorane Anette Winger og Heidi Holmen for å ha bygd opp eit nasjonalt fagleg tyngdepunkt i barnepalliasjon.
Gjennom målretta leiing av forskarnettverket Children in Palliative Care (CHIP) er forskarar, klinikarar og brukarorganisasjonar kopla saman, behov i tenestene identifisert, og kunnskap teke i bruk i utdanning og praksis.
Priskriteria blir fullt ut oppfylte: dokumentert vitskapleg aktivitet, presis formidling, originalitet, tydeleg samfunnsnytte, solid ekstern finansiering og breitt internasjonalt samarbeid.
– Forskinga dokumenterer korleis digital heimeoppfølging kan styrkja barn og foreldre sin kvardag gjennom symptomrapportering, samval og støtte til omsorgspersonar. Arbeidet blir kjenneteikna av deltakande design, tett brukarinvolvering og medviten tilpassing av eksisterande teknologi for berekraftig implementering, sa dekan Marit Kirkevold under utdelinga.
Kunnskapen blir omsett via Nordens einaste tverrfaglege vidareutdanning i barnepalliasjon, som er statsbudsjettfinansiert, og gjennom partnarskap med kommunar, Oslo universitetssjukehus, Frambu, Fakultetet for teknologi, kunst og design og NOVA på OsloMet.
Den internasjonale orienteringa er tydeleg gjennom samarbeid med Lund, Aarhus, Australia og EU-prosjektet HOPE4kids, og dessutan rekruttering og kapasitetsbygging via Young-NORDIC-Pal.
Toppbilete: Anette Winger og Heidi Holmen fekk forskingsprisen under sommarfesten for Fakultetet for helsevitskap.
Digital oppfølging av barn og unge med fedme, årets kunnskapsoppsummering
Tone Nygaard Flølo fekk prisen for årets kunnskapsoppsummering.. Foto: Marit Christiansen / OsloMet
Førsteforfattar Tone Nygaard Flølo med fleire vann prisen for kunnskapsoppsummeringa Digital health interventions to treat overweight and obesity in children and adolescents: An umbrella review (onlinelibrary.wiley.com).
– Kunnskapsoppsummeringa er eit fagleg og metodisk solid bidrag til OsloMet si strategiske satsing på forsking som inkluderer barn og unge, og til forsking i skjeringspunktet mellom helse og teknologi, sa prodekan for FoUI Kaare Magne Nielsen under utdelinga.
Artikkelen gir eit samla og kritisk overblikk over evidensgrunnlaget for digitale intervensjonar i klinisk behandling av fedme hos barn og ungdom, og peikar samtidig ut ei tydeleg retning for vidare forsking og innovasjon.
Publikasjonen gir eit nyansert og realistisk grunnlag for implementering av digitale støtteordningar i kliniske behandlingsforløp for barn og ungdom med fedme.
Samla sett blir digitale helseintervensjonar godt mottekne av sluttbrukarane, men feltet treng studiar med meir robust design, standardiserte utfallsmål og lengre oppfølging for å avklara klinisk betydning.
Oversikta peikar også på behovet for reell involvering av sluttbrukarane i utviklinga for å styrkja relevans og brukarvennlegheit, står det skriven i nominasjonsteksten.
Publikasjonen inkluderer også ulike typar kunnskapsoversikter, under dette integrative og kartleggjande oversikter, for å fanga både erfaringar og effektar.
Kunnskapsbiletet blir dermed løfta utover vektmål, og samanliknar også funn om åtferd, psykososiale utfall, brukarerfaringar, etterleving og fråfall, faktorar som ofte avgjer om digitale løysingar fungerer i praksis.
Samtaleintervensjon ved sjukefråvær, førsteplass for årets originalartikkel
Britt Elin Øiestad fekk førsteprisen for årets originalartikkel: Effectiveness of two vocational interventions on sickness absence and costs for people with musculoskeletal disorders: 12 months results from the MI-NAV multi-arm randomized trial. Foto: Marit Christiansen / OsloMet
Britt Elin Øiestad og Margreth Grotle fekk førstepris for artikkelen Effectiveness of two vocational interventions on sickness absence and costs for people with musculoskeletal disorders: 12 months results from the MI-NAV multi-arm randomized trial (sjweh.fi).
Artikkelen er basert på ein stor randomisert kontrollert studie som vart gjennomført i samarbeid med Nav, med finansiering frå NFR.
Studien testa effekten av dei to samtalebaserte intervensjonane motiverande intervju og stratifisert arbeidsretta samtale, og samanlikna desse med vanleg Nav-praksis.
Å utvikla gode samtaleformer med sjukmelde har vore eit behov blant Nav-tilsette og helsepersonell som møter pasientar med komplekse tilstandar og høgt sjukefråvær.
Pasientar blir sjukmelde som følgje av ein diagnose, men innhaldet i desse samtalane har som mål å avdekkja og overkomma arbeidsrelaterte barrierar for retur til arbeid som ikkje er knytt til helse.
509 sjukmelde deltakarar med muskelskjelettdiagnosar vart følgt opp over 12 månader med spørjeskjema.
Studien inkluderte også kost-effekt analysar. Registerdata frå Nav vart brukt for primærutfallsmålet som var sjukefråværsdagar.
Studien viste store kostnadsinnsparingar og lågare sjukefråvær hos gruppene som fekk desse to samtaleintervensjonane.
Lubricin i plasma ved artrose, andreplass for årets originalartikkel
Ali Reza Afshari fekk andreplass for årets originalartikkel: Glycoproteoforms of Osteoarthritis-associated Lubricin in Plasma and Synovial Fluid. Foto: Marit Christiansen / OsloMet
Førsteforfattar og stipendiat Ali Reza Afshari fekk pris for artikkelen Glycoproteoforms of Osteoarthritis-associated Lubricin in Plasma and Synovial Fluid (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov).
Artrose manglar i dag gode blodprøver eller andre tidlege testar. Studien utviklar derfor ein ny analysemetode (FILA) som viser at enkelte former av lubricin opptrer i lågare nivå hos personar med artrose. Dette kan på sikt bidra til betre og tidlegare diagnostikk.
Forskinga viser også at BMI kan påverka korleis lubricin ser ut i blodet, noko som opnar for ny forståing av korleis artrose og generell helse heng saman.
Studien markerer eit viktig gjennombrot innan forsking på artrose, biologiske markørar og smørjestoffa til kroppen i ledd. Artikkelen er publisert i eit av dei mest prestisjefylte tidsskrifta innan proteomikk, med ein impact factor på 5,5, og blir hyppig sitert, står det å lesa i nominasjonsteksten.
Prosjektet vart gjennomført som eit masterprosjekt av Ali Reza Afshari ved OsloMet i samarbeid med Yale University. Afshari gjekk forskarlinja og har sidan fått ei stipendiatstilling ved OsloMet, der han driv forsking innan glykomikk og Dry Eye Disease.
Studien held svært høg fagleg kvalitet og byggjer på moderne laboratorieteknikkar som gir eit detaljert bilete av korleis proteinet lubricin er bygd opp hos personar med artrose.
Forskarane kartlegg over 200 ulike små sukkermolekyl knytte til dette proteinet, den mest omfattande kartlegginga som er gjort til no.
Resultata er grundig kvalitetssikra gjennom fleire uavhengige analysar, noko som gjer funna svært pålitelege, sa prodekan Kaare Magne Nielsen under utdelinga.
Arbeidet gir ny innsikt i korleis lubricin oppfører seg ulikt i blod og i leddvæske.
Studien viser for første gong at proteinet finst i ulike variantar avhengig av kvar i kroppen det blir produsert, og at desse variantane har ulike kjemiske kjenneteikn.
Forskarane finn også nye strukturar som tidlegare ikkje har vore beskrive.
I tillegg bruker studien ein ny og effektiv metode som gjer det mogleg å analysera slike komplekse protein frå små kliniske prøver, noko som er eit viktig teknologisk framsteg.
Publikasjonen er eit tydeleg bidrag til forskingsfronten og viser både høg kvalitet, stor originalitet og viktig samfunnsrelevans.
