Borgerlønnskonferansen var et samarbeid mellom forskere fra OsloMet, Høyskolen Kristiania og University of Warwick i Storbritannia. Arrangementet samlet internasjonalt anerkjente eksperter på feltet, og mange interessante bidrag ble presentert.
– Vi ønsket å samle alle ledende stemmer på dette feltet for en bred diskusjon om hvilke aktiviteter og hvilken underliggende forskning vi bør ha på plass før vi kan gjennomføre forsøk med helseeffekter av borgerlønn, sier arrangør Robert Froud, professor ved Høyskolen Kristiania.
På konferansens første dag ble det holdt flere presentasjoner av forskere med erfaring fra borgerlønnseksperimenter i andre land. Temaene spente fra praktiske og metodiske innsikter til politiske og etiske spørsmål knyttet til implementering av borgerlønn.
Vanskelig å finne politisk vilje
En av de inviterte forskerne, Dr. Jurgen De Wispelaere, University of Bath, regnes som en av verdens fremste eksperter på borgerlønn. I sitt innlegg diskuterte han forsøk med borgerlønn i Finland, Catalonia, Canada og Irland, og påpekte at alle disse casene hadde felles utfordringer knyttet til politisk innblanding.
Jurgen De Wispelaere regnes som en av verdens fremste eksperter på borgerlønn.
– Det vi i bunn og grunn ønsker, er langsiktig politisk forpliktelse som dekker hele forsøksperioden – fra planlegging til rapportering av funnene, sa han.
Politisk vilje til å prøve ut borgerlønn kan være vanskelig å oppnå, særlig i Norge, som har et godt utviklet og høyt respektert velferdssystem.
– Det ville vært fruktbart å gjennomføre borgerlønn-inspirerte forsøk i Norge, men et slikt forsøk må tilpasses det inntektssikringssystemet vi har, for å få politisk gjennomslag, sier professor ved OsloMet, Ann-Helén Bay, som selv er trygdeforsker.
Selv om Bay mener at det er lite sannsynlig at Norge vil innføre fullskala borgerlønn, ser hun likevel potensial:
– Borgerlønnsideen kan med fordel inspirere reformer av inntektssikringen, sier hun.
Det er gjennomført ulike forsøk med borgerlønn rundt om i verden, og i noen land er det til og med innført i begrensede områder, som i flere småbyer i Rio de Janeiro i Brasil. I vestlige land med omfattende velferdssystemer har det vært relativt lite utprøvd, selv om forskning har vist at borgerlønnstiltak var like (in)effektive som andre tiltak.
Professor ved OsloMet, Ann-Helén Bay, mener borgerlønnsideen kan inspirere nye reformer av inntektssikringen. Foto: Kamilla Johanne Brandal / OsloMet
Basert på fem kriterier
Definisjonen av universell borgerlønn bygger på fem sentrale kjennetegn:
1. Den utbetales i kontanter (ikke i kuponger eller tjenester).
2. Den er individuell, altså gis den til personer, ikke husholdninger.
3. Den er universell, alle mottar den uavhengig av inntekt, arbeid eller behovsprøving.
4. Den er betingelsesløs, det stilles ingen krav om arbeid, jobbsøking eller andre forpliktelser.
5. Den er regelmessig, altså utbetales periodisk og ikke som en engangsytelse.
Borgerlønnsideen er testet i flere land, og ifølge De Wispelaere kan den ha betydelig samfunnsøkonomisk effekt, særlig i utviklingsland i Afrika. Men i likhet med Bay, advarer han mot å overføre funnene direkte til nordiske land:
– Det er komplisert, fordi mange nordiske land har et stort velferdssystem med mange andre ordninger som samspiller på komplekse måter med borgerlønn.
Ikke mot arbeid
Ifølge De Wispelaere er en av de vanligste misforståelsene om borgerlønn at den er mot arbeid.
– En feilaktig måte å tenke på borgerlønn er at den er mot arbeid. Det er den ikke, sier han.
Borgerlønn bør heller ses som et økonomisk gulv – et fundament å bygge videre på. Det betyr at du ikke mister den om du jobber, men den støtter deg mens du arbeider og fungerer samtidig som et sikkerhetsnett dersom du blir arbeidsledig en periode.
Ifølge De Wispelaere, er en av de vanligste misforståelsene om borgerlønn at den er mot arbeid. – Det er den ikke, sier han. Foto: Tove R. Nilsen / OsloMet
– Det finnes ingen bevis i borgerlønnsforskningen for at folk i stor skala reduserer arbeidstiden eller slutter i jobb, sier forskeren.
– Men hvis de gjør det, er det som regel av to grunner: for å ta mer utdanning eller på grunn av omsorgsoppgaver.
Et alternativ i urolige tider
De Wispelaere mener borgerlønn er svært relevant i dagens samfunn.
– Verden kan faktisk være i endring, og borgerlønn kan spille en rolle.
Han peker på den nylige pandemien, store klimaendringer og oppfatningen av kunstig intelligens som en trussel mot arbeidsmarkedet.
– Borgerlønn blir ofte fremhevet som en måte å håndtere krisesituasjoner på, og vi forventer flere slike fremover, sier han.
Han mener også at borgerlønn kan bidra til å anerkjenne og støtte oppgaver som tradisjonelt ikke har blitt sett på som arbeid i samfunnet, som omsorg for barn og/eller eldre.
Positive helseeffekter
Jurgen De Wispelaere har over 25 års erfaring på feltet og mener funn fra tidligere studier viser at borgerlønn kan ha positiv innvirkning på helse.
– Folk rapporterte generelt at de hadde bedre psykisk og fysisk helse, opplevde mindre stress, var mer aktive og spiste sunnere, forklarer han.
De Wispelaere viser til tidligere prosjekter som har vist kortsiktige positive helseeffekter, men etterlyser studier som undersøker langtidseffekter:
– Vi ønsker å vite om disse helseeffektene vedvarer, eller om de forsvinner over tid.
Flere av konferansedeltakerne jobber nå med en forskningssøknad med fokus på helseeffekter av borgerlønn i Norge.
Interessante diskusjoner
Konferansens andre dag besto av en lukket sesjon, der inviterte forskere diskuterte hvilke underliggende forskningsbidrag som trengs før man kan sende en troverdig søknad om borgerlønn-relatert forskning i Norge.
– Det var konsolidering av et internasjonalt faglig nettverk, og interessante problemstillinger for fremtidig forskning var oppe, sier Ann-Helén Bay, som deltok i diskusjonene.
