– Vi skal undersøke korleis kunstig intelligens påverkar og endrar låtskriving som kreativ prosess og kulturelt uttrykk, seier prosjektleiar Ingrid M. Tolstad ved Handelshøgskolen ved OsloMet.
Prosjektet «Kreativ, kunstig eller kolonisert intelligens? Ei kritisk utforsking av KIs inntog i kommersiell låtskriving» har fått støtte av Kulturrådet under deira forskingsprogram for kunst og kunstig intelligens.
Utfordrar kreativitet og opphavsrett
Tolstad påpeikar at ny teknologi alltid har vore omfamna av musikkbransjen, og store delar av dagens låtskriving går føre seg med digitale verktøy. Men Tolstad meiner KI representerer eit skifte.
– Når KI kan lage musikk heilt utan menneskeleg innblanding, utfordrar det den kreative kompetansen låtskrivarar har. Det rokkar ved posisjonen og inntektsgrunnlaget deira, seier Tolstad.
Ho peikar samtidig på at musikkbransjen er bygd på kapitalistiske prinsipp og rettsbasert inntekt.
– Bransjen er basert på intellektuelt eigarskap. Men KI-verktøya for musikkproduksjon er trena opp på opphavsrettsbeskytta materiale, utan at det er openheit om det. Og kven har opphavsrett viss delar av ei låt er generert av algoritmar?
Låtskriving som samarbeid
Prosjektet er retta mot kollaborativ, kommersiell låtskriving.
– Dette er ein svært vanleg måte å skrive på. Den som skriv tekst og melodi – toplineren – og produsent møtest i studio til ei felles låtskrivingsøkt, forklarer Tolstad.
Ho er opptatt av dynamikken i dette rommet.
– Vi skal undersøke korleis KI-verktøya verkar inn i dei kreative prosessane i slike samarbeid. Kva skjer med kreativiteten og arbeidsformene?
Prosjektleiar Ingrid M. Tolstad. Foto: Kristine Welde Tranås / OsloMet
Kjønn og kolonialisme
Forskarane skal også studere maktforhold i desse kreative romma. Tolstad beskriv tydelege strukturar som kjem til syne der.
– Produsentane er ofte menn. Dei har tilgang til teknologien som trengst, og dermed kontroll over korleis låta materialiserer seg som kunstnarisk uttrykk. Det påverkar maktforholdet og innflytelsen i rommet-
Vidare peikar Tolstad på koloniale maktstrukturar i popmusikk og kommersiell låtskriving – der vestlege musikalske ideal får definere kva som blir rekna som god musikk og kva som blir produsert.
– Eg har snakka med låtskrivarar som opplever rommet som så prega av ulike maktstrukturar at det påverkar kva for nokre kreative uttrykk og historier som får plass.
Blir maktstrukturane reprodusert?
Prosjektet skal undersøke om og korleis KI fører vidare og forsterkar desse maktstrukturane i låtskrivarsamarbeid.
– Det er gjerne unge, kvite menn som utviklar KI-teknologien. Kva får det å seie for musikken som blir produsert ved hjelp av desse verktøya? spør Tolstad.
Ho forklarer at programvare for musikkproduksjon i stor grad blir trena på vestleg musikk. Dei ber dermed meg seg sterke kulturelle og estetiske føringar.
– Når denne musikken blir reprodusert gong på gong, kan han få endå større herredømme. Det kan forme både musikkuttrykk og forståinga vår av kva som er god musikk.
Ibuande strukturar i teknologien
Tolstad meiner samfunnet generelt har for låg bevisstheit om at KI-verktøy er basert på eit visst verds- og verdisyn, og at det er patriarkalske og koloniale strukturar nedfelt i desse teknologiane.
– Det er uttalt mål å få meir kjønnsbalanse og mangfald inn låtskrivar-romma. Det spørst om vi lykkast med det dersom desse maktstrukturane får endå sterkare fotfeste i musikkbransjen.
Eksperimentell låtskriverlab
For å undersøke korleis KI-verktøy påverkar både estetiske val, kreative prosessar og maktbalanse i kollaborativ låtskriving, skal forskarane lage ein eksperimentell låtskriverlab.
Her samlast låtskrivarar med ulik kompetanse, erfaring, sosiokulturell bakgrunn, etnisitet og KI-kunnskap i ulike låtskrivar-team.
– Vi skal utforske og eksperimentere med ulike KI-baserte verktøy for musikkproduksjon og låtskriving og observere kva som skjer i samarbeidet. Vi intervjuar deltakarane før og etter, og undervegs i prosessen skal deltakarane reflektere over rolla til teknologien i den kreative prosessen.
