– Temaet går til kjernen av dagens klimautfordring: Nemlig å få til rask omstilling – for det haster nå – og samtidig sikre at færrest mulig taper på de grepene som gjøres, sier NIBR-forskerne Hege Hofstad og Trond Vedeld.
De to står bak dagens første, av totalt fire, NIBR-arrangementer under Arendalsuka mandag 14. august: Sosialt rettferdig og effektiv klimaomstilling - hva må til? (arendalsuka.no)
Inn i hverdagen
Klimaomstilling settes på spissen i lokal stedsutvikling, og særlig i spørsmål om fortetting.
Hofstad og Vedeld sier klimautfordringene lenge er blitt forsøkt håndtert gjennom økonomiske og tekniske grep, slik som CO2-avgifter, og satsing på utvikling av ny teknologi.
Men når flere erkjenner at klimaproblemet ligger i selve samfunnsstrukturen – i det økonomiske systemet, hvordan vi organiserer oss og hvordan vi lever – kommer de sosiale sidene ved klimaomstillingen tydeligere fram, sier Hofstad, og tilføyer:
– Dermed griper klimaomstillingen inn i vår hverdag – i våre vaner og verdier og nabolag – på en helt annen måte enn tidligere.
Det er her mye av problemet ligger: Hva kan vi fortsette å gjøre, hva må endres og hva må vi slutte med? Og hvordan kan vi rigge selve omstillingsprosessene på en god måte? Hvordan skal samfunnet styres for å få til det mye omtalte grønne skiftet?
Klimapolitikk og makt
Hofstad har, sammen med Vedeld og Håvard Haarstad fra Universitet i Bergen, nylig bidratt med sine perspektiver på maktforhold i klimapolitikk i de største byene i den nye rapporten «Hvem som har makt i norsk klimapolitikk», etterspurt av Klimautvalget 2050.
Rapporten fremhever at klimapolitikken påvirkes av andre krefter enn klima- og miljømyndighetene.
I tillegg til en rekke byutviklingsanliggender – som fortetting, mobilitet, bygg og infrastruktur – er det særlig sektorinteresser knyttet til petroleum, jordbruk, skogbruk, fornybar energi og andre næringer som har stor betydning for valgene politikerne tar i den grønne omstillingen.
Det får konsekvenser for hvilke aktører som utøver makt i klimapolitikken og hvordan ulike interesser påvirker norsk omstilling til et bærekraftig lavutslippssamfunn.
I en artikkel i tidsskriftet Plan skriver forskerne om hvorfor byer er viktige for å forstå maktforhold i klimapolitikken og hvordan økende konflikter stiller klimapolitikken overfor nye utfordringer.
Forfatterne formulerer det slik: «Klimapolitikken berører dype, identitets- og verdibaserte markører i oss alle.»
Konflikter i klimapolitikken kretser ofte rundt hva som skal til for å sikre en sosialt rettferdig klimaomstilling: Hvilke tiltak skal tas i bruk og hvem vinner og taper på ulike virkemidler? For at klimapolitikken skal ha legitimitet og få gjennomslag er sosial rettferdighet avgjørende.
Forskerne understreker også at dersom «klimaendringene og hensynet til en rettferdig omstilling av samfunnet virkelig skal legges til grunn, kreves det et dristig lederskap med vilje til å ta opp etablerte praksiser til ny vurdering.»
Nyanser i klimadebatten
I Arendal tar de utgangspunkt i egne, ferske forskningsfunn for å utforske kjernedilemmaer og nye tilnærminger for rettferdig og effektiv lokal klimaomstilling.
Gjennom arrangementet ønsker de å få fram ulike refleksjoner rundt problemstillingene, uten at det skal dreie seg om «feil og riktig» i klimadebatten. Målet er å få fram et mer nyansert og variert bilde av de utfordringene vi står overfor, ikke å moralisere.
Det blir korte innlegg og respons fra forskere, folk som er aktivt engasjert i klimaomstilling på ulike måter – som protester mot fortetting og utvikling av bærekraftige nabolag – og fra profesjonelle byplanleggere.
Hofstad og Vedeld vil også invitere publikum med i samtalen.
– Forhåpentlig vil samtalen munne ut i ny innsikt om kjerneutfordringer, dilemmaer og mulige utviklingsgrep for sosialt rettferdig og effektiv klimaomstilling, sier Vedeld.
Skal distriktene utvikles eller avvikles?
På ettermiddagen holder NIBR, sammen med Østlandsforskning og Høgskolen i Innlandet - HINN, bærekraftstanken varm, men denne gangen skal det dreie seg om hva som skal til for å skape bærekraftig distriktspolitikk, med arrangementet Bærekraftig distriktspolitikk - flukt eller fakta? (arendalsuka.no)
Pandemiflukten fra byene ga distrikts-Norge en stor dose optimisme. For kanskje kunne befolkningsutviklingen snu, kanskje flere så fordelene ved ikke å bo i en storby?
Samtidig doserte demografi- og generalistkommune-utvalg pessimisme: Distriktskommunene må greie seg med færre folk og ressurser i årene framover. Spørsmålet blir da: Hvordan kan distriktskommunene møte framtida med realisme?
Aksel Hagen, førsteamanuensis ved HINN har liten tro på virkelighetsflukt i kommuneplanlegging.
– Det er gjerne en tradisjon innen kommune- og fylkesplanlegging å fremme urealistiske vyer og fremtidsutsikter, mer enn å faktisk forholde seg til fakta. Men vi kan ikke flykte fra realitetene, vi må ta høyde for dem. Det ønsker vi å gjøre her.
NIBR setter derfor søkelyset på distriktskommunenes utfordringer – hvordan har de det, hvordan tar de det og hvordan ser framtida deres ut?
Distrikts-Norge uten befolkningsvekst?
Nora Warhuus Samuelsen, forsker ved HINN, sier deres gjennomgang av samfunnsplanene i kommuner med befolkningsnedgang viser at de fleste kommunene setter seg mål om befolkningsvekst.
– Hvordan vi best kan planlegge i distriktskommuner, med og for demografiutfordringene, er en spennende utfordring å ta tak i fremover, sier hun.
For er det mulig å ha utvikling i distrikts-Norge uten befolkningsvekst? Eller vegrer kommunene seg for virkeligheten?
Og hva er egentlig sammenhengen mellom befolkningsvekst og miljøproblemer? Hvordan det hele blir ekstra komplisert på lokalt nivå, skal NIBR-forsker Marianne Tønnessen snakke om.
Kristian Aasbrenn fra HINN tar opp bærekraftig tjenesteorganisering i distriktene, mobile tjenester og møtet med brukerne og stedene.
NIBR-forsker Heidi Bergsli er opptatt av byenes distriktsrolle.
Er byene en redningsplanke eller en parasitt for distriktene? Er det mulig for småbyregionene å ta en sterkere regional rolle i distriktene, for å bedre den kommunale og regionale planleggingen?
– I distriktene ser vi at «flukten» ikke bare går til storbyene, men at folk også flytter fra bygd til småby i den samme regionen. Småbyene «tapper» da bygda, mens regionen kanskje opprettholder befolkningstallene, sier Bergsli.
Men hun er opptatt av at bygda og småbyen verken skal idealiseres eller svartmales.
– Det er utviklingen og erfaringene så langt vi skal snakke om, gjennom smakebiter fra forskningen vår og i samtale med et knippe kloke og godt plasserte personer, sier Bergsli.
Vi håper vi ser deg i Arendal!
