Marit Vogt-Svendsen smilende i profil.

En pioner innen norsk tegnspråkforskning

Marit Vogt-Svendsen er tildelt graden æresdoktor ved OsloMet. Hun mottar graden for sin innsats for norsk tegnspråk.

Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Vogt-Svendsen har utført et pionerarbeid gjennom sin forskning og sitt virke innenfor norsk tegnspråkforskning. Hun har bidratt sterkt til å sette tegnspråk og døves minoritetserfaringer på kartet. 

Hva betyr det for deg å bli utnevnt til æresdoktor ved OsloMet?

 – Det er jo en stor ære å bli utnevnt til æresdoktor. Det betyr at det arbeidet jeg har gjort, er verdsatt. 

 – At OsloMet utnevner en æresdoktor med tegnspråk som fagfelt, er med på å heve norsk tegnspråks status i samfunnet. Det betyr svært mye! Språkstatus og rettigheter er områder mange enkeltpersoner og instanser, ikke minst døve selv, har arbeidet for i mange år og på mange ulike måter.

Hva ved ditt arbeid er du mest stolt av? 

 – Snarere enn stolthet, er det nok glede jeg kjenner på. Glede over at det har nyttet å jobbe sammen for døves språklige rettigheter. At tegnspråk ble anerkjent som fullverdig offisielt språk i 1997, var en stor seier for alle. 

 – Å jobbe med tegnspråkforskning har også vært givende, uten at jeg vil trekke frem et spesielt arbeid. Etter at vi fikk datamaskiner og kunne få videofilmer av tegnspråk rett på maskinene, ble arbeidet også mye enklere enn det var på 70- og 80-tallet. 

Hva er de viktigste hindringene for likestilling mellom hørende og hørselshemmede i Norge dag?

 – Da synes jeg vi skal se hva den nyutnevnte professoren ved OsloMet, Hilde Haualand har uttrykt. Hun er for eksempel med rette bekymret for døve barns språkutvikling. Nedbyggingen av døveskoler og barnehager for hørselshemmede på 2000-tallet medførte at døve barns viktigste språkmiljø forsvant. De store og stabile språkmiljøene med førstespråkbrukere av tegnspråk ble borte. 

Hva kan gjøres med disse hindringene?

 – Andre språkarenaer må bygges opp for at også døve barn skal få tilgang på naturlige tegnspråkmiljø. Slik vil barna kunne få språkutvikling likestilt med hørende. Språk tilegnes i samhandling med andre mennesker.

Marit Vogt-Svendsens virke og betydning

Marit Vogt- Svendsen kan sies å være norsk tegnspråk sin mor. Hun førte internasjonal tegnspråkforskning til Norge.

Gjennom sin embetseksamen i 1981 ved Statens spesiallærerhøyskole og sitt doktorgradsarbeid i 1990 ved den Allmennvitenskapelige høgskolen (fra den gangen NTNU het UNIT), slo hun fast at norsk tegnspråk (som døve snakket) var et eget selvstendig språk som skilte seg fra tegn og tale, tegnspråknorsk og norsk. 

Hennes arbeid har hatt stor betydning for selvfølelsen til den tegnspråklige minoritet i Norge. En slik synliggjøring og kunnskapsinnhenting og -spredning har også vært viktig på veien mot en anerkjennelse av norsk tegnspråk som språk i Norge.

Vogt-Svendsen bidro sterkt til at tegnspråk ble anerkjent som fullverdig offisielt språk i 1997. Hennes arbeid har medvirket til at det nå er tegnspråk- og tolkeutdanninger både ved OsloMet, NTNU og Høgskolen på Vestlandet med sterke fagmiljøer. 

Publisert: 02.06.2022 | Ida Viksveen Larsen