Eivind Jacobsen begynte på SIFO i 1989 og har vært direktør de seneste åtte årene. Han kan se tilbake på en tid med store endringer både i samfunnet, i forskningen og innad i SIFO.
Forbruksforskningen har fått akademisk forankring
– Hva er du mest stolt over at instituttet har fått til?
– Flyttingen til OsloMet og innlemmingen av SIFO i SVA og OsloMet. Det har gitt oss et nytt hjem, tilhørighet og identitet. Vi har blitt en del av et universitet. Forbruksforskningen har fått en akademisk forankring.
– Dernest det å få opp de eksterne inntektene slik at vi kunne vokse og dermed gjøre oss relevante på et bredt felt av saker av betydning for det norske samfunnet. Vi har nå en størrelse som monner, det gjør en forskjell i samfunnet.
– Har du hatt det morsomt som direktør?
– Både ja og nei, som er naturlig over en såpass lang periode.
Å komme til OsloMet og å finne et nytt hjem i SVA var og er fortsatt en stor glede. Vi var flere som satte oss som mål, for over ti år siden, å plassere forbruksforskning på et universitet og å forankre forskningen vår i et akademisk felleskap. Det har vi lykkes med, noe jeg er utrolig stolt over å ha vært med på.– Eivind Jacobsen
Mest seire, noen nederlag
Under pandemien var Eivind ofte den eneste på kontoret i lange tider.
– Pandemien var ikke morsom for noen, og spesielt ikke for de som skulle forsøke å «lede» noe som helst, det viser da også alle verdens evalueringer og målinger i ettertid. Å sitte her alene, som jeg gjorde i flere måneder, var ikke gøy.
– Men ut over det har det vært tett mellom høydepunktene, mest seire, men også noen nederlag. Først og fremst har vi hatt stor suksess i Forskningsrådet, og med det bekreftet for oss selv og andre at vi holder mål.
Vår forskning er med på å sette dagsordenen
– Har du noen eksempler der SIFO-forskningen har hatt skikkelig god samfunnspåvirkning?
Det er vanskelig å spore samfunnseffekter tilbake til spesifikke årsaker, som i dette tilfellet til forskning og ny kunnskap vi har frambrakt, mener Eivind. Men noen ganger er det lett, som i offentlige dokumenter, stortingsmeldinger og lignende der det flittig refereres til SIFOs forskning.
– Vi finner det også i medieoppslag, som det er svært mange av. Vår forskning er med på å sette dagsordenen og å forme språket om spesielle samfunnsfenomener.
Det er snart tomt på kontoret som Eivind Jacobsen skal overlate til etterfølgeren. Foto: Kjersti Lassen
Her er noen eksempler.
«Ille ute» og «sliterne»
Et eksempel fra fjoråret er hvordan hele den politiske klassen, over hele det politiske spekteret, snakket om «dyrtid», «sliterne» og de som var «ille ute», begreper som enkelt kunne spores tilbake til SIFOs forskning.
Kampen om hylleplass
Et annet eksempel, riktignok hele 20 år gammelt og før Eivind ble direktør, er forskningen på maktforhold i dagligvarehandelen og kampen om hylleplass.
– I kjølvannet av denne forskningen måtte TINE-direktøren gå og vi fikk nye lover og et eget Dagligvaretilsyn ble opprettet.
– Det er impact, det.
Tekstilforskningen påvirker EU
Eivind trekker også fram SIFOs solide bidrag til forskningen på klær og miljø, og de politiske konsekvensene dette arbeidet begynner å få.
– Arbeidet som gjøres overfor EU når det gjelder miljøsidene ved tekstilforbruket er et langt mer komplisert påvirkningsarbeid enn det vi har vært vant til hjemme ifra. Men effektene er desto større om en vinner fram.
Referansebudsjettet: del av infrastrukturen i velferdssamfunnet
– Til slutt vil jeg likevel nevne referansebudsjettet for forbruksutgifter. Referansebudsjettet er og blir et SIFO-produkt, initiert og utviklet på SIFO. Siden slutten av 1980-tallet har det vokst inn som en del av selve infrastrukturen i velferdssamfunnet.
– Det brukes som referanse for å beregne ulike former for livsoppholdssatser av alt fra NAV, Namsmannen, banker m.m. Dessuten brukes det i skoleverket og av enkeltpersoner for å budsjettere husholdet. Slik sett har referansebudsjettet hatt en enorm påvirkning på samfunnet.
Ikke la oss begrense av f-ordet
SIFO skal inn i en strategiprosess, og Eivind vil ikke gi altfor konkrete råd til etterfølgeren. Men han har noen tanker likevel.
– Hvordan skal vi klare å være relevante i tiden framover?
– Overordnet sett bør vi ikke være alt for opptatt av f-ordet og de begrensningene det kan føre med seg. Det er menneskers hverdagsliv og levekår vi skal være opptatt av, og spesielt der hvor de opptrer i markeder eller bruker ting og tjenester, og dessuten de økonomiske, sosiale og miljømessige konsekvensene av denne bruken.
– Det er ikke så viktig om folk selv eller våre oppdragsgivere kaller dette forbruk.
– Overordnet sett bør vi ikke være alt for opptatt av f-ordet – forbruk – og de begrensningene det kan føre med seg, mener Eivind Jacobsen. Foto: Kjersti Lassen
Hold på den akademiske kursen
Han er også opptatt av at SIFO fortsetter den akademiske kursen.
– I en verden som flommer over av informasjon, svært mye av den lettvinte og «fake» varianten, er vitenskapen og det kritiske kvalitetsbegrep den står for et siste gjenværende Arkimedes punkt. Derfra skal vi fortsette å bevege verden.
Han vil også trekke fram samarbeidet med de tre andre instituttene på SVA – Senter for Velferds- og arbeidslivsforskning.
– Etter min mening har vi ikke klart å ta ut nok faglige samordningsgevinster av SVA-samarbeidet. Vi bør sammen utforske grenseflatene mellom forbruk og arbeid, forbruk og velferdsstat, forbruk og sted. Her er det mye å hente for oss alle.
13. mars gir Eivind roret på SIFO over til den nye direktøren, Jorge Jensen.
