Målet var å løfte fram palestinske erfaringar, drøfte korleis kulturarv kan bevarast midt i øydeleggingane – og gi plass til stemmer som ofte manglar i norsk offentlegheit.
Eit minnearkiv som dokumenterer liv og tap
Arrangementet blei halde i samarbeid med «Architecture of Repair in Palestine», eit nomadisk forum drive av Emilio Distretti, forskingsveiledar ved RCA – Institutt for arkitektur i London, og Husam Abusalem, stipendiat ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Forumet samlar arkitektar, kunstnarar, konservatorar, forskarar, aktivistar og lokalbefolkning for å dele erfaringar og utforske korleis palestinarar sjølv kan leie gjenoppbygginga av Palestina og bevare kulturarven midt i krig og okkupasjon.
Ei sentral problemstilling er kva objekt og spor frå i dag som vil forme morgondagens forståing av Palestina – som eit arkiv som dokumenterer både liv og tap.
Sophia Azeb, Jamila J. Ghaddar og moderator Husam Abusalem på scena på Litteraturhuset. Foto: Architecture of Repair in Palestine
– Å minnast er eit botemiddel mot øydelegging og fordriving
Første del av dagen var ein workshop, med forskarar frå blant anna Palestina, Noreg, Canada og USA.
– Øydeleggingane i Gaza handlar òg om at dokument og historie blir viska ut. Tenk på minnearkiv som ei politisk kraft og eit radikalt arbeid for å attskape det som er gått tapt, sa Abusalem i introduksjonen sin.
Han skildra det å minnast som ei form for reparasjon eller eit botemiddel mot øydelegging og fordriving. Samtala rundt bordet krinsa rundt korleis minnearbeid er ein kamp mot kolonialisme, og at ein må hugse for å kunne gjenreise.
Deltakarane med palestinsk bakgrunn delte personlege historier og minne om objekt og stader som er viktige for dei, og som ber med seg minne om palestinske liv.
Dekan Oddgeir Odland ønsker velkommen og held si innleing. Foto: Architecture of Repair in Palestine
Palestinske stemmer i det norske ordskiftet
Seinare på dagen held dei fram samtalene med ein open sesjon framfor publikum på Litteraturhuset.
Innleiarane var Sophia Azeb, førsteamanuensis ved Universitetet i California, Toufoul Abou-Hodeib, professor i historie ved Universitetet i Oslo, og Dr. Jamila J. Ghaddar, førsteamanuensis ved Universitetet i Amsterdam.
– Både norske og internasjonale universitet må ta større ansvar for situasjonen i Gaza, seier Oddgeir Osland, dekan ved Fakultet for samfunnsvitskap.
Han er glad for at OsloMet og Fakultet for samfunnsvitskap kunne vere vertskap for samlinga.
– Eg synest dette todelte arrangementet og samtalene vi fekk, trefte godt med ambisjonane våre. Vi er mange som spør oss sjølve: Kva kan vi gjere? Kva initiativ kan vi ta for å medverke til at situasjonen i Gaza får merksemd, at det vert skapt rom for ettertanke og solidaritet? Og dersom kvar einskild av oss og kvar einskild organisasjon kjem med sine små bidrag, kan palestinske stemmer og erfaringar få litt meir av sin rettmessige plass i det norske ordskiftet.
Kontakt
Relaterte saker
Skal gi studentar i Palestina og Ukraina praktiske verktøy for å styrke lokalsamfunna sin motstandskraft i møte med krig.
Midt i den forferdelege krigen i Gaza har unge palestinarar risikert livet for å logge seg på nett og skaffe seg ei utdanning. For mange gir krigen i seg sjølv motivasjon til å lære.
