Studentene på master i estetiske fag viser frem den praktiske delen av sine eksamensprosjekter våren 2026
Master i estetiske fag, studieretning kunst og samfunn.
Utstilling av malerier fokusert rundt naturen.
Bildet viser et utsnitt av et maleri av Maja Lagerdahl.
Master i estetiske fag, studieretning kunst og samfunn.
En fremføring av den kurdiske fortellerkunsten (tradisjonell sang).
Bildet viser et utsnitt av et arbeid av Dylan Gharadaghi.
Master i estetiske fag, studieretning kunst og samfunn
En utstilling av fotografier ledsaget av en live-performance som utforsker temaer som hjem, identitet og tilhørighet.
Master i estetiske fag, studieretning kunst og samfunn
Masteroppgaven min utforsker hvordan det egentlig føles å være ny i Oslo.
I den praktiske delen har jeg laget seks digitale collager basert på historier fra seks ulike mennesker som også har prøvd å finne sin plass i denne store, lille, rare og fine byen.
Collagene består av fragmenter, farger, symboler og den litt kaotiske følelsen man får når alt er nytt, men man forsøker å se ut som om man vet hva man driver med.
Kort oppsummert: en visuell samling av forvirring, fellesskap og de små tingene som gjør at Oslo sakte, men sikkert, begynner å kjennes som hjemme.
Master i estetiske fag, studieretning teater og samfunn.
"Født i rett kropp" er en forestilling basert på boken ved samme navn av Luca Dalen Espseth, som utforsker livet og hverdagen til transpersoner i Norge i dag.
Gjennom forestillingen blir man tatt med på gleden ved å finne seg selv, sin identitet og en valgt familie, samtidig som man får innblikk i utfordringene transpersoner står i, gjennom utspillinger av alt fra hverdagsutfordringer til ondskapsfulle, systematiske menneskerettighetsbrudd fra en fundamentalt transfobisk samfunnsstruktur
Master i estetiske fag, studieretning teater og samfunn.
"Homesick" er en forestilling rammet inn av fragmenter av minner, muntlig tekst, familieritualer, lengsel, humor og øyeblikk av stille glede. Sentrert rundt monobloc-stoler som stille medutøvere, forsøker verket å dvele ved glede som en subtil form for kulturell utholdenhet.
Forestillingen varer i omtrent 40 minutter.
Master i estetiske fag, studieretning teater og samfunn.
«Norge på langs – uten en sjans» er en stedsspesifikk monologforestilling basert på en persons erfaringer med å gå Norge på langs, og slik tittelen tilsier, uten en sjans. Den handler om personens erfaringer med sorg og psykisk helse og hvordan naturen har vært et reddende tilfluktsted. Jeg ønsker å formidle denne historien fordi den er inspirerende og fortjener å bli vist fram. Fortellingen peker på noe større enn bare individet. Den peker på hvordan vi mennesker bærer arv, traumer og sorg, hvor naturen blir det eneste stedet som ikke stiller oss noen krav.
– Jeg har valgt å utvikle forestillingen i og med naturen, fordi naturen var det som reddet informanten min. Det var der han fant ro og mestring, men også glede og en interesse som skaper mening til hverdagen. Derfor måtte jeg ta denne visningen ut av Blackbox og inn i skogen.
Master i estetiske fag, studieretning teater og samfunn
Med et ønske om å gi teatret en tydeligere plass i samfunnsdebatten, har jeg stilt meg et viktig spørsmål: Hvordan kan teatret ikke bare gjengi virkeligheten eller løfte temaer til diskusjon, men bli en aktiv deltaker i samfunnsdiskursen.? En stemme som påvirker, opplyser og skaper bevissthet
Gjennom et kunstnerisk utviklingsarbeid utforsker jeg hvilke dramaturgiske strategier og sceniske virkemidler som kan bidra til nettopp dette. Tematikken er brennaktuell: tilbaketrekninger av kvinners rettigheter og likestilling i dagens samfunn.
Mellom rop og stillhet. Mellom skjerm og kropp. Mellom sinne og håp.
Forestillingen består av to kontrasterende deler som speiler hverandre. Første del er intens og aktivistisk, et digitalt rom fylt av støy, polarisering og sterke emosjonelle uttrykk. Her møter vi feministene, kommentarfeltet og samfunnets stemmer i en kamp om definisjonsmakt.
Andre del åpner opp for stillhet og dialog. Horisonten utvider seg, og skuespillerne inviterer publikum inn i samtalen. Kan vi forstå hverandre? Kan vi finne et felles språk for likestilling, en felles vei?
Etter forestillingen inviteres publikum til å dele sine tanker i en publikumsundersøkelse og bli med på panelsamtale om tematikken.
En forestilling om kamp og håp. Om polarisering og forsoning. Om retten til å bestemme over egen kropp, og drømmen om likestilling for alle.
Master i estetiske fag, studieretning teater og samfunn.
Om prosjektet: Den praktiske eksamenen min er ei performativ høgtlesing som gjennom stemme og kropp utforskar korleis marginale stemmer kan løftast fram på sine eigne språklege og kroppslege premissar.
Teksten, basert på intervju og observasjonar av menneske med marginale erfaringar, blir levandegjort på scenen gjennom ei utforsking av språk, rørsle og nærvær. Gjennom dette vert desse røystene ikkje berre fortalde, men erfarte – som noko som kan kjennast og delast.
Prosjektet spring ut frå eit språksosiologisk engasjement og eit ønske om å undersøkje korleis språk, dialekt og uttrykksmåtar, både verbale og kroppslege, ikkje berre formar identitet, men òg skapar rom for tilhøyrsle og nye måtar å forstå verda på.
Den performative høgtlesinga utfordrar oss til å stoppe opp og lytte. Kva skjer når fleire språklege og kroppslege uttrykk får eksistere side om side? Kan det opne for nye perspektiv, nye fellesskap og nye måtar å møte kvarandre på?
"Å høyre det uhøyrde" handlar ikkje berre om å formidle historier, men om å skape eit rom der røyster som ofte vert oversett, kan tre fram med intensitet og nærvær. Gjennom dette arbeidet utforskar eg korleis performativiteten kan opne opp for eit meir mangfaldig uttrykksrom. Eit rom der vi ikkje berre høyrer, men faktisk opplever det uhøyrde.
Master i estetiske fag, studieretning teater og samfunn.
«Ekko av reminisens og nærvær» er et kunstnerisk utviklingsarbeid i lydens performative potensial og en iscenesettelse av kompositorisk arbeid i en øko-kritisk ramme, med auditive reminisenser som kreativ kraft og scenisk materialet.
Gjennom feltopptak, komposisjon og lyddesign iscenesettes auditive reminisenser, som en inngang til ny scenisk utforskning, og som potensiell metode for ny scenisk praksis. Musikk og lyd utforskes som inngang til en økodiskurs, hvor kunsten får rolle som katalysator for en auditiv utforskning av økologiske og miljømessige spørsmål.
Master i estetiske fag, studieretning teater og samfunn.
Kort om prosjektet:
I et forsøk på å finne ut av hvem jeg egentlig er, og hvordan relasjoner og fortellinger påvirker identitet, har jeg laget denne forestillingen basert på egne opplevelser og samtaler med min irakiske farmor: Nana.
Med humor, kjærlighet og små kulturkrasj, følges trådene mellom hennes historie og min, og spør: Hva betyr det egentlig å være «halvt»? En trønderirakers personlige, lekne og ærlig utforskning av identitet, tilhørighet og immigranters arv.
Forestillingen er støttet av Kulturdirektoratet.
Master i estetiske fag, studieretning kunst- og designdidaktikk.
I denne utstillingen kan du se og høre om materialprosessen fra leire i landskapet, prosessering, materialtesting, ideutvikling og ferdig skulptur laget av lokal leire fra Oslo-området. Skulpturens tema er historie, stedstilknytning og landskap. Det vil være et bord der publikum kan få kjenne på ulike leirer, bla i skissebøkene, og se prosessen.
Med utgangspunkt i problemstillingen "Hvordan kan eget kunstnerisk arbeid med lokal leire, bidra til didaktisk refleksjon over lokal leires potensiale som materiale i skolen?" har kandidaten utforsket ulike teknikker og utrykk i lokal leire.
Det praktiske arbeidet består av materialutvinning, prosessering av lokal leire og testing av ulike leireblandinger. Materialutforskningen har resultert i skulpturarbeid i lokal leire. Den lokale leiren er blåleire og brunleire funnet på to lokaliteter ved Haga i Bærum. Gjennom material- og teknikkutprøvninger er det testet hvordan ulik siling, tilsetninger og brenningstemperaturer påvirker farge, tekstur og plastisitet.
Med utgangspunkt i Sigrid Espeliens oppskrift på teglsteinsleire har jeg utviklet en variasjon av oppskriften, egnet til bygging av skulptur som skal stå ute i varierende vær og temperatur. Arbeidet er dokumentert gjennom foto, skissebøker, skriftlige notater, materialskjema, og loggbok over brenninger. Deler av dette blir også tilgjengelig via QR kode lenket til en nettside.
Kunstnerisk inspirasjon funnet gjennom gåturer i nærområdet der leiren er hentet. Nysgjerrighet på hvordan leiren opprinnelig kom fra, førte til fabuleringer over istid, havnivå og menneskene som kom til Oslo-området etter forrige istid. Dette vekket interesse for arkeologiske funn av keramikk og helleristninger.
Gjennom å knytte sammen materialkunnskap, kunst, lokal historie og tilstedeværelse i natur,med leiren i landskapet vil jeg vise at lokal leire kan være inngang til tverrfaglige emner og undervisningsopplegg i flere fag.
Budskapet i stortingsmelding 34 er at en mer praktisk skole er viktig for motivasjon, læring og trivsel. Kroppslig erfaring med materialer er utgangspunkt for kunnskap om verden rundt oss. Forskning innen teorier i såkalt embodied cognition, viser at læring foregår i sensomotorisk integrasjon, et samspill mellom kropp og hjernen. Leire er en del av landskapet i store deler av Norge, og kan være en spennende naturresurs for skolen.
Utvikling av nye arbeidsmetoder og videreutdanning innen både praktisk og teoretisk fagkunnskap er viktig for lærere, kanskje vi kan se leiren på stien som materiale og ikke gjørme?
I juni 2026 vil skulpturen monteres ved Bakke Bro langs Ankerveien, der blåleiren er hentet. Ved siden av kommer QR kode til nettside med kort informasjon og lenker til kilder.
Master i estetiske fag, studieretning kunst- og designdidaktikk
Velkommen til forhåndslansering!
Tegneserien er ferdigstilt og kan selges som digital PDF, men vil trolig ikke være tilgjengelig i fysisk utgave på arrangementets dato.
Forhåndslanseringen vil forekomme som en presentasjon av tegneserien hvor jeg går gjennom prosessen fra start til slutt. Jeg kommer til å redegjøre for bl.a. bakgrunnen for valg av tematikk, den opprinnelige undersøkelsen fra forrige semester, og hvordan forskningen ledet inn i den ferdigstilte tegneserien.
Tematikken tar for seg relasjonen mellom den kunstneriske prosessen og skaperens psykiske helse. Formålet er å undersøke hvordan man kan anvende egen kunstpraksis bevisst for å oppnå økt selvforståelse og psykisk velvære. Med en autoetnografisk metodebruker jeg meg selv som subjekt og anvender mitt foretrukne medium, tegneserier, for å illustrere både mindre og større psykiske plager som preger hverdagen min.
Den praktiske undersøkelsen er todelt. Den første delen var gjennomført som en tegneserie-dagbok i en periode på 45 dager under forrige semester. Den andre delen er en ferdigstilt tegneserie hvor jeg intuitivt drøfter/rasjonaliserer denne måten å jobbe med kunst på. Den ferdigstilte tegneserien er delvis basert på refleksjoner fra dagboken, men dykker også dypere inn i hvordan jeg opplever selve prosessen utenfor dette. Resultatet er ikke ment som en akademisk tekst eller psykisk rådgivning, men snarere en måte for meg å lettere kunne ordlegge og forstå min interne dialog.
Psykisk helse har fått større fokus i løpet av de siste årene. Kombinert med satsingen på tverrfaglige temaer i grunnskolen, spesielt Folkehelse og Livsmestring, kan tematikken vise seg å være svært relevant for fagområdet. Opptil flere av temaets kompetansemål innen kunstfag tar for seg bruk av visuelle medier for å uttrykke og forstå følelser.
(Den offisielle lanseringsfesten vil skje lørdag 28.03 kl. 18.00 i kjelleren til House of Nerds.)
Master i estetiske fag, studieretning kunst- og designdidaktikk
Arrangementet skal gi publikum et møte med et lysbasert glassobjekt inspirert av animasjonsfilmer fra Studio Ghibli. Installasjonen viser både min kreative prosess og det ferdige produktet – en lampe konstruert i glass. Flere glasspaneler er nøye satt sammen ved hjelp av tradisjonelle sammenføyingsteknikker som blyglass og Tiffany-teknikk. Glassets overlate er bearbeidet med graveringer, der design er valgt ut for å reflektere spesifikke visuelle uttrykk fra Studio Ghiblis animasjoner. Resultatet er et objekt der lys, materiale og motiv spiller sammen,
og gir en visuell og sanselig opplevelse.
Publikum vil oppleve et glassobjekt som dynamisk endrer seg basert på seerens bevegelse og lyset som passerer gjennom de forskjellige lagene. Lampen har fire sider og to lag, hvor motiver fra Ghiblis filmer er gjenskapt. Lagdelingen tar inspirasjon fra produksjonen av animasjonsfilm hvor flere tegnede lag legges oppå hverandre for å skape dybde og bevegelse. Lys og overlappende glassflater bidrar til en opplevelse av liv og bevegelse i et ellers statisk materiale, støttet av kvaliteter som fargevalg, gjennomsiktighet og tekstur i glasset.
Formen på lampen er inspirert av en rislampe som reflekterer Japans tradisjonelle bruk av rispapir der den vestlige kulturen tar i bruk glass – i et slags kulturelt møte mellom øst og vest, samtidig som den fremhever betydningen av lys som et stemningsskapende element. Historisk er blyglass nært knyttet til kirker og religiøs arkitektur i Europa, der glassmalerier har fungert som både fortellende bilder og stemningsfulle lysinstallasjoner for mennesker som ikke kunne lese. Ghiblis filmer er også preget av spirituelle temaer, ofte inspirert av japansk folketro og religiøse forestillinger. Sammenkoblingen mellom blyglass og Ghibli kan ved første øyekast virke uventet, men det finnes allikevel noen interessante paralleller.
Tematisk undersøker prosjektet møtet mellom kunsthåndverk og populærkulturelle visuelle uttrykk. Ved å bruke teknikker fra glasshåndverk – gravering, blyglass og Tiffany-teknikk – søker jeg å oversette spesifikke visuelle uttrykk fra animasjon til et fysisk glassobjekt. Inspirasjonen til prosjektets form kommer delvis fra det japanske samarbeidsprosjektet Pokémon x Kogei, der håndverkere i japansk tradisjon tolker figurer fra Pokémon. I mitt prosjekt utforsker jeg hvordan motiv og stemninger fra Ghiblis univers kan materialiseres i glass.
Den praktiske undersøkelsen tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan kan jeg ved hjelp av gravering, blyglass og Tiffany-teknikk oversette spesifikke visuelle uttrykk fra Studio Ghiblis animasjoner til et glassobjekt? Gjennom eksperimentering med materialer, teknikker og lysforhold fungerer produksjonsprosessen som en undersøkende aktivitet. Arbeidet er dokumentert gjennom en forskningsdagbok, fotografisk prosessdokumentasjon, og refleksjoner rundt materialkunnskap, estetiske valg og arbeidsprosesser. Analysen bygger på en refleksiv og autoetnografisk tilnærming, der erfaringene fra den kreative prosessen blir grunnlag for videre teoretisk og didaktisk refleksjon.
Prosjektet relaterer seg til profesjonsperspektivet innen design, kunst og håndverk ved å utforske hvordan man kan modernisere og revitalisere eldre håndverksteknikker i møte med samtidens estetikk og visuelle kultur. I en undervisningskontekst kan slike prosjekter bidra til å gjøre håndverkstradisjoner relevante for nye generasjoner, samtidig som de åpner for utforskning av materialforståelse, estetikk og visuell fortelling, i tråd med læreplanens målsetninger. Gjennom å knytte tidstypiske temaer til ungdoms interesser, kan slike prosjekter også gi rom for skaperglede og tilgjengeliggjøring av kunsthåndverk for et bredere publikum.
