Skal også barn og unge få hjelp på familievernkontoret?

Fra å være en tjeneste som i hovedsak retter seg mot voksne som sliter i parrelasjon eller familie, er familievernet nå i ferd med å dreie litt på kursen, viser en fersk studie fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA.

I denne kommer det nemlig frem at det har blitt større satsing på at også barn og unge skal få hjelp i familievernet.

– Det er det både fordeler og ulemper med, poengterer NOVA-forsker Monika Marie Bergflødt.

Sammen med forskerkollegaene Stine Bruland og Dagmara Bossy står hun bak forskningsrapporten: Med døra på gløtt. Barn og unge inn i familievernet?

Etter å ha intervjuet 40 ledere og ansatte ved femten ulike familievernkontor, har forskerne fått et godt innblikk i hvordan familievernet nå befinner seg i en slags spagat mellom de ulike brukergruppenes behov.

– Informantene våre er veldig opptatt av å finne en balanse mellom å ivareta barns behov og rettigheter, og samtidig opprettholde familievernets tradisjonelle fokus på familiens helhet og dynamikk. Det kan være en svært krevende oppgave, summerer Bergflødt.

Dette er det størst enighet om

Frem til nå har det stort sett vært i forbindelse med meklinger ved samlivsbrudd eller foreldrekonflikt at barn og unge har blitt trukket inn i familieverntjenesten.

Siden mekling kun utgjør en tredjedel av familievernets totale arbeid, betyr det at de unge stort sett har vært i kontakt med det tjenestetilbudet familievernet driver minst med.

I den ferske NOVA-rapporten, som er del av et større forskningsprogram om familieverntjenesten, kommer det frem at det nå er en betydelig oppslutning blant de ansatte om at barn og unge som kommer til dem skal bli møtt, hørt og få hjelp som er tilrettelagt deres behov.

Det kan dessuten bety at de skal få hjelp via flere av familievernets tjenestetilbud, som for eksempel terapi- og rådgivningssamtaler.

– Dette fremstår som en relativt ny tanke ved flere familievernkontorer, sier forskeren og legger til at endringen ser ut til å henge sammen med de siste årenes styringssignaler og krav om å involvere flere barn i mekling og terapi.

– Men det er en diskusjon om dette, og alle er ikke like enige. Ut fra våre intervjuer finner vi at det er større enighet blant terapeutene om å inkludere barn og unge i meklingssaker enn i kliniske saker, fortsetter hun.

Ikke bare rosenrødt

Til tross for økt vilje til å inkludere barn og unges deltakelse på familievernkontoret, har forskerne også kartlagt en del utfordringer knyttet til dette. Strukturelle hindringer, som store reiseavstander og plassbegrensninger ved familievernkontorene, er et eksempel.

Det samme er familievernets system, som tradisjonelt er bygd opp for å hjelpe voksne i deres relasjoner til en partner eller i en familie.

– Flere av informantene stiller seg tvilende til at familievernkontoret er godt nok rustet til å møte og ivareta barna etter samtalene, sier hun.

Hun forteller at det kan være problematisk at en tjeneste som er trent i å tenke relasjonelt, blir bedt om å håndtere barn og unge som selvstendige brukere.

I forlengelse av det dukker det også opp spørsmål rundt alder og samtykke, for når er barna store nok til å gå direkte til familievernkontoret uten foreldrenes samtykke?

I rapporten viser forskerne til hvordan en av informantene beskrev det:

«Det er jo foreldrene man ofte må jobbe med for å snu vanskelige ting, så man trenger på en måte å reflektere rundt: Hvordan møter vi det og ivaretar det [...] Jeg har jo hatt en hendelse med en storesøster som ville ha med seg lillebror. Han er så liten at de er nødt til å koble på foreldrene om han skal komme. Og da må det store drøftinger til sånn at vi føler at vi er skodd for å gjøre det, og at vi klarer å ivareta dem på en god måte. For vi har jo et ansvar når de først kommer inn og betror seg og forteller.»

- Vi skal passe oss for å lure barn

Bergflødt mfl. har dessuten funnet ut at det kan være problematisk å inkludere barna i alle slags samtaler – og spesielt i saker som er ekstra fastlåste og kompliserte. Poenget illustrerer de ved å vise til en av de intervjuede terapeutene:

«Vi skal liksom hjelpe disse foreldrene til ikke å være i konflikt mer, men det er et urealistisk prosjekt i en del av disse familiene […] Det å gi barn en opplevelse av å være delaktig, det er fint. Men å gi barn en følelse av at de virkelig har fått lov å uttrykke seg, og så skjer det ingen forandring – vi skal passe oss for å lure barn […] I noen ekstra vanskelige saker så inviterer jeg ikke inn barna heller, fordi jeg tenker at det skal kanskje barnevernet gjøre, eller politiet. Vi kan også lage mer rot og røre av å være flere instanser inne samtidig.»

Kan bety ekskludering av visse grupper

Det økte trykket på å inkludere barn og unge i familievernet kan potensielt føre til ekskludering av brukergrupper, ifølge forskernes kartlegging.

Knappe ressurser gir harde prioriteringer, som igjen legger begrensninger på hva man kan forvente at familieverntjenesten skal romme, uten at andre områder nedprioriteres.

– Som vår studie har vist, innebærer allerede prioriteringen av familier med hjemmeboende barn under 18 år at noen brukergrupper ekskluderes. En ytterligere satsing og styrking av arbeidet med barn og unge vil i enda større grad presse frem spørsmålet om hvem tjenesten skal være for. Vil det bli en tjeneste som i større grad er for barn og unge enn for voksne som lever i relasjoner?

Hun advarer mot en kursendring hvor foreldre og familier av ulike slag kan risikere å ende opp med et dårligere tilbud.

– Det er ikke tvil om at familievernets relasjonelle tilnærming har en egenverdi man ikke nødvendigvis finner i andre tjenester hvor barn og unge kan henvende seg.

Bergflødt understreker poenget om at dersom flere barn og unge skal kunne motta tilbud i familievernet, enten i mekling eller ved at de gis et eget tilbud, vil det kreve enda flere ressurser.

– Skal familievernet oppnå målet om en likeverdig og helhetlig tilnærming, må det legges til rette for en viss balanse som sikrer inkludering av relevante grupper, samtidig som det tas hensyn til tjenestens ressurssituasjon. Særskilte satsinger vil kreve ekstra ressurser, understreker hun.

Om familievernet

Familievernet er en gratis nasjonal tjeneste for personer som ønsker hjelp med vansker i sin parrelasjon eller familie. Målet er å forebygge og hjelpe med relasjonelle vansker i familien, og å styrke gode familierelasjoner og bidra til bedre oppvekstsvilkår for barn og unge (NOU 2019: 20).

I dag består familievernet av 42 familievernkontor spredt over hele landet, og tjenesten er representert i alle fylker. Regner man med utekontor og underavdelinger er familievernet lokalisert på 90 ulike steder. Familievernet er et offentlig tilbud i regi av Barne-, ungdoms- og familieetaten (bufdir.no)

Om prosjektet og rapporten

Arbeidet med rapporten er gjennomført i rammen av et større forskningsprogram på NOVA, OsloMet om familievernet som et likeverdig tjenestetilbud. Forskningen er finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir.no).

I NOVA-rapport 10/2023 Med døra på gløtt. Barn og unge inn i familievernet? er det gjennomført 40 kvalitative intervjuer med 40 ansatte fordelt på 15 familievernkontor, samt 26 foreldre til barn og unge som har vært i kontakt med familievernet.
NOVA-forsker Tonje Gundersen har ledet prosjektet.