Hvordan kan vi hjelpe folk som har lav inntekt med boutgifter i dyrtiden?

Ung mor med lite barn på fanget og et annet barn i bakgrunnen

Høy prisstigning på boliger, mat og viktige varer er tøft for folk med lav inntekt som leier bolig.

– Leietakere med lav inntekt står i en alvorlig situasjon nå. Det er de som rammes aller hardest av dyrtiden vi står i, for de har så lite å gå på, sier Jardar Sørvoll, leder av Senter for bolig- og velferdsforskning (BOVEL) ved OsloMet.

Kombinasjonen av høy prisvekst på både bolig, mat, strøm og klær gjør at stadig flere av dem står i fare for å ikke ha nok penger til husleien.

I motsetning til boligeiere kan de verken be om avdragsfrihet, betalingsutsettelse eller selge egen bolig dersom inntekten ikke lenger strekker til. De må kutte hardt i andre utgifter for å få råd til å bo, og klarer de ikke å betale husleien, risikerer de å bli kastet ut av boligen.

– Det haster med å få på plass bedre løsninger, for per i dag har vi ikke gode nok virkemidler til å hjelpe de sårbare leieboerne med lav inntekt. Dette er en stor boligsosial utfordring vi må ta tak i, understreker Sørvoll.

Å øke bostøtten er det beste virkemiddelet på kort sikt

I notatet «Botrygghet på leiemarkedet i dyrtida» har Sørvoll og forskerkollega Kim Christian Astrup ved OsloMet sett på hvilke boligsosiale virkemidler som er best egnet til å styrke botryggheten til sårbare leieboere med lav inntekt.

Å utvide den statlige bostøtten er ifølge forskerne det beste og mest treffsikre virkemiddelet på kort sikt. Rent konkret innebærer det både at flere skal få tilbud om hjelp, og at den økonomiske hjelpen dekker en større del av boutgiftene.

– I dag er den statlige bostøtten et inntektssupplement til husstander som både har lav inntekt og høye boutgifter, forklarer Astrup.

– Rammen for bostøtteordningen har økt midlertidig som svar på dyrtidsutfordringene som særlig rammer husstander med lave inntekter i leiemarkedet. Men denne endringen går ikke langt nok, sier han.

– Vi mener det er behov for å styrke bostøtteordningen ytterligere for å bedre situasjonen for fattige barnefamilier.

Sørvoll poengterer at ved å øke boutgiftstaket og de implisitte inntektsgrensene i bostøtteordningen, kan målgruppen hjelpes ganske raskt.

– Og en styrking av den statlige bostøtten vil sannsynligvis ha relativt små og oversiktlige markedseffekter, legger han til.

Behov for flere kommunale boliger

Et annet viktig og effektivt virkemiddel er å bygge ut tilbudet av kommunale utleieboliger, som det er knapphet på i et flertall av landets større kommuner. Det vil gi økt botrygghet på leiemarkedet, både på kort og lang sikt, ifølge forskerne.

– Det er svært uheldig om dette underskuddet på kommunale boliger vedvarer. For noen husholdninger representerer kommunal bolig den beste sjansen til å oppnå et godt, trygt og varig boforhold til en pris som står rimelig i forhold til inntektene deres, sier Sørvoll.

Ikke alle boutfordringer kan løses ved bostøtte og direkte pengeoverføringer.

– I mange tilfeller er det ikke nok å bare overføre penger til personer som sliter med å skaffe seg leiebolig, for det handler ikke bare om økonomi, sier han.

– Mange opplever å bli valgt bort av utleiere på det private leiemarkedet, for eksempel på grunn av diskriminering, lav lønn, mange barn eller andre forhold.

– For noen er det også vanskelig å finne en bolig som passer til deres behov, blant annet hvis de har en funksjonsnedsettelse. Da er det fint at vi har en kommunal boligsektor som er der for personer som er vanskeligstilte på flere områder, og ikke bare økonomisk.

Situasjonen har heller ikke blitt noe enklere med den store tilstrømningen av flyktninger fra krigsherjede Ukraina. De har også blitt med i konkurransen om de gunstige leieboligene på privatmarkedet.

– Vi trenger helt klart flere kommunale boliger vi kan tilby de som ellers ikke får innpass på leiemarkedet, understreker Sørvoll.

– Det er dessuten verdt å merke seg at det å bygge både kommunale utleieboliger og studentboliger kan bidra til å lette prispresset på det private markedet.

portrett av forsker Jardar Sørvoll

Hva med å sette et tak på husleien?

Forskerne argumenterer for at en strengere husleieregulering vil kunne bidra til å bremse prisutviklingen på leiemarkedet. Det vil også kunne gi en mer rettferdig byrdefordeling mellom utleiere og leieboere.

De viser blant annet til den danske ordningen for indeksregulerte boliger, hvor husleien ikke kan øke mer enn maksimalt fire prosent i året.

– En fordel med fast husleietak er at man unngår en uforutsigbar situasjon der husleien plutselig stiger uforholdsmessig mye på kort tid, sier Sørvoll.

Men han ser også store ulemper med en slik regulering, og er derfor skeptisk til å innføre virkemiddelet med det første. 

Et husleietak vil kunne være til skade for husholdninger som forsøker å komme inn på leiemarkedet. For eksempel ved at utleiere setter opp prisen når nye husleieavtaler inngås, eller at de reduserer utleietilbudet sitt fordi de opplever at det ikke lønner seg.

Ifølge Sørvoll kan det likevel være grunn til å diskutere innføringen av en midlertidig begrensning på husleieprisstigningen som et ekstraordinært tiltak hvis leieprisene fortsetter å stige.

– På lang sikt er det uansett bare flere boliger på markedet totalt sett, flere kommunale boliger og en bedre bostøtteordning som vil hjelpe leieboerne med dårligst råd, oppsummerer han.

– Vi er veldig bekymret

Anne-Rita Aandal, organisasjonssekretær i Leieboerforeningen, rapporterer om krisetilstand.

– Vi er veldig bekymret over tendensene vi nå ser. Vi er redde for at enda flere leieboere vil komme til å slite i tiden som kommer.

Hun mener avbøtende tiltak er på overtid, og håper at både statlige og kommunale myndigheter vil lytte til forskerne og umiddelbart styrke bostøtteordningene betraktelig.

– Det gjelder særlig den statlige bostøtten som har et stort forbedringspotensial. Men vi mener også at den kommunale bostøtten i Oslo, som midlertidig har økt til 25 prosent, må beholdes på dagens nivå og ikke settes ned igjen. 

Aandal mener også at det bør bygges flere kommunale utleieboliger.

– Det er helt uforståelig for oss i Leieboerforeningen at regjeringen enda en gang har foreslått å fjerne tilskuddet til kommunale utleieboliger i neste års statsbudsjett. Med tanke på den store flyktningstrømmen som ikke akkurat ser ut til å ta slutt med det første, er det enda vanskeligere å forstå.

Hun mener det er et stort behov for en human leiesektor, hvor det er mulig å bo lenge og godt, til en rimelig pris.

– Vi trenger rimelige offentlige utleieboliger med langsiktige boforhold, og vi har behov for ikke-kommersielle utleieboliger. Ingenting av dette har vi i dag, i alle fall ikke i en grad som monner.

Staten burde legge til rette for at det skal kunne bygges ikke-kommersielle utleieboliger til de som trenger det, for eksempel gjennom gunstige lån og tilskudd fra Husbanken, mener hun.

Styrking av bostøtten i budsjettforlik

Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV som ble annonsert i desember 2023, førte til en viss styrking av bostøtten og en økning på 5 milliarder i Husbankens lånerammer. Tilskuddet til utleieboliger er ikke en del av budsjettforliket.

– Budsjettforliket vil komme vanskeligstilte på boligmarkedet til gode, men det endrer ikke på hovedbudskapet i notatet vårt, avslutter Sørvoll.

Kilde

Botrygghet på leiemarkedet i dyrtida. En diskusjon av virkemidler som kan redusere boutgiftsbelastningen til leieboere med lave inntekter (oda.oslomet.no)
 

Om leieboligmarkedet i Norge

Leieprisene har økt mye de siste par årene. Fra 2. kvartal 2022 til utgangen av 1. kvartal 2023 steg for eksempel leieprisene litt over 10 prosent, ifølge Norges Eiendom. I Oslo steg prisene med nesten 12 prosent i samme periode.

Husleien i Norge har økt mer enn reallønningene de siste årene. Fra 2012 til 2019 økte leieprisene med nesten 16 prosent, mens reallønningene bare steg med 4,26 prosent, ifølge Oslo Economics (2021).

Antallet langtidsleietakere, det vil si personer over 30 år som har bodd i leiebolig i fem år uten opphold, utgjorde 183 000 husholdninger i 2018. Det tilsvarte litt over 8 prosent av befolkningen i Norge. Blant disse var 32 prosent lavinntektshusholdninger målt med det relative fattigdomsmålet EU60, viser Oslo Economics (2021).

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

En eldre dame står og kikker ut av vinduet.
Mange eldre er ikke forberedt på en alderdom i egen bolig

Mange eldre ønsker å bli boende hjemme så lenge som mulig, men en ny studie avdekker at det fortsatt er mange som bor i lite egnete boliger.

Mann kikker på varer i butikken.
SIFOs måling av økonomisk trygghet: – Det er ikke over ennå

Dyrtiden er ikke over, og forskerne er bekymret for de som har minst.

Tre barn ved et bord, ser slitne ut
– Noen føler så mye skam at de ikke ønsker å ta med venner hjem

Trange boforhold kan få store konsekvenser for barn og unge.

Gul fasade på et eldre boligbygg med mange leiligheter og parabolantenner på balkongene.
– På tide å reformere den kommunale boligsektoren i Oslo

– Det er mange dilemmaer og utfordringer knyttet til den kommunale boligsektoren.

Publisert: 11.12.2023
Sist oppdatert: 11.12.2023
Tekst: Christine Gulbrandsen
Foto: Colourbox.com og StudioVest/OsloMet