– Bedre på bygda under pandemien

Professor Amy Østertun Geirdal er en av flere forskere som har undersøkt om livsendringer som følge av covid-19-ubruddet kan ha påvirket befolkningens helse og livskvalitet. I studien er det innhentet data fra både Norge, USA, England og Australia.

Best på bygda

Dataene i undersøkelsen tyder også på at man både i Norge og i de andre landene har hatt det bedre utenfor store byer. 

– Det er bedre livskvalitet og mindre rapportert emosjonelt stress blant de som bor på bygda. Smittetrykket har vært størst i de store byene og inngrep og innstramminger har vært mer merkbare der. Man tar hensyn til smitten i rurale strøk, men det har ikke vært strammet inn på samme måte, forteller hun.

Unntakene har vært i starten av pandemien og i senere tid.

– Innledningsvis under pandemien og i den senere tid har det har vært nasjonale tiltak, også i rurale strøk, sier Østertun Geirdal. 

Mye psykisk stress

I undersøkelsen har det vært samlet inn data fra informanter i april og november 2020. Svarene fra april og november viser de samme tendensene. 

– I det norske utvalget svarer cirka halvparten både i april og november at de har emosjonelt stress, sier Østertun Geirdal.

Normalt ville dette vært langt lavere. 

– I ordinære tider har til sammenligning cirka 20 prosent av befolkningen i vestlige land, også hos de fire som er inkludert i studien, psykisk uhelse eller emosjonelt stress i løpet av et år, forteller Østertun Geirdal.

Professor Amy Østertun Geirdal tror ikke like mange vil rapportere om emosjonelt stress når pandemien er over. Foto: Pål Arne Kvalnes

– Det meldes for eksempel om depresjon og angst som kan medføre behov for hjelp, sier hun. 

Andelen som melder om psykisk stress i USA og England er opp under 75 prosent for både april og november 2020. 

– Det emosjonelle stresset har holdt seg stabilt høyt fra april til november. Men vi tror ikke at dette er noe permanent, eller at alle disse har behov for profesjonell hjelp, men heller er et uttrykk for situasjonen vi er i nå og at sosial distanse har en betydningsfull påvirkning på mental helse, sier Østertun Geirdal. 

Verst for de unge

– Alder har betydning for opplevd psykisk helse, og det synes som høyere alder er en buffer mot høyt emosjonelt stress, dårligere livskvalitet og også ensomhet. De unge rapporterer om høyere emosjonelt stress enn voksne i befolkningen. Dette ser vi også i andre covid-undersøkelser, sier Østertun Geirdal.

Østertun Geirdal tror det å være ung handler om å se fremover, og derfor ser vi en forskjell fra yngre til eldre. 

– Det kan være å glede seg til 20-årsdagen sin, studier, møte medstudenter og lærere, kollokvier, møte venner i sosiale sammenhenger og, reiser. Unge lever livet sitt gjennom og sammen med andre på en annen måte enn hva voksne og eldre gjør, og det kan være en forklaring på forskjellene, sier hun. I den nåværende situasjonen blir både dagligliv og fremtid satt på vent. 

Bedre for de eldre

De eldre rapporterer best psykisk helse i undersøkelsen.

– Kanskje kan dette ses i lys i at de gjennom livserfaring vet at vanskelige hendelser har en ende, at de har andre verktøy og mestringsstrategier. Det kan ha med at de står først i vaksinekøen og dermed fortere kan komme tilbake til normalt liv. Men livserfaring er en buffer mot opplevelse av tomhet og mangel på mening, selv om en har færre mennesker rundt seg, sier Østertun Geirdal.

Men de eldre melder også om ensomhet. 

– Man skal ikke underkjenne at eldre føler seg ensomme. Studier før pandemien har vist at alder er assosiert med ensomhet, samtidig som det er kjent at sosial støtte, uavhengig av antall kontakter er av betydning for den mentale helsen hos eldre, sier hun. 

Hjelper å være i arbeid og i et forhold

– Å være i arbeid er en buffer mot psykisk stress. Dette så vi både i april og november. 

Dette gjelder også arbeid fra hjemmekontor.

– Vi har møter på Zoom og Teams, men vi relaterer til hverandre og snakker sammen, selv om det ikke blir det samme som å møtes fysisk, sier Østertun Geirdal.

Studien viser også at å bo sammen med ektefelle eller partner er av betydning for den opplevde psykisk helsen, livskvalitet og ensomhet.

– De som har barn har bedre psykisk helse enn de som ikke har barn. Hvorvidt barnefamilier strever mer enn familier med større barn undersøkes videre, sier hun. 

Tillit til myndighetene avgjørende

Undersøkelsen går på tvers av landegrenser og det kommer tydelig frem at vi har det bedre i Norge enn USA og England. 

– At vi har det bedre i Norge tror vi har en sammenheng med at vi har tillit til myndighetene. Nordmenn har gjennomgående høy tillit til helsemyndigheter og politikere, sier Østertun Geirdal. 

Forskerkollegaene i USA rapporterer om det motsatte.

– Det er lavere tillit til politikerne og helseautoriteter, sier hun. 

Og i Norge trenger vi ikke bekymre oss for å ha råd til helsetjenester og behandling.

– Selv om noen vil si det har gått veldig tregt i NAV-systemet så får jo folk sykepenger, og penger dersom de er permittert. NAV opprettholder levestandard, selv om man er utenfor det hverdagslige og vanlige. Og slik er det ikke nødvendigvis i spesielt England og USA. Australia har noe av det samme systemet som oss, sier Østertun Geirdal.

Bedre mot gjenåpningen? 

–    Mer forskning vil kunne gi kunnskap om og hvor lang tid det kan ta før vi ser "normale tilstander" med hensyn til psykisk stress, ikke minst relatert til informasjon om vaksinering og hvem som har blitt vaksinert i et tverrnasjonalt perspektiv. 

Forskerne planlegger en slik utvidelse av studien i løpet av høsten 2021. 

Referanser

• Mental health, quality of life, wellbeing, loneliness and use of social media in a time of social distancing during the COVID-19 outbreak. A cross-country comparative study (tandfonline.com).
• Employment Uncertainty and Mental Health During the COVID-19 Pandemic Initial Social Distancing Implementation: a Cross-national Study (springer.com).
• Loneliness and Its Associated Factors Nine Months after the COVID-19 Outbreak: A Cross-National Study (mdpi.com).