På oppdrag fra Husbanken har forskere fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA og By- og regionforskningsinstituttet NIBR kartlagt hva som kjennetegner gode og trygge boliger for eldre, og hvilke eventuelle barrierer som hindrer utbyggere fra å bygge slike boliger.
Demografien er i utvikling
Den demografiske utviklingen i Norge går mot en stadig økende befolkningsaldring. Dette er ventet å skape høyt press på helse- og omsorgstjenestene i årene framover. Regjeringen lanserte i 2023 Bo trygt hjemme-reformen, som skal bidra til at flere eldre kan bo i egen bolig, lengst mulig.
– Kommuner i Norge befinner seg i en omstillingsprosess, sier forsker Katharina Herlofson. – Omsorgsboliger har vært en viktig del av tjenestetilbudet for eldre i kommunene. Men fremover må sannsynligvis flere ta grep om egen boligsituasjon.
Mange kommuner ønsker å utsette behovet for helse- og omsorgstjenester ved å gjøre flere eldre ansvarlige og bevisste sin egen bosituasjon. Forskerne ser et økende fokus på å finne gode løsninger for å hjelpe eldre å bo trygt hjemme lenger.
– Det vokser frem en forståelse for at den demografiske utviklingen kan tvinge frem nye måter å håndtere helse- og omsorgstjenester for eldre, sier Herlofson.
Omsorgsboliger har vært en viktig del av tjenestetilbudet for eldre i kommunene. Men fremover må sannsynligvis flere ta grep om egen boligsituasjon.– OsloMet-forsker Katharina Herlofson
Sosiale boligformer kan være en løsning
Et viktig mål i Bo trygt hjemme-reformen er å bedre tilgangen til egnete boliger for eldre. Sosiale boformer trekkes spesielt fram. Dette er leiligheter som har som gir tilgang til felleslokaler og fellesfunksjoner, og på den måten legger til rette for større grad av nabofellesskap. Denne typen boligløsninger antas å bidra til økt sosial deltakelse, livskvalitet og trygghet.
– Gode boliger for eldre handler ikke bare om tilrettelegging for alderdom og funksjonsnedsettelser, men også om eldres opplevelse av trygghet og tilhørighet, sier Herlofson. – Ikke minst er det viktig at boligene har et godt bo- og nærmiljø med muligheter for sosialt samvær og felles aktiviteter.
Tidligere forskning kan tyde på at sosiale boformer kan styrke mulighetene for at flere kan bli boende hjemme lenger.
– Eldre beboere i sosiale boformer rapporterer stort sett om bedret livskvalitet og økt sosial deltakelse, men det er uklart om dette skyldes selve boformen eller om det handler mer om personlighetstrekk ved beboere som velger slike boformer, sier Herlofson.
Det er dessuten stor variasjon i hvor sosiale disse boformene faktisk er i praksis. – Det hjelper lite med fellesarealer dersom beboerne ikke treffes der, påpeker Herlofson. Felles aktiviteter virker derfor å være viktigere for det sosiale fellesskapet.
Høye kostnader er en barriere for utbyggere
Utbyggere som er intervjuet i studien mener at etterspørselen etter aldersvennlige leiligheter er der, og de mener selv at de har kompetanse til å bygge slike boliger. Men den økonomiske risikoen står ofte i veien for å starte opp slike prosjekter.
– Tilrettelegging av boliger, fellesløsninger og eventuell service rettet mot eldre koster mye. Noen utbyggere er avhengige av delvis offentlig finansiering for å holde kostnadene nede for potensielle kjøpere. sier forsker Mari Mamre.
Noen utbyggere velger å dimensjonere ned størrelsen per boenhet, og heller å bygge inn fellesløsninger, som sosiale fellesrom. Noen alderstilpassede leiligheter inkluderer også fellestjenester, som serviceverter. Slike tjenester er kostbare, og utbyggere opplever at beboere som ikke bruker tjenestene, heller ikke er spesielt villige til å betale ekstra for slike tilbud. Forskerne spør seg om det er klokt å flytte den økonomiske risikoen for utvikling av eldreomsorgen til utbyggerne.
– Kommunene kan spare betydelige beløp som ellers ville blitt brukt på offentlige helsetjenester som sykehjemsplasser og omsorgstilbud, dersom flere eldre får tilgang til bedre tilrettelagte boliger i det private markedet. Dette skaper et godt utgangspunkt for en vinn-vinn situasjon, hvor både utbyggere og kommuner kan dra nytte av samarbeid. Samtidig etterspør mange utbyggere flere virkemidler og økt støtte for å kunne bygge flere aldersvennlige boliger for det private markedet, sier Mamre.
Tilrettelegging av boliger, fellesløsninger og eventuell service rettet mot eldre koster mye. Noen utbyggere er avhengige av delvis offentlig finansiering for å holde kostnadene nede for potensielle kjøpere– Mari Mamre
Lettere å flytte i kommuner som har hatt høy prisvekst
Hvor du bor, kan ha mye å si for mobiliteten på boligmarkedet. Markedsprisene for nye aldersvennlige leiligheter er ganske like over hele landet, mens prisveksten i boligmarkedet for øvrig har vært veldig ulik i forskjellige deler av landet. Det har skapt regionale skjevheter, som får konsekvenser for mulighetene for å flytte til aldersvennlige boliger.
På landsbasis flyttet rundt 10 prosent av eldre mellom 65 og 74 år fra hus til leilighet mellom 2015 og utgangen av 2023. Andelen var høyest i Oslo med 14 prosent og lavest i Møre og Romsdal med 6 prosent.
– Variasjonen i mobiliteten i ulike deler av landet er altså stor, sier Herlofson. – Siden nye leiligheter som oftest er dyrere i pris enn husene de selger, så vil det for mange eldre bli et tapsprosjekt å flytte. Dermed er sjansene store, særlig på mindre steder, for at de lar være og heller blir boende i en bolig som ikke er spesielt godt egnet for alderdommen.
Referanse
Herlofson, Katharina; Mamre, Mari O.; Nordahl, Berit Irene; Zeiner, Hilde Hatleskog (2025). Gode boliger for eldre – erfaringer og utfordringer(oda.oslomet.no) Kort oppsummert;2/2025
