Halvparten av eldre i Norge trenger hjelp for å betale en regning

På få år har Norge blitt et gjennomdigitalisert samfunn, og for snart ett år siden la Regjeringen fram en ny nasjonal digitaliseringsstrategi: Målet er at Norge skal bli det mest digitaliserte landet i verden innen 2030.

Men ifølge en ny studie er det ikke alle som henger med på utviklingen.

– Digital hjelp har blitt den vanligste hjelpen middelaldrende og eldre barn gir sine foreldre. Dette handler om helt grunnleggende tjenester som å betale en regning i nettbanken eller utføre helsetjenester på HelseNorge, sier Heidi Gautun, forsker på Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

Kun et fåtall eldre klarer seg selv

Fordi det er vanskelig å gjennomføre spørreundersøkelser blant de eldste i befolkningen, er det barna deres som har blitt spurt: nesten 3900 kvinner og menn mellom 45 og 67 år. Nær 3.400 hadde mødre i live, og vel 2100 hadde fedre.

Ifølge svarene er det kun 15 prosent av mødrene og 34 prosent av fedrene som er helt selvhjulpne i bruken av digital teknologi, for eksempel å håndtere smarttelefon, nettbank og innhente digital informasjon fra det offentlige.

Til sammen 41 prosent av mødrene og 26 prosent av fedrene trenger mye eller svært mye hjelp. Særlig gjelder dette de aller eldste og de som har dårlig råd.

De uten familie kan falle helt igjennom

– Å ha noen som kan hjelpe med digitale oppgaver, ser ut til å være en forutsetning for at mange eldre ikke lever i et utenforskap i dagens samfunn, sier Gautun.

Mødrene får mest hjelp. Her svarer to av ti respondenter at de selv jevnlig hjelper sine mødre med å betale regninger, bruke HelseNorge eller sjekke og levere skattemeldingen. I tillegg oppgir i underkant av tre av ti at annen familie hjelper.

Gautun spør hva som skjer med dem som ikke har familie til å hjelpe seg. Hun spør også om tjenestene er godt nok tilrettelagt for at pårørende skal kunne hjelpe.

– HelseNorge, Skatteetaten og NAV tilbyr løsninger gjennom fullmakter, men prosess og omfang av tilgang varierer. Dessuten kreves det, for å bistå andre, ofte at både pårørende og personen som hjelper har gyldig elektronisk ID, sier hun.

Hvis den eldre ikke har BankID, kan pårørende kontakte etatene for å få råd om hvor man kan laste ned papirskjema for å få tilgang, men hvor kjent prosessen er og hvor godt det fungerer, vet hun ikke.

Å ha noen som kan hjelpe med digitale oppgaver, ser ut til å være en forutsetning for at mange eldre ikke lever i et utenforskap i dagens samfunn. – forskar Heidi Gautun

Hvordan håndterer eldre i Norge ny teknologi?

Nær 3900 kvinner og menn mellom 45 og 67 år svarte på spørsmål om foreldrene sine:

Kun 15 prosent av mødrene og 34 prosent av fedrene ble oppgitt ikke å trenge hjelp til å bruke ny teknologi.
Syv av ti hadde hjulpet minst en av foreldrene med teknologi det siste halvåret.
Ca. halvparten av mødrene og nesten fire av ti av fedrene trengte hjelp for å betale regninger i nettbank.
Nesten seks av ti mødre og fire av ti fedre klarte ikke å innhente informasjon og utføre oppgaver på HelseNorge uten hjelp.
Seks av ti mødre og nesten fire av ti fedre trengte hjelp med å sjekke og sende inn skattemeldingen på skatteetaten.no.

Alternativene er ikke på plass

Ifølge Handlingsplan for inkludering i et digitalt samfunn, som gjelder fra 2023 til 2026, er det et mål at alle innbyggere i Norge skal sikres likeverdige offentlige tjenester. Styresmaktene har ansvar for å sikre at de som ikke bruker digitale tjenester, har et alternativ: for eksempel at de kan få tilgang til tjenester via brev, telefon eller fysiske møter.

Ifølge Gautun er ikke slike alternativer på plass i dag.

– Man må for eksempel på nett både for å finne både postadresser og telefonnumre, samtidig som tilbudet av fysiske oppmøtesteder er kraftig redusert.

Særlig utsatt for å falle utenfor er eldre med demens eller omfattende funksjonstap. I studien hadde tre av ti mødre og vel to av ti fedre kognitiv svekkelse eller demens. De fleste bodde hjemme.

– Det sier seg selv at det blir vanskeligere å mestre digitale oppgaver når hukommelsen og konsentrasjonen svikter, sier Gautun.

I 2025 er antall demente i Norge over 115.000, ifølge Nasjonalt senter for aldring og helse. Framskrivninger tyder på at tallet vil være doblet om 25 år.

Ønsker vi å bli verdensmestre?

Målet om å gjøre Norge til det mest digitaliserte landet i verden innen 2030, er ifølge Gautun et mål vi burde reflektere mer over.

– Hvorfor har vi dette målet, og ønsker vi det egentlig? Er verdens mest digitaliserte land verdens mest velfungerende samfunn? Selv de mest hverdagslige gjøremål, som å kjøpe en bussbillett, blir vanskelige å gjennomføre hvis du ikke mestrer det digitale, sier Gautun.

Hun mener at utviklingen går så fort at selv de som har tilegnet seg digital kompetanse, kan få problemer med å henge med.

– Kanskje vi burde stoppe opp litt og spørre oss: Er det noe vi bør la være å digitalisere?